Protein - hvor mye trenger vi

PROTEIN

Hvor mye trenger vi?

Av H.M.Trangerud

Mesteparten av menneskekroppen består av vann (ca. 60-70 % av kroppsvekten til en voksen person). På andre plass kommer proteiner, som er bygget opp av såkalte aminosyrer. Det finnes 20 ulike aminosyrer, og det er sammensetningen av dem som avgjør hvilket protein vi får. Kroppen inneholder tusenvis av forskjellige proteiner som ivaretar en rekke livsviktige funksjoner. Blant annet er de nødvendige for cellens kjemiske prosesser, for transport av næringsstoffer, for bevegelse (når musklene trekker seg sammen), for immunforsvaret, for danning av fibrer og som hormoner.

De fleste av aminosyrene (12 av 20), som må til for å lage proteiner, klarer kroppens celler å lage selv. Resten må cellene tilføres utenfra, og det kan vi få gjennom kostholdet. Dersom en enkelt aminosyre skulle mangle, vil cellen ikke kunne lage det aktuelle proteinet som aminosyren skulle brukes i. Da vil vi heller ikke kunne gjøre bruk av de andre. Protein i kostholdet er derfor en nødvendighet, men spørsmålet er: Hvor mye trenger vi?

Noen setter det daglige behov til å være 20 gram, mens andre hevder at vi trenger 100 gram. I dette gapet finnes også flere alternativer. Faktum er at behovet egentlig ikke er så stort som mange tror. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har anslått kvinners daglige proteinbehov til å være ca. 29 gram, og for menn ca. 37 gram.

Går det an å få i seg for mye protein, og er dette farlig? For det første vil for mye protein bli en belastning for lever og nyrer. For det andre mykner det skjelettet. For mye proteiner er blitt omtalt som «gift for ledd, nerver og hjerne». Det er også med på å forårsake enkelte krefttyper, hjerte- og karsykdommer og seniliteter.

Får vi i oss for mye proteiner, vil blodet bli surt. For å nøytralisere dette, trekkes kalsium ut av beina. Resultatet er beinskjørhet, eller osteoporosis. Dette innebærer at beinmassen blir tynn eller utvasket, og slag eller fall vil letter medføre beinbrudd. I USA fører denne lidelsen til flere årlige dødsfall enn for eksempel brystkreft. Omtrent halvparten av dem som brekker hoften dør av relaterte hodeskader.

Også US Department of Health ved Harward University sier at for mye protein i kosten er hovedårsaken til osteoporosis. Lidelsen er i høy grad en livsstilssykdom. Det er de vestlige land som topper statistikken med flest antall tilfeller av osteoporosis, mens asiatiske land som Hong Kong og Singapor og de mer avsidesliggende delene av Afrika har minst.

Noen vil påstå at sykdommen er genetisk, men undersøkelser har vist at dette er galt. Eskimo-kvinnene har et proteininntak på 300-400 gram og et kalsiuminntak på ca. 2000 mg. Disse kvinnene har høyest antall tilfeller av osteo-porosis i verden. Sammenliknet har afrikanske bantukvinner et mye lavere inntak av kalsium, mellom 250-400 mg, men også et betydelig lavere inntak av proteiner, ca. 50 gram. Her er det knapt noen som har denne sykdommen. Men derm en bantukvinne gikk over til eskimoenes kosthold, ville hennes risiko for sykdommen være nøyaktig den samme som hos eskimo-kvinnene. Dette viser at osteoporosis ikke har noe med arv å gjøre, men med personenes kost-hold.

Dette eksemplet viser også at det høye inntaket av kalsium som eskimokvinnene hadde, ikke forebygget beinskjørhet. Hvorfor? Fordi deres høye proteininntak gjorde at de fikk en negativ kalsiumballanse, det vil si mer gikk ut enn hva som kom inn. Et eksperiment har vist at mennesker med en diett som inneholder mye protein, har en kalsiumballanse på -64 mg per dag (negativ), mens mennesker som spiser lite protein, har en daglig positiv ballanse på 40 mg.

Dette forteller oss mye om den innvirkning meieriprodukter og kjøtt har på vår helse. Skinke, egg, ost osv. er eksempler på produkter som inneholder mye protein. Vi blir gjerne anbefalt å drikke melk for kalkens (kalsiumets) skyld, men melka inneholder mer proteiner enn hva vi kan kalle nyttig. Melk tilfører kanskje kroppen litt kalsium, men den trekker desto mer ut. Gode kalsiumkilder er garbanzobønner, brekkbønner, brokkoli og andre mørke grønnsaker. For eksempel inneholder én kopp brokkoli mye mer kalsium enn én kopp melk, og det tas dessuten opp fire ganger bedre, blant annet fordi brokkoli inneholder lite protein.

Hjelper det å ta kalktilskudd? Ingen forsøk har så langt vist at kalsiumtilskudd erstatter tapt kalk fra beina. Men det man har bevist er at det hjelper med en endret livsstil, ikke bare ernæringsmessig, men også mer mosjon. Kalsiumtilskudd er mer et markedstriks enn noe positivt for kroppen. Det kan dessuten forårsake nyrestein, inneholde giftige partikler eller føre til at mykt vev forkalkes.

På den andre siden er det nesten ikke mulig å utskrive en diett med for lite protein. Det måtte i så fall være å ikke spise noe som helst, eller eventuelt bare frukt. Korn og belgfrukt er gode og sikre proteinkilder. Hvis man er flink til å variere, vil et kosthold basert på planteføde ikke føre til mangelsykdommer. Samtidig vil man bli spart for en rekke lidelser, slik som de livsstilssykdommene vi har omtalt her, og man vil få et styrket immunforsvar, samt mer energi til overs. Det er vel vert et forsøk!

HMT

Kilder: «Mennesket - kroppen og livet», R.Binny & M.Janson m.fl., Tiden, 1977; Asch. og Gyld. Store norske leksikon, b.9; «Let’s Eat: High Protein»

Obadja