Herlighetens rike

FRESLSE / TEOLOGI / BIBELHISTORIE

Herlighetens rike

Av de emner Bibelen omtaler, er Guds rike kanskje ett av de mest misforståtte...

Første del av serien om Guds riker handlet om nådens rike, som ble opp-rettet rett etter syndefallet (se OBA-DJA nr. 17). Alle mennesker, like fra syndefallet og til enden, som har tatt imot eller vil ta imot Guds frelses-tilbud, blir regnet som borgere av dette riket. Dette riket er ikke noe vi kan se med våre øyne: Dette “Guds rike er inni dere” (Luk. 17, 21).

Tusener av mennesker har opp gjennom historien blandet nådens rike sammen med et annet rike, som også blir omtalt som “Guds rike” og “himmelens rike”, nemlig herlighet-ens rike. Det er dette riket som er temaet for del 2 i serien.

På Jesu tid forventet jødene en Messias som skulle frigjøre dem fra romerne og opprette et jødisk stor-hetsrike. Jesus innfridde aldri disse forventningene. Han talte ikke imot romermakten eller egget folket til opp-rør. I stedet refset Han de religiøse lederne i sitt eget folk for deres hykleri og manglende vilje til å etterleve Guds vilje og Hans lov. Det var noe som var langt viktigere enn jordisk makt og storhet. Riktignok lengtet folket etter frihet og tider med velstand, men disse ting var små sammenlignet med deres virkelige behov.

Da Adam og Eva falt i synd, var Gud der straks med et tilbud om frelse (1. Mos. 3, 15). En stedfortreder skulle ta deres straff og dø i deres sted, slik at de kunne få tilgivelse og leve evig. Døperen Johannes henviste til dette da han pekte på Jesus og sa: “Se, Guds Lam, som bærer bort verdens synd!” (Joh. 1, 29).

Profetiene om Messias, Guds salvede, la ikke skjul på at dette var Hans opp-gave. Uten at dette skjedde, ville ikke noe menneske bli frelst. Gjennom Jesaja lød profetien:

“Men Han er såret for våre over-tredelser, Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, lot Herren ramme Ham.” (Jes. 53, 5-6).

Mange av Hans samtidige forkastet Jesus nettopp fordi Han ikke oppfylte deres forventninger om et jordisk fredsrike. De forstod hverken betyd-ningen av eller sitt behov for virkelig frelse. Men et jordisk fredsrike kunne ikke frelse dem.“For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?” (Matt. 16, 24).

Jesus kunne ikke love folket et liv i velstand, lykke og fred dersom de ville ta imot Ham som sin frelser. Et slikt standpunkt ville tvert imot kunne medføre vanskeligheter, ja endog store tap. “Tro ikke at Jeg er kom-met for å bringe fred på jorden,” sa Jesus. “Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.” (Matt. 10, 34). Det var ikke et opprør mot romermakten Han her siktet til, men til den konflikt som ville oppstå når mennesker tok et standpunkt for Ham.

Da løftet om Stedfortrederen første gang ble gitt til den falne menneske-heten, sa Gud til Satan, som i slangens skikkelse hadde lokket dem til fall: “Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din sæd (ætt) og hennes sæd (ætt)...” (1. Mos. 3, 15). Her var “sverdet”. Mellom de mennesker som ville ta imot Guds frelsestilbud, og de som ville fortsette i synd og opprør mot Gud, har det alltid vært et fiendskap (se f.eks. 1. Mos. 4, 3-8). Årsaken er ganske enkelt at Guds og Satans prinsipper ikke kan forenes (jmf. 2. Kor. 6, 14-16). Denne verden, hvor synden råder, står i oppo-sisjon til Guds styresett. Det samme gjør de mennesker som lever i synd (jmf. Rom. 8, 6-8). Bare Guds nåde kan bringe et menneske tilbake til Gud og i harmoni med Hans prinsipper.

De som velger å stå imot Guds frel-sestilbud, vil være like fiendtlig innstilt ovenfor dem som følger Gud, som de er ovenfor Gud og Hans prinsipper. “En tjener er ikke større enn sin herre,” forklarte Jesus sine etter-følgere. “Har de forfulgt Meg, vil de også forfølge dere.” (Joh. 15, 18). Videre sa Han:

“Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, skal tro at han gjør Gud en tjeneste.” (Joh. 16, 2).

“Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for Mitt navns skyld.” (Matt. 24, 9).

Dette skyldes fiendskapet mellom “slangens ætt” og “kvinnens ætt”. “Hvis dere var av verden, ville verden elske sitt eget,” forklarte Jesus. “Fordi dere ikke er av verden, men fordi Jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.” (Joh. 15, 19).

Selv om en helhjertet overgivelse til Gud vil medføre konflikt med verden, vil den også bringe en indre fred som er annerledes enn alt verden har å tilby. “Min fred gir Jeg dere,” sa Jesus. “Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt.” (Joh. 14, 27). Denne freden skyldes at mennesket er blitt forsonet med Gud. Fiendskapet med “slangen (Satan) og hans ætt” blir fullkomment, likeså enheten mellom Gud og den som har tatt imot Ham.

Jesus bringer på denne måten både fred og “sverd”. Han sier: “Alt dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden!” (Joh. 16, 33). Med og i Ham er det fred. Med og i verden blir det “sverd”, strid og trengsel.

De tap vi lider i denne verden, er små sammenlignet med det som er i vente. I Hebr. 11 kan vi lese om noen av Bi-belens troshelter og hva de gjennom-gikk (se f.eks. v. 35-38). Selv om de hadde stilt seg på Guds side, ble de lagt til hvile i graven, ofte etter å ha blitt drept på grusomt vis. De døde likevel ikke uten håp.

Vi fortelles at de gamle trosheltene søkte “et fedreland” (v. 14). Det var ikke det landet de var født i eller hadde kommet fra de søkte - da “ville de hatt mulighet til å vende tilbake” (v. 15). De lengtet etter et bedre land, “det vil si det himmelske” (v. 16), som Gud hadde gitt dem løfter om. Men ingen av dem hadde fått oppfylt dette løftet:

“Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” (v. 13).

De stolte på Guds løfter om tilgivelse og frelse, og så frem til en gang å arve det landet Han hadde lovet dem. Utal-lige andre troende er blitt lagt til hvile, uten at de heller har fått “se oppfyllel-sen av løftet” (v. 39). Løftene står likevel fast.

Jesu disipler hadde vært preget av samtidens oppfatning om at Messias ville opprette et jødisk storhetsike på jorden (Luk. 24, 21; Apg. 1, 5-7). Etter som tiden gikk og de ble mer klar over hva Skriftene lærte, forstod de også bedre hva løftene om Guds rike inne-bar. Det ville aldri bli noe jordisk freds-rike. Det virkelige løftelandet, “det himmelske”, ville først bli opprettet en gang i fremtiden. Peter skriver:

“Men etter Hans løfte ser vi frem til nye himler og en ny jord, der rett-ferdighet bor.” (2. Pet. 3, 13).

Opp gjennom århundrene har kristne enkeltpersoner og kirkesamfunn frem-brakt ulike teorier om herlighetens rike og dets opprettelse. Ett eksempel er ideen om et jordisk tusenårsrike preget av fred og harmoni. Ideen var særlig populær i middelalderen. Flere ganger ble datoer annonsert for når dette riket skulle begynne, og ulike varianter om hva riket innebærer er blitt fremlagt. Selv i vår “moderne tid” har det samme skjedd. Spesielt i forbindelse med tusenårsskiftet var spekulasjonene mange - og skuffel-sene like så.

Fortsatt venter mange på det etter-lengtede tusenårsriket. Det finnes også andre teorier om Guds rike, noen mer populære enn andre. Enkelte teorier har eksistert i århundrer, mens andre er resultatet av moderne tenkning, religionsblanding og nye ideer. Men hverken oppsluttning eller tradisjon er avgjørende for hvilken oppfatning som er den riktige.

På Jesu tid mente det store flertall, med de skriftlærde og de religiøse lederne i spissen, at Messias skulle befri Judea fra romerne og opprette et jordisk fredsrike for sitt folk. De tok feil. Konsekvensene kjenner vi. Fordi deres egne teorier og begjær-inger stod dem mer kjær enn Guds sannhet, endte de opp med å forkaste Han som kom for å frelse dem.

