Setter vi vår lit til egne prestasjoner, i stedet for å stole på Gud?

Som kristne møter vi mange slags prøvelser og trengsler. I følge Guds ord trenger ingen av disse å slite oss ned eller gjøre oss nedbrutte eller motløse. Han har sagt at Han sammen med trengslene vil sørge for en vei ut som vi kan benytte oss av hvis vi vil, og utveien er å overgi oss helt til Herren, og stole på Hans løfter og at Han ordner opp. Likevel har vi lett for å ty til egne erfaringer der vi selv er vår egen lykkessmed og har full kontroll, og tilsynelatende greier oss helberget gjennom vanskeligheter som vi møter. Men slike løsninger er ikke av varig kvalitet, og før eller siden vil vi møte på problemer som vil være enda vanskeligere å håndtere. Gud ønsker at vi skal bli klar over at vi trenger Ham i alle livets situasjoner. Det er den eneste riktige løsningen, å stole på Ham.

Israel hadde som følge av sin synd og opprørstrang mot Gud, blitt underlagt Midjan i syv år av Herren. Guds folks erfaring med etablering av samfunnet i Det lovede land, Kanaan, hadde i stor grad vært mørke kapitler i deres historie, og igjen hadde de vært utro mot Herren. Etter årene under midjan-ittene, hadde israelittene blitt helt utslitt av behandlingen de fikk. Midjan-ittene gjennomførte konsekvent en politikk som gjorde livet vanskelig for israelittene, bla. ved at de ødela avlingene deres og drepte dyrene deres. Nå hadde det gått så langt at de var blitt helt utarmet, og de ropte til Herren i sin elendighet. Etter at Gud hadde fjernet Sin beskyttelse av Sitt folk fordi de var ulydige mot Ham, kom nøden over Israel. Det var helt nødvendig for dem å komme i trengsel for å bli klar over hvor avhengige de var av Gud.

Gud hørte igjen ropene om hjelp fra Sitt folk, og Han sendte dem en profet. Han minner dem også i denne forbindelse på det Han tidligere har gjort for dem da Han førte dem ut av Egypt:

”Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av trellehuset. Jeg fridde dere ut fra egypternes grep og ut av grepet til alle undertrykkerne deres. Jeg drev dem bort fra deres ansikt og gav dere landet deres. Jeg sa også til dere: ”Jeg er Herren deres Gud.” (Dom 6, 8-10).

Gud ønsker ikke at vi skal glemme. Han ønsker at vi også i velstandstider skal huske på hva Han har gjort for oss når vi trengte Hans hjelp i nøden. Det er viktig for oss å være klar over at det er Gud som har gjort det slik at vi kan kjenne fred og glede i våre liv, at vi får leve et meningsfylt liv og at vi har det så bra som vi har det. Det øyeblikket vi fester blikket på oss selv, og gir oss selv kreditt for hvordan tingene er, bryter vi med den himmelske forbindelsen som setter oss i stand til å gjøre Guds vilje. Da er det viktig at vi lytter til Den Hellige Ånds stem-me og omvende oss til Gud igjen, slik at Han får forme oss etter Sin vilje igjen.

Gud sendte Gideon, Joasjs sønn, for å utfri israelittene fra midjanittenes hånd. En Engel viste seg for Ham, og kunngjorde hans misjon. Måten Gideon tiltaler engelen viser at det er Herren Selv som møter ham.

”Gå av sted, så sterk som du er, og du skal frelse Israel fra midjanit-tenes hånd.” (Dom 6, 14).

Gideon under på hvordan han skulle frelse Israel, han som hadde slik upassende bakgrunn:

”...hvordan skal jeg frelse Israel? Sannelig, min ætt er den svakeste i Manasse, og jeg er den ringeste i min fars hus.” (Dom 6, 15).

Gideon fokuserer på seg selv, og kommer fram til den helt riktige konklusjonen at han ikke er i stand til å utføre Herrens misjon. Bare i Herren er han mektig nok til å gjøre dette. Engelen gjør dette klart for Gideon:

”Sannelig, Jeg skal være med deg, og du skal slå midjanitte-ne ned som én mann.” (Dom. 6, 16).

Hvilket mektig løfte fikk ikke Gideon her, levert av Jesus Selv. Men likevel var ikke dette nok til å overbevise ham om at han var riktig mann. To ganger ber Gideon om tegn fra Herren om at det er han som skal lede ut-frielsen av Israel, og Herren gir ham dette.

Når Gideon har fått den forsikringen han trenger, mønstrer han hæren, en veldig hær bestående av alt folket som var med ham. Faktisk samler han så mange menn at Gud gir beskjed om at hæren er for stor:

”Det folket du har med deg, er altfor mange til at Jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Skjer det, vil Israel gi seg selv ære i stedet for å gi ære til Meg.” (Dom 7, 2).

Det var en helt åpenbar fare ved Israel skulle bruke en så stor hær som mulig i utfrielsen av sitt land. Det var ikke nødvendig at de gjorde slike anstrengelser for å vinne seier. Alt det Gud så etter, var om de var villige til å følge Ham. Alt Israel trengte å gjøre var å si ”Ja” med hjerte, sinn og sjel, så ville Gud øse velsignelsen over de igjen. Slik er det også med oss i dag. Gud ser ikke på hva vi kan tilby av ytre fasiliteter, hvor mye ressurser vi har til rådighet osv. når Han velger sine medarbeidere. Det Han trenger er mennesker som er villige til å gjøre Hans vilje. Det er der samarbeidet med Ham begynner. ”Søk Gud først, så skal dere få alt det andre i tillegg.”

Gud valgte ut tre hundre mann for å befri Israel, og Han gjorde det på et vis som israelittene bare kun-ne ha greid under Hans ledelse.

”Så blåste de tre flokkene i basunene og knuste krukkene – de holdt faklene i venstre hånd og basunene i høyre hånd, så de kunne blåse i dem -, og de ropte: ”For Herren og for Gide-on!” Hver mann ble stående på sin plass rundt i hele leiren. Og hele hæren løp hit og dit, ropte og flyktet av sted. Da de tre hundre blåste i basunene, lot Herren alle i leiren rette sverdet mot hverandre. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta, mot Serera, helt til grensen mot Abel-Mehola, ved Tabbat.” (Dom 7, 20-22).

Ved å følge Guds plan, vant israelittene over midjanittene uten at en eneste israelitt mistet livet. Hadde de fulgt sine egne planer, ville flere israelske liv gått tapt, selv om de hadde en solid hær.

Hvordan er det fatt med oss i vårt kristenliv? Er vi opptatt med å mønstre en stor hær av kommentarer som ”i tillfelle hvis” og ”for sikkerhets skyld”? Er vi opptatt med å etablere våre egne trygge forsvarsmekanismer slik at vi når vi føler oss klare til det, kan overgi oss til å stole helt og fullt på Herren? Dette er ikke etter Guds ønske. Han ønsker at vi skal legge alt på Ham av våre bekymringer og ønsker.

Vi trenger å gjøre som Gideon, å legge alt i Guds hender og følge Hans plan fullt ut. Bare da vil vi være trygge.

Obadja

Setter vi vår lit til egne prestasjoner, i stedet for å stole på Gud?