Mist ikke motet

PRØVELSER / GUDS KJÆRLIGHET / LIVET

Mist ikke motet

Spørsmålet om hvorfor ting skjer og hvorfor livet utvikler seg som det gjør, er ikke alltid lett å besvare. Mange ender opp i fortvilelse, sorg, sinne og oppgitthet...

Følgende avsnitt er hentet fra andaktsboken Lys fra det høye , og kan gi opp-muntring, innsikt og trøst.

Prøvelser på livets vei

“Forakt ikke Herrens tukt, min sønn, mist ikke motet når Han refser. For Herren refser den Han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.” (Ord. 3, 11.12).

Gud setter mennesker i vanskelige omstendigheter for å se om de vil sette sin lit til en makt utenfor og over dem selv. Han ser ikke slik vi ser. Ofte må Han bryte menneskelige forbindelser og forandre det vi har planlagt, og som virker fullkomment i våre øyne. Det vi tror er til beste for oss, åndelig og timelig, kan være helt i uoverensstem-melse med den erfaring vi trenger for å bli Kristi etterfølgere. Vår oppfat-ning av oss selv kan være helt feil-aktig.

Det finnes prøvelser langs hele veien fra jorden til himmelen. Det er derfor veien til himmelen blir kalt den trange vei. Karakteren må bli satt på prøve, ellers ville det være mange falske kristne som ville gi skinn av å ha en kristen erfaring på tross av deres til-bøyeligheter, deres ønske om å få sin egen vilje, deres stolthet og ærgjerrig-het. Når Herren tillater at harde prø-velser kommer over dem, viser deres mangel på ekte kristen tro, på Kristi ydmykhet og mildhet, at de trenger å erfare Den Hellige Ånds verk.

Kristi bud: “Den som vil følge etter Meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg” (Luk. 9, 23), er prøvesteinen som viser om vår erfaring er noe verd. Når et menneskes tilbøyeligheter eller ær-gjerrige håp blir krysset, blir det klart hvilken ånd som råder i dets liv. ...

Kristus innbyr alle til å bære Hans åk og lære Hans mildhet og ydmykhet. Han vet at dette er helt nødvendig. Men ingen kan bære underkastelsens og lydighetens åk dersom de ikke daglig lærer i Kristi skole. ...

Den sanne kristne holder sine øyne festet på Ham som gransker hjertet og prøver nyrene, som vil ha sannhet i menneskets indre. Hans stadige bønn er: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evig-hetens vei.” (Sal. 139, 23-24).

Foredlingsprosessen

“Mine kjære! Vær ikke forundretover den ildprøve dere må igjen-nom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når Han åpen-barer seg i sin herlighet.” (1. Pet. 4, 12-13).

Gud sender ikke prøvelser over sine barn uten at Han har en hensikt. Han leder dem aldri på annen måte enn de ville velge å bli ledet om de kjente enden fra begynnelsen, og kunne se den herlige hensikt de er med på å oppfylle som samarbeidere med Ham. Han oppdrar dem til ydmykhet. Gjen-nom prøver og motgang søker Han å åpenbare deres svakhet og få dem til å holde seg nær til Ham. ...

De kristne er Kristi edelstener. De skal skinne klart for Ham og spre lyset fra Hans tiltrekkende karakter. Den glans de utstråler avhenger av i hvilken grad Gud får lov til å forfine dem. De kan velge å bli smykket av Gud eller forbli slik de er. Men alle som blir kjent verdige til en plass i Her-rens tempel, må underkaste seg denne foredlingsprosess. Uten at de blir slipt til av Herren, kan de ikke reflektere mer lys enn en alminnelig gråstein.

“Du er min, Jeg har kjøpt deg,” sier Kristus til mennesket. Nå er du bare en grov stein, men dersom du vil legge deg i Mine hender, vil Jeg polere deg, og den glans du vil komme til å utstråle, vil ære Mitt navn. Ingen kan rive deg ut av Min hånd. Jeg vil gjøre deg til Min særlige skatt. På min kroningsdag vil du være en juvel i Min gledes krone.

Gud bruker ikke mye tid på vediløst materiale. Bare de dyrebare juveler polerer Han til å passe inn i et palass. Han hogger bort alle skarpe kanter. Denne prosessen er hard og prøvende og sårer menneskelig stolthet. Kristus hogger dypt inn i den erfaring som mennesker i selvtilstrekkelighet har sett på som fullstendig, og renser selv-opphøyelse ut av karakteren. Han fjerner det som er overflødig og over-fladisk og legger steinen på polerings-hjulet. Han trykker den ned slik at alle ujevnheter kan bli slitt bort. Når så Mesteren holder juvelen opp mot lyset, ser Han i den en gjenspeiling av seg selv. Den er verdig en plass i Hans smykkeskrin. Det er en velsignet er-faring, uansett hvor hard den måtte være, som gir steinen ny verdi.

