Hviledagen

”Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved Hans munns åndepust…For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.” (Sal 33,6.9).

I 1.Mos. 2, 1-3 står det: ”Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Gud fullførte på den sjuende dagen det verk Han hadde gjort, og Han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som Han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte Han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.”

Hva skapte Gud denne dagen? ”Ingenting,” sier du kanskje. Du har helt rett! Gud skapte ingenting den sjuende dagen. Hva annet kan vi kalle dette ”ingenting”? Hvile. Vi trenger alle en hviledag. Så altfor mange har brent seg ut og gått med underskudd i årevis fordi de ikke har tatt hensyn til hvilen. For ikke å snakke om familier som har gått i oppløsning, fordi de ikke har tatt tid til hverandre, og all den elendigheten det har ført til.

Gud har gitt oss en hviledag, ikke for å ”stagge” oss og holde oss tilbake, ikke for å stjele vår tid og gjøre oss mindre effektive. Tvert imot! Han ønsker å gjøre oss mer effektive lenger! Gud vil ikke at vi skal brenne oss ut i ung alder! Derfor har Han gitt oss en dag å hvile på, koble av fra hverdagens stress og mas. Hvordan vil Gud at vi skal bruke denne dagen?

”Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.” (2.Mos. 20,8-1. Se også 1.Mos. 2, 1-3).

Gud ønsker ikke at vi skal bruke denne dagen til våre daglige gjøremål, verken vårt arbeid eller andre hverdagslige plikter. Hviledagen er satt av til å hvile fra hverdagen, en dag sammen med familie og venner og, ikke minst, Gud, vår skaper og far. Denne dagen er et minne om dette.

I 5.Mos. 5, 12-15, hvor hviledagsbudet blir gjentatt, står det noe annet dagen skal minne oss om:

”Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile, som du selv. For du skal komme i hu at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.”

Israel var slaver i Egypt, og Herren fridde dem ut. Hva er vi slaver under? ”…alle har syndet og står uten ære for Gud.” (Rom. 3,23). Som mennesker er vi slaver under synden. David sier: ”Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.” (Sal. 51,7). Vi er født som syndere! Vi kan ikke gjøre noe med det!

”Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.” (Rom. 8,7-8). ”Hva så?” tenker du kanskje.

”For syndens lønn er døden… For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.” (Rom. 6,23; Rom. 8,6 ). Men Gud være takk! ”For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre… For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv… Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” (Rom. 6,23; Joh. 3,16; Joh. 17,3).

Helligdagen er et minne nettopp om dette, frelse fra synden gjennom Jesus Kristus. ”Hun (Maria) skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt. 1,21). Hviledagen er et minne om nettopp dette, frelsesverket på Golgata, Jesu død og oppstandelse.

”Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere… Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn. For i seks dager skapte Herren himmelen og jorden, og på den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro.” (2.Mos. 31,13-17; Se også Esek.20,12.20).

”Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk – da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv. For Herrens munn har talt.” (Jes. 58,13-14).

Obadja

Hviledagen