Obadja.no

SKAPELSE ELLER EVOLUSJON ?

Surtsey - en øy bli til

Hvor lang tid er nødvendig for at det skal oppstå en helt ny øy, en øy med et rikt plante- og dyreliv?

Ifølge evolusjonsteorien ble verden utviklet over flere tusen millioner år. Ifølge Bibelen ble jorden med dens tilbehør skapt av Gud på seks boksta-velige dager (1. Mos. 1-2). Jorden slik vi kjenner den i dag, er et resultat av vannflommen (1. Mos. 6-8) som om-veltet hele verden ca. 2348 år f.Kr.

De to forklaringene på jordens tilbliv-else, kan ikke forenes. Det er “enten - eller.” Naturfenomenene vi ser om-kring oss i dag, er enten resultatet av en svært lang og langsom utvikling, eller de har funnet sted relativt hurtig.

Den 14. november 1963 ble noen fiskere vitne til et interessant fenomen et stykke utenfor sørkysten av Island. Gass, damp, aske og pimpstein sprutet opp av Atlanterhavet i en over 1000 meter høy røyksøyle. Det var et un-dersjøisk vulkanutbrudd. Natten etter kunne stivnet lava ses som en smal rygg over havflaten, og allerede etter to dager var vulkanøya blitt over 40 m høy og ca 600 m lang. Den første perioden med utbrudd varte til mai 1965. En ny periode fulgte fra august 1966 til juni 1967. Da utbruddet var ferdig, var øya på omkring 2,8 km2 stor, med største høyde 170 m.o.h.

Øya som på denne måten ble bygd opp på en 130 m dyp havbunn, fikk navnet Surtsey, og var den første vulkanøya som har oppstått med menneskelige øyenvitne. Øya har derfor vært gjen-stand for mye forskning, blant annet innen geologi, botanikk og økologi.

Utviklingen på vulkanøya de påfølg-ende tiårene har fascinert mange for-skere. Øya har i dag et eget økosyst-em. Men allerede i dens tidligste “leveår” skapte den forundring. Følgende sitat er fra boken Surtsey, den nye vulkanøya på Island, av S. Thorarinsson, Universitetsforlaget, 1997 (hentet fra www.vulkaner.no/v/volcan/surtsey):

“På Surtsey har noen få måneder vært tilstrekkelig til å skape et land-skap så variert og utvokst at det er nesten utrolig. I løpet av sommeren 1964 fikk vi ikke bare et lavaskjold med glødende lavasjø i et toppkrat-er med rødglødende lavastrømmer som løp nedover skråningen og for-andret formen på øya fra den ene dagen til den andre, men vi kunne også se brede sandstrender og stup-bratte klipper.

Det er sandbanker og laguner, im-ponerende klipper, gråhvite av salt som siver ut av tefra og får dem til å likne de hvite klippene ved den engelske kanal. Det var søkk, ravi-ner og bløtt, bølgende land. Det var sprekker og bratte forkastninger, kanaler og steinurer. Ofte var det rasende kuling med sandstormer som reduserte sikten totalt...

Du kunne komme til en strand dek-ket med flytende lava på vei til sjøen og se hvite baller av røyk stige til værs. Tre uker senere kunne du komme tilbake til samme sted, og du ville bli forvirret av det syn som møt-te deg. Nå var det stupbratte lava-klipper, og under den kunne du se rullesteiner båret av brenningen, noen nesten runde, på en avskåret plattform kuttet inn i klippene, og lenger ute var det ei sandstrand hvor du kunne spasere ved lavvann uten å bli våt...”

I årene etter vulkanutbruddet har for-skning avdekket følgende på Surtsey:

24 ulike mineraler er identifisert.

12 av mineralene er aldri før funnet på Island.

Ett mineral er ikke funnet andre steder i verden.

Bakterier og sopp ble oppdaget de første ukene. En rekke andre mikroorganismer er funnet siden.

Sommeren 1965 ble den første landplanten (en strandreddik) funnet.

Mose ble observert i 1968, og lav i 1970.

I 2002 var 57 ulike plantearter funnet, bl.a. grønnvier, en busk som kan bli opp til 4 meter høy.

Allerede fra 1968 brukte trekk-fuler Surtsey som mellomstasjon. Ob-serverte fugler inkluderer blant annet svane, gås, and, falk, tjeld, lerke, ravn, linerle, stær, sisik og spurv.

Sommeren 1986 hekket det første fugleparet (en måkeart) på øya.

I 2001 hekket åtte fuglearter der.

De første meitemarkene ble opp-daget i 1993.

Sneiler ble oppdaget i 1998.

Også seler har besøkt strendene.

Fossiler ble funnet på øya alle-rede fem år etter at den oppstod! Det er funnet fossiler av encellede orga-nismer og virvelløse dyr.

Gode bilder finnes bl.a. på Internet:

http://www.vulkaner.no/v/volcan/surtsey.html

Kilder: Cappelens leksikon (1985), b. 8; Geografisk leksikon (1982), b. 6; Asch. & Gyld. store norske leksikon (1981), b. 11; Verden og vi: Jordklodens historie, Cappelen, 1979; Gyldendals illustrerte faktikon (1995); http://www.vulkaner.no/v/volcan/surtsey.html