Guds ord, ene og alene, kan forklare hva herlighetens rike innebærer. Noen spørsmål kan være av spesiell interesse å få besvart og vil derfor bli tatt opp her. Temaene er noe over-lappende, men vil likevel bli behandlet hver for seg. I oppsummeringen under det enkelte spørsmål gis også noen stikkord om hva herlighetens rike IKKE er. Disse er tatt med for å vise hvordan populære teorier om Guds rike mangler grunnlag i Skriften.

- HVA er herlighetens rike?

Bibelen gir mange be-skrivelser av herlighetens rike. Vi kan her ta med noen av dem:

“Ulven skal bo sammen med lam-met, leoparden skal legge seg ned hos kjeet, kalven, ungløven og gjøfeet skal gå sammen. En liten gutt skal drive dem. Kua og bjørn-en skal beite sammen... Løven skal ete halm som oksen. ... De gjør ingen skade, og de ødelegger ikke noe over hele mitt hellige berg...” (Jes. 11, 6-9).

“...Jeg skal også gjøre fred til dine styresmenn, og rettferdighet til dine herskere. Det skal ikke lenger høres om vold i ditt land, eller om ødeleg-gelse og undergang innenfor dine grenser. Men du skal kalle dine murer for Frelse og dine porter Lov-prisning.” (Jes. 60, 17-18).

“For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. ...gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede. Jeg skal fryde Meg over Jerusalem og glede Meg over Mitt folk. Aldri mer skal den gråtendes og den skrikendes røst høres i henne... De skal bygge hus og bo i dem. De skal plante vin-gårder og spise frukten av dem...” (Jes. 65, 17-19.21).

“Og han viste meg en ren elv med livets vann, som funklet som krystall... ...på begge sider av elven, vokser livets tre som bærer tolv frukter...” (Åp. 22, 1-2).

“...“Se, Guds bolig er hos menne-skene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. ... Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte.” Så sa Han som satt på tronen: “Se, Jeg gjør alle ting nye.”” (Åp. 21, 3-5).

Vi får vite om herlighetens rike:

& Der vil være vakker natur og et rikt dyreliv, slik det var da Gud skapte vår verden (1. Mos. 1-2).

& De som bor der, både mennesker og dyr, vil spise fysisk føde.

& Hverken dyr eller mennesker vil spise andre skapninger. På samme måte som før syndefallet (1. Mos. 1, 29-30), vil de leve av planteføde.

& Det vil være fred og harmoni, ingen sorger, sykdommer, ulykker eller annen form for urettferdighet eller nød. Alt vil være “overmåte godt”, slik det var før syndefallet (1. Mos. 1, 31).

I Åpenbaringsboken (kap. 21 og 22) får vi vite at herlighetens rike har en hovedstad, kalt “Det nye Jerusalem” (Åp. 21, 2) og “den store Stad-en, Det hellige Jerusalem” (v. 10). Det er dette Jerusalem som blir omtalt i Jes. 65 og Hebr. 11 - “den stad som har Gud til bygningsmann og skaper” (v. 10).

Vi fortelles videre at staden “har Guds herlighet” (Åp. 21, 11). Den har “en stor og høy mur med tolv porter”, tre mot hver himmelretning (v. 12-13). “Muren var bygd av jaspis. Og byen var av rent gull, som glinset som glass.” (v. 18).

Oppsummering:

Herlighetens rike er etkonkret, fysisk rike, som ligner den jorden Gud skapte i begynnelsen. Det er IKKE en åndeverden eller et sted hvor halvt usynlige skapninger sitter på skyer eller svever rundt i en diffus verden. Riket har en konkret, fysisk hoved-stad, kalt Jerusalem, eller oversatt til norsk “fredens eie”.

- NÅR vil herlighetens rike bli opprettet?

Jesus har gitt mange utsagn som viser når herlighetens rike vil bli opprettet. Da Han innstiftet nattverden, sa Han om druejuicen som skulle være et symbol på Hans blod: “Fra nå av og til den dag da Jeg drikker den ny med dere i Min Fars rike, skal Jeg ikke drikke av denne vintreets frukt.” (Matt. 26, 29).

Under denne siste sammenkomsten med disiplene, sa Han til dem: “Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være.” (Joh. 14, 3). Jesus gav dem et løfte om at Han en gang ville komme igjen. Da ville Han ta dem til seg, og så skulle de være sammen og drikke av vintreets frukt i Guds rike.

