MATEN KAN VÆRE DEN BESTE MEDISIN...

INTERVJU / HELSE / LIVSSTIL

MATEN KAN
VÆRE DEN BESTE
MEDISIN...

av Elly Trangerud

For mennesker med livsstilssykdom-mer og kroniske lidelser – som det finnes mange av i vår tid – vil det oftest være naturlig å ty til ulike medikamenter innen skolemedisinen, i håp om at dette vil redusere problemene og høyne livskvaliteten. Slik tenker ikke Kari Janne Tollefsen fra Skjetten. Hun har diagnosen Sjøgrens syndrom, - en sykdom hun har slitt med i mange år. Når man ser Kari Janne, er det umulig å gjette at hun er 57 år og bærer på en kronisk lidelse. Hun er ungdommelig og slank, aktiv og alltid i godt humør. Det at hun mestrer sin sykdom på en så positiv måte, har fått meg til å undres på ”oppskriften”. Under en samtale med denne spreke dama, ba jeg henne si litt om sykdommen sin, og spurte først om hun kunne forklare hva Sjøgrens syndrom egentlig er?

Sjøgrens syndrom ble tidligere regnet for å være en sjelden reumatisk sykdom. Nyere studier har imidlertid vist at den er en av de vanligste reumatiske sykdommene vi har. I Norge er ca. 20.000 personer angrepet av sykdommen. Over 90% av dem reumatologene kjenner til har Sjøgrens syndrom, er kvinner. Kunnska-per omkring sykdommen har også økt betydelig de siste årene. Dette er en kronisk sykdom som forårsaker betennelse i kroppens ytre kjertler, som f.eks. tårekjertlene, spyttkjertlene, svettekjertlene og kjertlene i magesekken. Betennelsen fører ofte til gradvis ødeleggelse av disse kjertlene, noe som igjen fører til nedsatt tåreproduksjon, spyttproduk-sjon, svetting og produksjon av tarmsafter fra kjertlene i magesekken. Dette fører videre til tørre slimhinner som gir en rekke forskjellige plager. Selv om betennelsen sitter i de ytre kjertlene, vil det også kunne oppstå betennelse i leddene og noen ganger i de indre organer. De fleste som har sykdommen har leddplager, og kjenner seg i lange perioder svært tret-te og uopplagte. Sjøgrens syndrom kalles en systemsykdom og tilhører samme gruppe som andre bindevevssykdommer. Disse sykdommene kalles også autoimmune sykdommer.

Sykdommer har en årsak., - hva med Sjøgrens syndrom i så måte? Kan sykdommen være arvelig?

Det forskes mye på Sjøgrens syndrom, men ingen kan ennå med 100% sikkerhet si hva som forårsaker utbrudd av sykdommen. Det man så langt vet, er at sykdommen har en tendens til å bryte ut i familier hvor andre familiemedlemmer har diagnosen fra før, eller hvor en annen reumatisk lidelse er til stede, f.eks. leddgikt. Denne opphopningen i visse familier gjør at man tror at de som får sykdommen er disponert for det, - det ligger altså i genene. I tillegg til å være disponert for sykdommen, må det være ”noe” som må utløse den. Dette ”noe” kan f.eks. være et virus. Et slikt mistenkt virus (EB-virus) gir den såkalte ”kys-sesyken”, men andre vanlige virus er også mistenkte.

Hvordan har sykdommen forandret livet ditt,- kan du si litt om det?

Jeg har kun hatt diagnosen Sjø-grens syndrom i 2 ½ år, men jeg har nok hatt sykdommen siden 1979. Jeg ble den gang innlagt på SiA (sentralsykehuset i Akershus) for en virus, og jeg var svært syk. Etter den tid fikk jeg mange diffuse plager. Jeg gikk til årlig kontroll på sykehuset, da mange av mine blodprøver var positive innen gruppen for bindevevssykdommer. Tross mange plager var jeg på den tiden ganske aktiv. I de siste årene har jeg imidlertid gradvis måttet tappe ned på arbeidsaktiviteten og har nå kun 21 % stilling. Overgangsalderen er nok også en medvirkende årsak til at kreftene mine er blitt såpass redusert. Heldigvis kan jeg ha lange perioder hvor jeg kjenner meg ganske fin. Jeg har mange interesser og kjeder meg aldri, og jeg ser på hver dag som en sjelden gave.