Vi unngår ikke sorgen

“Derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mis-handlet, er i nød, forfølgelse og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.” (2. Kor. 12, 10).

Kristendommen lover ikke å frita oss for sorg. “Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.” (Apg. 14, 22). Vi behøver tro, sterk tillitsfull tro, som stoler på at Gud ikke vil prøve sine barn mer enn de kan tåle. I brevet til hebreerne beskriver Paulus hva en slik tro kan utrette. Han forteller om dem som har bevart en urokket tillit til Gud ansikt til ansikt med for-følgelse og død, og sier:

“Ved sin tro vant de over konge-riker, håndhevet retten, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokte voldsom ild, slapp unna sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. Kvinner fikk sine døde tilbake idet de stod opp. Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller villefå del i den oppstandelse som er bedre. Andre måtte tåle spott og pis-keslag, ja, tilmed lenker og fengsel. Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart.” (Hebr. 11, 33-37).

I denne verden ble disse troshelter ikke funnet verdige til å leve, men i himmelen er de kjent som Guds barn, verdige til den høyeste ære. “De skal følge Meg i hvite klær, for de er verdige til det.” (Åp. 3, 4). I himmel-ens saler venter det dem en evig her-lighet.

“Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på Ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.” (Hebr. 12, 1-2).

“De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det syn-lige tar slutt, men det usynlige er evig.” (2. Kor. 4, 17-18).

Styrke for dagen

“Denne tredjedel vil jeg føre gjen-nom ild, jeg renser den, som en renser sølv, og prøver den, som en prøver gull. De skal påkalle Mitt navn, og Jeg vil bønnhøre dem og si: “De er Mitt folk”, og de skal svare: “Herren er vår Gud.”” (Sak. 13, 9).

Gjennom prøvelser finner Herren ut hvor sterke Hans barn er. Er deres hengivenhet ren og sterk? Er samvit-tigheten uplettet? Vitner Ånden sam-men med vår ånd og sier at vi er Guds barn? Det er dette Herren bringer på det rene når Han prøver oss. I lidelsens ildovn renser Han oss for alt slagg. Han sender oss ikke prøvelser for å påføre oss unødig smerte, men for at vi skal vende oss til Ham, for å styrke vår utholdenhet, for å lære oss at der-som vi ikke er opprørske, men setter vår lit til Ham, skal vi få se Hans frelse...

Kristi kjærlighet til sine barn er like sterk som den er øm. Den er sterkere enn døden, for Han døde for oss. Den er mer ekte enn en mors kjærlighet til sitt barn. Hennes kjærlighet kan skrif-te, men Kristi kjærlighet kjenner ingen forandring. “Jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skap-ning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Her-re.” (Rom. 8, 38-39).

I alle prøvelser har vi en stor trøst. Har ikke vår Frelser medlidenhet med oss i vår svakhet? Er Han ikke prøvet i alle ting på samme måte som vi? Og har Han ikke bedt oss komme til Ham med alt det som plager og forvirrer oss? La oss derfor ikke tynges ned av morgendagens byrder. Vi må ha tillit og tro i dag. Men Gud ber oss ikke leve mer enn en dag om gangen. Han som gir oss styrke i dag, vil også gi oss styrke i morgen...

Ingenting sårer oss så hardt som van-troens skarpe piler. Vi bør ikke bekym-re eller beklage oss når prøvene kom-mer. For det er uunngåelig. Når det er stille i vårt indre, blir Guds stemme tydeligere. “Glade ble de da det stil-net.” (Sal. 107, 30). Vi bør huske at de evige armer holder oss oppe. “Vær stille for Herren og vent på Ham.” (Sal. 37, 7). Han leder oss inn i en fredfull nådens havn.

Himmelens rang

“Han kjenner den veien jeg holder meg til; som gull skulle jeg bestå Hans prøve.” (Job 23, 10).

Den kristne som elsker sin himmelske Far, legger kanskje ikke merke til ytre forsyn eller synlige tegn på Guds aner-kjennelse fremfor dem som viser liten eller ingen hengivenhet overfor Gud. Ofte er han hardt plaget, nedtynget, forvirret og stengt inne på alle kanter. Det ser ut som om alt er mot ham...

Josef var dyktig. Hans karakter var preget av sann godhet og målbevisst-het. Likevel ble han talt ille om, forfulgt og behandlet som en forbryter. Men Gud hadde store seire i vente for Josef, selv om det så ut som om han led på grunn av sin rene ferd.