Kort tid i forveien hadde Jesus fortalt om sin gjenkomst at Han vil “komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Og Han skal sende sine engler ut med en mektig basun-røst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra den ene ende av himmelen til den andre.” (Matt. 24, 30-31).

Videre sa Han: “Når Menneskesøn-nen kommer i sin herlighet, og alle de hellige englene med Ham, da skal Han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslagene skal bli samlet fremfor Ham, og Han skal skille dem fra hverandre, slik som en gjeter skiller sauene fra geitene. ... Så skal Kongen si til dem ved sin høyre side: “Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.””(Matt. 25, 31-34).

I Daniels bok gis informasjon om en del begivenheter som vil finne sted før herlighetens rike blir opprettet. Ett eksempel på betydningen av disse profetiene, kan hentes fra Paulus brev til menigheten i Tessalonika. På bakgrunn av profetiene kunne han berolige sine forvirrede medtroende om at Jesu gjenkomst ennå ikke hadde funnet sted (2. Tess. 2, 3).

I Åpenbaringsboken gir ytterligere beskrivelser av begivenheter som vil finne sted før Jesus kommer igjen og Hans folk arver herlighetens rike. I det siste kapittelet sier Jesus selv: “Se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.” (Åp. 22, 12).

I Daniels bok fortelles vi at en doms-handling vil finne sted før herlighetens rike blir opprettet. Denne rettsaken, hvor det blir avsagt dom over dem som en gang sluttet seg til Gud (Dan. 7, 22), har ikke pågått kontinuerlig siden syndefallet. Domsprosessen begynte på et visst tidspunkt, da “retten ble satt, og bøker ble åpnet” (v.10), og den vil bli av-sluttet før Jesus kommer igjen. Vi leser at det vil bli “avsagt dom for Den Høy-estes hellige”(v. 22), og deretter “skal riket ... bli gitt til folket, Den Høy-estes hellige” (v. 27).

Når Jesus kommer igjen, vil alle menneskers skjebne være avgjort. Rettsaken hvor den enkelte person blir dømt, vil da være avsluttet. Derfor har Jesus “sin lønn med seg” når Han kommer, slik at Han kan “gi enhver igjen etter hans gjerning”. De som takket være Hans offer har seiret, vil Han “gi å ete av livets tre, som er midt i Guds paradis” (Åp. 2, 7). Han vil si til dem:

“Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.” (Matt. 25, 34).

Vi får vite om herlighetens rike:

& Det vil bli opprettet etter Jesu gjenkomst. Datoen for denne begiven-het (Jesu gjenkomst) er ikke gjort kjent (Apg. 1,7; Matt. 24, 36; 25, 13).

& Jesu gjenkomst vil finne sted etter at domsprosessen, der Guds folk blir dømt, er avsluttet. Når Jesus kom-mer, vil det derfor være klart hvem som vil arve herlighetens rike.

Oppsummering:

Herlighetens rike vil bli opprettet i etter Jesu gjenkomst. Det eksisterer IKKE parallelt med vår verden, slik at noen skulle komme dit når de dør. Begivenheten hvor Guds folk tar herlighetens rike i eie, ligger fortsatt i fremtiden.

- HVOR LENGE vil herlighetens rike vare?

Vi kan lese at herlighetens rike er “et evig rike”. Det er “et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt”. Det vil gjøre slutt på alt som har vært før, men “skal selv bli stående til evig tid” (Dan. 7, 27; 2, 44).

“Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes,” skriver Paulus, “så la oss ta vare på nåden.” Videre viser han til at den kristnes håp ikke er et jordisk rike: “For her har vi ingen blivende stad, men vi søker den kommende,” det vil si “det himmelske Jerusalem” (Hebr. 12, 28; 13, 14; 12, 22).

I Åpenbaringsboken kan vi lese: “Midt i stadens gate, og på begge sider av elven [med livets vann, v. 1], vokser livets tre som bærer tolv frukter...” (Åp. 22, 2). Om dette treet har Jesus sagt: “Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds paradis.” (Åp. 2, 7).

