Obadja.no

ILLUSTRASJON / BEKJENNELSE / LIVSSTIL

TREET OG FRUKTEN

En illustrasjon:

En bonde eide en stor, solfylt hage. I den hadde han plantet en rekke epletrær. Han hadde stelt med dem i flere år, og gledet seg hver høst over frukten fra dem.

En vakker høstkveld spaserte han nedover mellom radene av epletrær. Han smilte når han hørte bladene rasle i kveldsbrisen og så hvordan de røde eplene glinset i sollyset.

«Så flotte dere er,» sa han til trærne.

«Takk, kjære bonde,» svarte et tre.

«Synes du virkelig det?» kom det lykkelig fra et annet.

«Ja.» Bonden nikket. «Dere har en aldeles nydelig frukt.»

«Det er fordi du har stelt så godt med oss, kjære bonde,» sa det første treet.

«Ja, du skal ha all ære, bonde,» sa et annet tre.

Bonden plukket med seg et eple idet han gikk videre. Han smakte på det.

«Ja, det var et godt eple,» sa han til seg selv. «Her får jeg sannelig lønn for strevet.»

Da han nærmet seg utkanten av hagen, stanset han brått.

«I all verden...» mumlet han. «Hvordan kan dette ha seg?»

Han stirret med sorg i blikket på et tre som stod midt iblant alle de andre. Stammen hadde begynt å slå sprekker, og grenene bar hverken epler eller blader. I den lave kveldssolen kastet treet en bedrøvelig skygge utover resten av hagen.

«Hei, kjære bonde,» kom det muntert fra treet. «Her har du meg!»

«Si meg, kjære venn,» sa bonden bedrøvet, «hvordan kan det ha seg at grenene dine er bare og stammen din slår sprekker?»

«Grenene mine bare?» spurte treet forundret. «Jeg står da her i beste velgående!»

«Jeg skjønner ikke dette...,» fortsatte bonden. «Du har jo en god plass i hagen. Nok solskinn har du fått, og nok vann... Jeg har da stelt likedan med deg som med alle de andre, og alltid sørget for at du har hatt god nok jord... Men likevel er du uten epler...»

«Epler? Hva skal jeg med det?» Treet smilte. «Det viktigste er da at jeg er et epletre!»

«Men du er jo død,» sa bonden. «Til tross for alt jeg har gjort for deg har du ikke tatt til deg noe av næringen... Man kunne tro du ikke hadde fått noe stell... Men jeg har jo gjort alt jeg kan for deg... Og likevel, ingen frukt...»

«Ikke tenk på det, kjære bonde,» sa treet muntert. «Alle vet at jeg tilhører din eplehage. Spiller det da noen rolle om jeg bærer frukt eller ei?»

Bonden ristet forsiktig på hodet og senket blikket.

«Jeg kan ikke la deg stå her og utarme jorden,» sa han sørgmodig. «Røttene dine ødelegger for de trærne som står rundt deg, og du gir et trist bilde av eplehagen til alle som ser den.»

«Hva mener du?» spurte treet forskrekket. «Jeg er jo et epletre!»

«Hvordan kan man vite det? Du bærer jo ikke frukt.» Bonden myste igjen på de nakne grenene. «Jeg er nødt til å skifte deg ut. Et annet tre vil få din plass...»

«Men,» protesterte treet. «Jeg er jo et epletre! Alle kan jo høre at jeg sier det! Jeg er et epletre!»

Bonden snudde seg. Med senket hode gikk han oppover mot gården. Bak seg kunne han høre treet rope: «Jeg er jo et epletre! Hører du det ikke? Jeg er et epletre! Et epletre! Jeg er et epletre!»

Han hentet spade, øks og traktor, og fikk rykket treet opp med rot. Eplehagen ble mye trivligere da det ble fjernet. Ingen skjemmende, visne grener, bare rader av grønne trær med store, røde epler.

Det døde treet kastet han bak låven. Der ble det liggende til det en gang på senhøsten ble brent opp sammen med annet skrot og hageavfall.

«...Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre», skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?» Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet.»» (Matt. 7,18-20).

«I dette blir Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt.» (Joh. 15,8).