Daniel ble kastet i løvehulen fordi han holdt urokkelig fast ved sine prinsipper og bevarte sin troskap mot Gud. Men han seiret til slutt, og Gud ble forherlig-et ved sin tjener som Han hadde tillatt å bli ydmyket.

Job ble frarøvet alle sine jordiske skat-ter. Han mistet alle sine barn, og hans venner så med vemmelse på ham. Men når tiden var inne til det, viste Gud at Han ikke hadde forlatt sin tjener...

En sann og trofast Stefanus ble steinet til døde av Kristi fiender. Det virket ikke som om Gud styrket sin sak på jorden ved å la onde mennesker trium-fere på denne måten. Men det var denne hendelsen som la grunnsteinen for Paulus’ omvendelse, og ved hans ord ble tusener brakt inn i evangeliets lys.

Johannes var en hengiven mann og dyrebar i Guds øyne, men han ble for-vist til den ensomme øya Pat-mos. Her møtte imidlertid Jesus ham og åpenbarte for ham hendels-er...som strakte seg helt frem til Kristi komme. Johannes fikk innblikk i Guds råd for frem-tiden... Han fikk lov til å se Guds trone og den hvitkledde forløste skare, som hadde gått gjennom den store trengsel, vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.

Dersom du blir kalt til å gå gjennom ildovnen for Jesu skyld, vil Han være ved din side, slik Han var sammen med de tre trofaste i Babylon. Når vi elsker vår Gjenløser, vil vi juble over alle anledninger til å dele Hans ydmykelse og skjensel. Kjærligheten til Herren forskjønner det vi må lide for Hans sak.

Sorgen blir mildnet

“Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.” (2- Kor. 1, 4).

De som har opplevd de største sorger, er ofte de som best kan trøste andre og spre solskinn overalt hvor de fer-des. De er blitt tuktet og mildnet av sine lidelser. De mistet ikke tilliten til Gud da problemene tårnet seg opp, men klynget seg stadig mer til Hans beskyttende kjærlighet.

Slike mennesker er levende bevis på Guds ømme omsorg, Han som gir både mørke og lys og tukter oss til vårt beste. Kristus er verdens lys. Det fin-nes ikke mørke i Ham. Hvilket dyre-bart lys! La oss leve i det lyset! Si adjø til tristhet, klynk og klage. Gled dere i Herren alltid!

Det er selvisk å bruke vår dyrebare tid til å sørge over skuffede forhåp-ninger og gi etter for nytteløs grem-melse, som legger tunge skyer over familiekretsen. Vi bør være glade og tillitsfulle, i det minste for ikke å gjøre dem ulykkelige som er avhengige av oss. ... Det er vår plikt å gjøre det beste ut av alt, og dyrke den vane å se den lyse siden av alle ting. Vi bør la den sky som kaster skygge over oss, seile sin egen gang, mens vi tål-modig venter på at den blå himmel skal komme til syne igjen, og det vel-signede solskinn skal lyse over oss. ... La oss glemme oss selv så mye som mulig og oppelske en tillitsfull holdning. Når vi prøver å lyse opp livet for andre, vil vi ha mindre trang til å klage over vår egen lodd.

De som er bedrøvet kan fatte mot, og de fortvilte kan fornye sitt håp, for vi har en med-følende venn i Jesus. Vi kan øse ut alle våre prøvelser og sorger hos Ham. Når vi er sammen, bør vi ikke tale mørke og vantro eller berette om de sorgtunge kapitler i våre liv. La oss tale om Guds kjærlighet mot oss, slik vi ser den i naturen, på him-melhvelvingen og i forsynets vise led-else.

La oss søke ut de solstråler som har opplyst vår sti, og dvele i takknemlig-het ved minnet om dem. La sinnet feste seg ved Kristi makeløse kjærlig-het. I Ham har vi alltid noe å glede oss over. Det finnes ikke mørke i Ham. Han er livets lys, Han som skiller seg ut blant ti tusen. Alt ved Ham er til-trekkende.

Skyene vil drive bort

“Glede i hjertet gjør ansiktet venn-lig, men hjertesorg gjør sinnet ned-trykt.” (Ord. 15, 13).

Sorger kommer og går. Det er menne-skenes lodd. Vi bør ikke søke å gjøre dem større, men heller dvele ved det som er lyst og hyggelig. Når vinteren legger sitt isdekke over jorden, lar vi ikke vår glede fryse til samen med blomstene og bekkene mens vi stadig sørger over de triste dager og kjølige vinder. Vi prøver tvert imot å forestille oss sommeren som er i vente, med dens varme, lys og skjønnhet. I mel-lomtiden gleder vi oss over alt det sol-skinnet vi får oppleve. Vi finner mye trøst i det, til tross for snøen og kulden, mens vi venter på at naturen igjen skal iføre seg gledens skrud.