Før syndefallet stod livets treet midt i Edens hage, og det var ved å spise frukten fra dette at Adam og Eva kunne leve evig. Da de gav etter for synd, mistet de retten til å spise fra dette treet. De ble drevet ut av hagen, og veien til livets tre ble sper-ret (1. Mos. 3, 24). Ingen menne-sker har kunnet spise av treet siden dette hendte. Følgelig kan heller ingen mennesker leve evig. Men de som arver herlighetens rike, det evige riket, vil på ny få tilgang til livets tre. De som arver riket, vil der-for også arve evig liv (jmf. Rom. 6, 23). Vi fortelles i Åp. 21, 4 at “død-en skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte...”

Vi får vite om herlighetens rike:

& Det er et evig rike, i den betyd-ning at det aldri vil ta slutt.

& Riket hverken kan eller vil bli ødelagt.

& De som arver riket, vil leve i det for alltid. De får ete av frukten fra livets tre, som gir dem evig liv, slik det gav liv til Adam og Eva før syndefallet.

Oppsummering:

Herlighetens rike vil vare evig. Det er IKKE et midlertidig rike som vil vare en viss tidsepoke. Det er IKKE et tusenårsrike.

- HVEM vil REGJERE i herlighet-ens rike?

Ved sitt første komme til denne verden, kom Jesus som “Guds Lam, som bærer bort verdens synd” (Joh. 1, 29). Han var “en smertens mann, vel kjent med sykdom” (Jes. 53, 4). Om Hans gjenkomst kan vi lese: “Når Menneskesønnen kommer i sin her-lighet, og alle de hellige englene med Ham, da skal Han sitte på sin herlighets trone.” (Matt. 15, 31). Når Han kommer for andre gang, kommer Han som konge over herlighetens rike.

Begivenheten der Jesus mottar dette riket fra Faderen, står beskrevet i Dan. 7, 13-14. Dette skjedde samtidig som domshandlingen startet (v. 9-10. 22). Når Jesus kommer igjen, kommer Han altså som hersker over herlighetens rike, idet Han sitter på “sin herlig-hets trone”.

Også fra følgende skriftsteder får vi informasjon om hvem som vil herske over herlighetens rike i evigheten:

“Så ble det gitt Ham [Jesus] herre-dømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. ... Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde Ham.” (Dan. 7, 14. 27).

“For hærskarenes Herre skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.” (Jes. 24, 23).

“Derfor er de [de frelste] fremfor Guds trone og tjener Ham dag og natt i Hans tempel. Og Han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem. ... Og Lammet [Jesus] som er midt foran tronen, skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder.” (Åp. 7, 15).

“For som den nye himmel og den nye jord som Jeg skal gjøre, skal bli stående for Mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og deres navn bli stående. Det skal skje: Fra den ene nymåne til den andre, og fra den ene sabbat til den andre, skal alt kjød komme for å tilbe for Mitt åsyn, sier Herren.” (Jes. 66, 22- 23).

Guds trone er omgitt av Hans herlighet, og denne herligheten vil opplyse Staden, Det nye Jerusalem. Derfor kalles riket for herlighetens rike. Vi kan lese:

“Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens skinn skal ikke lyse for deg. Men Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.” (Jes. 60, 19).

“Og Staden har ikke bruk for solen eller månen til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den. Lam-met er dens lys. Og de frelstes folke-slag skal vandre i dens lys...” (Åp. 21, 23-24).

Etter syndefallet kunne menneskene ikke tåle Guds herlighet. Synden gjør at Hans herlighet oppleves som “en fortærende ild”. På samme måte som Adam og Eva gjemte seg for Gud etter at de hadde falt i synd (1. Mos. 3, 8-10), vil de menneskene som har avvist Guds frelsestilbud forsøkte å flykte fra Ham når Han kommer igjen i sin herlighet (Åp. 6, 15-17; Matt. 24, 30).

Innbyggerne i herlighetens rike er tilgitt og renset fra synd ved Jesu offer. På samme måte som mennesket i begyn-nelsen ble skapt i Guds bilde og kunne tåle Hans nærvær (1. Mos. 1, 27), vil disse være gjenskapt i Hans bilde og glede seg over å “vandre i [herlig-hetens] lys”.

“Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Staden, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal væ-re på deres panne.” (Åp. 22, 3-4).