Hvilken betydning har skolemedisinen hatt for deg i forbindelse med behandling av sykdommen?

Jeg har aldri brukt skolemedisin, - bortsett fra reseptfrie øyendråper som har vært en nødvendighet for tørre øyne. Jeg har fått tilbud om cortison og malariamedisin, men har heldigvis takket nei til dette. Professor Hans Jacob Haga ved Rikshospitalet, som har spesialisert seg på bindevevssykdommer, tilbyr sjelden disse medisinene, da de har store bivirkninger.

Du bruker ikke medisiner mot sykdommen, sier du. Hva er det da som gjør at du kan holde deg i såpass god form?

Mat, homøopati og akupunktur er min medisin. Noen matvarer forårsaker økning av betennelsen, og disse unngår jeg. Dette er produkter som inneholder store mengder aktive bioaminer som f.eks. svinekjøtt, rødvin, røkt kjøtt, sukker og kakao. Melkeprodukter er heller ikke bra. Noen såkalte sunne matvarer må jeg også være forsiktig med, - det er bl.a. appelsiner, mandariner, tomater, rød paprika og jordbær. Da jeg etter hvert også har utviklet matintoleranse mot bananer, mais, kokte gulrøtter og gluten, lever jeg nå mer på en ”middelhavsdiett”. Jeg spiser grønne salater, rå grønsaker, kokte erter, bønner og broccoli. Mandler, valnøtter, linfrø, solsikkekjerner, blåbær, noe frukt og glu-tenfritt brød er også en vik-tig del av kostholdet mitt. I moderate men-gder kan jeg også innta fisk (helst tunfisk eller kveite), kyllingfilet og elgkjøtt. De matvarene jeg her har nevnt, kjenner jeg er bra for meg.

Du har erfart at maten som inntas er med på å regulere helsetilstanden din. Hvilke tanker gjør du deg i forbindelse med de mange i vårt samfunn som sliter med livsstilssyk-dommer?

Jeg er overbevist om at mange kunne ha hatt en bedre helse dersom de hadde vært mer bevisst på hva de spiste, - særlig de som har fått diabetes II, hjerte- og karsyk-dommer og visse typer kreft Det er dessverre mange som ikke vet så mye om kosthold, og de forbinder ikke sine plager med det de spis-er.De tenker ikke på at maten var renere og magrere før i tiden. Min mor, som er 96 år, har fortalt at hun ikke kan huske at noen var tyk-ke før i tiden. Kanskje hadde det noe å gjøre med at folk den gang – i tillegg til et magert kosthold - også hadde hardt fysisk arbeid i motsetning til dagens mer fysisk lette og stillesittende arbeid. Den gang jobbet folk hardt og spiste vel bare for å leve og ikke omvendt...

Det er dessverre blitt slik som Kari Janne avslutningsvis sier, - mange i dag lever for å spise. Hva de spiser er ikke så viktig, bare det smaker godt! Å koble sykdom til mat og drikke er for mange helt utenkelig. Den som våger å komme med en slik ”kobling” blir ofte sett på som en ”dommedags-profet”. Nei, da er det mye bedre å lide litt og være i dårlig form enn å måtte ofre noe som gir en kortvarig smaksnytelse. Ved å gjøre slike bevisste valg, må man også ta konsekvensene. Ved å gjøre som Kari Janne – å lytte til hva kroppen selv sier og ta konsekvensene av dette - kan man, som henne, erfare at maten kan være den beste medisin.

Obadja