Akkurat nå har en sky skjult solens klare stråler for våre øyne, og vi ser bare skyggene. Skulle vi ergre og be-kymre oss på grunn av dette og glem-me alt annet som er lyst og vakkert rundt oss? Nei, vi bør glemme skyen og huske at solen ikke er slokket. Den har bare tilslørt ansiktet for et øyeblikk, og den vil skinne igjen, tilsynelatende enda klarere. Vi vil sette mer pris på den enn om den aldri hadde vært borte.

Gud vil ikke at vi skal leve i fortvilelse og tungsinn og forstørre alle problemer vi møter. På denne måten blir ikke bare vi selv ulykkelige, men vi fordunkler lykken for dem vi ferdes sammen med. Vi bør ikke lete etter, og dvele ved, de mørke skygger i vår erfaring, men heller ha åpne øyne og våkne sanser slik at vi kan verdsette de mange velsignelser vi er omgitt av. Da vil vi bli takknem-lige og lykkelige.

Det er Guds vilje at vi skal være glade og tillits-fulle. Han vil at vi skal åpne oss for himmelens solskinn, at vårt sinn skal bli mildnet av Hans godhet og kjærlighet i vårt eget liv og i naturen rundt oss. De som kommer i kontakt med oss, blir påvirket enten til godt eller ondt av våre ord og gjerninger. Enten sprer våre karakter-trekk en mild duft som gjennomtrenger den moralske atmosfæren rundt oss, eller også forgifter vi den ved tanker, ord og handlinger som har en ødeleg-gende innflytelse.

Jesus lyser opp veien

“Kast alle bekymringer på Ham, for Han har omsorg for dere.” (1. Pet. 5, 7).

Gå ikke til mennesker med dine problemer. Legg dem på Herren. Kan-skje mener du at andre bør vise med-følelse med deg i dine prøvelser, men mange ganger vil du bli skuffet. Jesus skuffer aldri den som kommer til Ham for å få hjelp. Han sier til oss i dag: “Kom til Meg...så vil Jeg gi dere hvile.” (Matt. 11, 28). Han vil gi deg hvile i Ham. Ingen av dem som kom-mer til Ham, går bort uten å få hjelp. Ta dine byrder til Jesus, Han som bærer byrder, og overlat dem til Ham i vissheten om at Han vil bære dem for deg...

Gjør det du kan for å hjelpe deg selv. Det er nødvendig for at Han skal vel-signe oss. Dvel ikke ved det som er tungt i kristenlivet. Tal ikke om dine prøvelser. ... Si ikke et mismodig ord, for slike ord behager Satan. Tal om Kristi godhet og fortell om Hans makt. Det er like lett å tale tillitsfulle og modige ord som å klage...

Når fienden sier at Herren har forlatt deg, skal du svare at du vet at det ikke er tilfelle. For Han har sagt: “Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.” (Hebr. 13, 5). Vis fienden bort. Fortell ham at du ikke vil vanære Gud ved å tvile på Hans kjærlighet.

Det er ikke grenser for den hjelp Frel-seren er villig til å gi oss. Han ber oss om å ta imot Hans nåde, slik at vi kan bli bevart fra synd. Fra Golgatas kors får vi frihet, håp og styrke. La ikke Frelseren bli til skamme ved å tvile på Hans kraft. Stol på Ham hele tiden. Grip fatt i Hans nådes rikdommer og si: “Jeg vil tro. Jeg tror at Jesus døde for Meg.” Veien foran deg kan synes mørk, men Jesus gjør den lys.

Gled deg i Herren. Kristus er lys, og det er ikke noe mørke i Ham. Se mot lyset. Lær deg å tale Herrens pris. Gjør andre lykkelige. Det er vår første plikt. Det vil styrke de beste karaktertrekk. Sett sinnets vinduer vidt åpne mot himmelen, og slipp Kristi rettferdighet inn. Morgen, middag og kveld kan himmelens lys opplyse vårt sinn.

(Utdragene er hen-tet fra andakts-boken Lys fra det høye (16.-19., 21. og 23.-25. sept), av E.G.White, utgitt av Norsk Bokfor-lag, Oslo, 1981.)

Obadja

PRØVELSER / GUDS KJÆRLIGHET / LIVET Mist ikke motet

PRØVELSER / GUDS KJÆRLIGHET / LIVET

Mist ikke motet