Vi får vite om herlighetens rike:

& Faderens og Sønnens trone vil være i herlighetens rike, og de vil være rikets herskere.

& Menneskene vil igjen ha samvær med Gud, slik det var ved skapelsen. De vil ikke lenger flykte fra Ham, slik som etter syndefallet (1. Mos. 2, 8).

& Rikets innbyggere vil tjene, tilbe og lyde Gud.

& Guds lov, de ti bud, er grunnloven i riket (jmf. Sal. 89, 15).

Da Jesus talte om sin gjenkomst til disiplene, sa Han: “Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være.” (Joh. 14, 3). Også Paulus understreker at når Jesus kommer igjen, og henter sitt folk til seg, “så skal vi alltid være med Herren” (1. Tess. 4, 17). Dette samværet med Frel-seren kommer også frem i Åp. 7, 15.

Oppsummering:

Det er Gud som hersker over herlig-hetens rike. Det er IKKE mennesker, engler eller noen andre skapninger som vil regjere i Guds rike eller utøve makten på vegne av Ham. Det er heller IKKE slik at herlighetens rike vil være ett sted, mens Jesus er et annet sted. Faderens og Sønnens trone vil være i riket, og alle innbyggerne i riket vil tjene, tilbe og lyde dem.

- HVEM er innbyggerne i herlig-hetens rike?

Bibelen kaller de menneskene som vil arve herlighetens rike, for Guds folk. Vi kan ta med noen eksempler:

“Mitt [Guds] folk skal bo i fredens bolig, i trygge tabernakler og på sorgløse hvilesteder...” (Jes. 32, 18).

“...Herrens frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk må rømme.” (Jes. 35, 10).

“Men den som tar sin tilflukt i Meg, skal arve landet, og skal ta Mitt hel-lige berg i eie.” (Jes. 57, 13).

“Men Den Høyestes hellige skal motta riket og ta det i eie for evig, ja, i evigheters evighet.” (Dan. 7, 18. Se også v. 27).

Når det gjelder hvem som regnes som Guds folk, er dette et spørsmål Bibel-en selv be-svarer. Hver-ken bekjen-nelse (Matt. 7, 21-23), ge-netiske for-hold (ætte-tavle) (Matt. 3, 9) eller menighetstil-hørighet (1. Kor. 10, 5) gjør noen til Guds folk. Et menneske regnes som Guds barn når det tar imot Guds frel-sestilbud, omvender seg og blir for-vandlet ved Guds nåde (Joh. 1, 12-13; Matt. 3, 8; Tit. 2, 11-14; Rom. 2, 13). Kort sagt, det er innbyggerne av nådens rike (se del 1, Nådens rike, Obadja nr. 17) som vil arve herlighet-ens rike.

“Herre, hvem får bli i Ditt tabernakel? Hvem får bo på Ditt hellige berg?” spør David i Salme 15. Svaret er en beskrivelse av deres karakter:

“Den som vandrer ulastelig, som gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte. Den som ikke baktaler med sin tung, som ikke gjør ondt mot sin neste, og som ikke fører vanære over sin venn...” (Sal. 15, 1-3).

Andre bibeltekster gir oss stikkord om hvem, eller rettere sagt hvordan disse menneskene er:

“Men de som venter på Herren, de skal arve landet...

Men de ydmyke skal arve landet, og de skal glede seg stort i rik fred...

Herren kjenner de oppriktiges dager, og deres arv skal vare til evig tid...

De rettferdige skal arve landet og bo i det til evig tid...

Vent på Herren og hold fast på Hans vei, så skal Han opphøye deg til å arve landet...” (Sal. 37, 9. 11. 19. 29. 34).

Disse menneskenes karakter er et resultat av Guds nåde. Det er Guds plan at menneskene, “etter å ha blitt rettferdiggjort ved Hans nåde”, skal “bli arvinger ifølge håpet om evig liv” (Tit. 3, 7).

Guds frelestilbud er et tilbud til alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet, etnisitet og stamtavle (Åp. 14, 6; Matt. 24, 14; Joh. 1, 12; 1. Mos. 22, 18; 28, 14). Om innbyggerne i herlighetens rike sa Jesus: “De skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike.” (Luk. 13, 29).

