Hitlers pave -

"Hitlers pave"

En ny bok gir vind i seglene til debatten om pave Pius XII's forhold til Hitler under andre verdenskrig. Forfatteren av boken "Hitler's Pope" ("Hitlers pave. Den hemmelige historien om Pius XII"), den britiske katolikken John Comwell, var i utgangspunktet overbevist om at pavens tausehet og manglende protest under Holocaust og nazistenes masseutryddelse av jøder, ikke gjorde ham skyldig som sympatisør. Cornwells bok var opprinnelig ment å bli til forsvarfor paven, og jesuittfaderen Peter Gumpel, som i 40 år har ledet arbeidet for å gjøre Pius XII til helgen, gav ham tilgang til Vatikanets arkiver. Utfallet ble noe ganske annet enn de begge hadde ventet. I arkivet fant Cornwell sjokkerende dokumentasjon, som ikke bare viser Pius XII's forbindelse med Hitler, men også hans virksomhet før han ble valgt til pave i mars 1939.

Før første verdenskrig arbeidet Pius, den gang Eugenio Pacelli, for å få en avtale mellom Serbias regjering og Vatikanet som ville sikre økt pavelig innflytelse på Balkan. Denne ble underskrevet den 24.juni 1914, fire dager før mordet på den østerrikske tronfølger Frans Ferdinand (‹‹Skuddene i Sarajevo»), og starten på verdenskrigen. Cornwell er overbevist om at avtalen var en av årsakene til at krigen brøt ut. Etter 1917 ble Pacelli ordinert til biskop, og som Vatikanets beste diplomat, slo han seg ned i München (Tyskland), hvor forøvrig Hitler i 1923 gjorde sitt første forsøk på å ta makten. Hitler ble arrestert, men snart løslatt igjen, og i januar 1933 ble han valgt til kansler. Pacelli hadde lenge arbeidet for å sikre pavekirkens makt i Tyskland, men før Hitler, -som selv var en nidkjær katolikk var det ingen tysk leder som ville gå med på en slik pakt mellom kirke og stat. Avtalen som disse i hemmelighet inngikk, gav katolske prester og skoler store fordeler, mot at det katolske sentrumspartiet ble oppløst, og at katolikkene trakk seg tilbake fra politiske og sosiale aktiviteter som kunne ødelegge for Hitler.

Samme år som Pacelli ble Pave Pius XII (1939), ble Polen invadert av tyskerne. Men hverken dette eller den senere forfølgelse og utryddelse av millioner av jøder, fikk paven til å protestere, enda det klart kan dokumenteres at han kjente til det som foregikk. Cornwell skal også ha funnet annet materiale som vitner om Pius's fiendtlige holdning til jøder, også fra tiden før han inntok pavestolen. Naturlig nok har boken «Hitler's Pope» vakt stor motstand i de høyere katolske kretser. Jesuittfader Gumpel beskylder Cornwell for å være en amatør, og historikeren fader Pierre Blet, som er en av de fire jesuittene som står bak Vatikanets offisielle 12-binds verk om . Pius XII's krigsår, hevder han har bygget sine påstander på utilfredstillende materiale. Andre igjen har tydd til en gammel forsvarshistorie om at paven fant det best å tie da han i 1942 fikk høre at en protest fra en nederlandsk biskop hadde ført til at 40 000 katolikker av jødisk opprinnelse ble deportert og mistet livet. Etter som paven regnet med at en protest fra ham selv ville føre til at enda flere liv gikk tapt, ødela han et langt protestbrev han hadde skrevet, og bestemte seg for å arbeide i det stille. Denne historien er forøvrig usannsynlig, ja, helt umulig, ettersom tallet «40 000» er dobbelt så høyt som det antallet jøder som ble deportert fra Nederland. Det sannsynlige antallet katolikker med jødisk bakgrunn kan dessuten ikke ha vært høyere enn 92.
H.M.T.
(Kilder: The Pope And der Fuhrer, TIME 20.sept 1999; Kamp om Hitlers . pave, Aftenposten 18.sept.1999)

Obadja

"Hitlers pave"