Mennesker fra “hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk” (Åp. 14, 6) utgjør Guds folk, de som vil ta herlighetens rike “i eie for evig” (Dan. 7, 18). Vi kan også lese at “riket [ikke skal] overlates til noe annet folk” (Dan. 2, 44).

Nøyaktig hvem som tilhører Guds folk, vil først bli klart etter Jesu gjenkomst, når arvingene tar riket i eie. I doms-prosessen som har funnet sted før Jesu gjenkomst, blir alle som har bekjent seg som Guds folk eller en gang i livet tatt imot Hans frelsestilbud, vurdert (Dan. 7, 10. 22). Når Jesus kommer har Han sin lønn med seg, og vil lønne den enkelte - ikke etter hans bekjennelse, men etter hans liv (Åp. 22, 12). (Se også lignelsen om sauene og geitene i Matt. 25, 31-46).

Alle arvingene vil ta riket i eie samtidig. De som lever når Jesus kommer igjen, vil ikke komme før dem som er døde (1. Tess. 4, 15). Når Jesus kommer igjen, vil de av Hans folk som er sovnet inn, vekkes opp (v. 16). Det er dette som kalles “livets oppstandelse” (Joh. 5, 29. Se også Dan. 12, 2). Når dette har skjedd, vil Guds folk fra alle tidsaldre “bli rykket opp i skyer... for å møte Herren i luften”. Deretter skal de for alltid være sammen med Ham (1. Tess. 4, 17).

Bibelen er tydelig på at forvandlingen, der de frelste blir “ikledd udødelig-het”, vil finne sted samtidig for alle mennesker. Paulus skriver:

“Vi skal ikke alle sovne inn (jmf. 1. Tess. 4, 15-17), men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.” (1. Kor. 15, 51-52).

Denne forvandlingen er nødvendig for at Guds folk skal kunne arve evig liv. De som ved Jesu gjenkomst blir vekt opp fra de døde, vil “oppstå ufor-gjengelige”(v. 52), mens de som lever, vil bli “ikledd uforgjengelig-het” og “udødelighet” (v. 53). Alt dette finner sted samtidig, under det som Bibelen kaller “den siste basun”. Dette kan vi også lese om i beskrivel-sen av Jesu gjenkomst i Matt. 24, 31:

“Og Han skal sende sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretningene, fra den ene ende av himmelen til den andre.”

Vi får vite om herlighetens rike:

& Innbyggerne er de som har tatt imot Guds frelsestilbud og er blitt renset fra synd ved Hans nåde.

& Innbyggerne består av menne-sker med ulik nasjonal og etnisk bakgrunn.

& Alle som arver herlighetens rike, vil ta det i eie samtidig. De som er døde, vil vekkes opp igjen ved Jesu gjenkomst. For alltid vil de være sammen med Ham.

& De som arver herlighetens rike, vil bo i det til evig tid. Frukten fra livets tre gir dem udødelighet.

Oppsummering:

Herlighetens rike vil bli bebodd av Guds folk. Det vil IKKE være for kun en etnisk gruppe, en bestemt nasjon eller en spesiell menighet, men innbyggerne kommer fra ulike nasjoner og folkeslag. Det er IKKE slik at Gud lager et midlertidig rike for ett folk eller en menneskegruppe, for siden å la en annen gruppe få sin arv. Det er heller IKKE slik at Gud oppretter ett rike for noen her, og ett rike for noen der. Hele Guds folk vil arve det samme riket, og de vil arve det for evig tid. Riket vil ikke bli overlatt til noe annet folk. Alle arvingene vil ta riket i eie samtidig, hvilket skjer etter Jesu gjenkomst og “livets oppstandelse”. Der er altså IKKE slik at noen kommer inn i dette riket før de andre, for eksempel når de dør.

- HVORDAN vil herlighetens rike bli opprettet?

Når tiden er inne, vil “himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt. ... Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene, men det skal selv bli stående til evig tid.” (Dan. 2, 44).

Bibelen gjør det klart at det er Gud som vil opprette herlighetens rike. Han sier: “Se, Jeg gjør alle ting nye.” (Åp. 21, 5).

Da Gud i begynnelsen skapte verden, var alt fullkomment og “overmåte godt” (1. Mos. 1, 31). Slik er det ikke lenger. Jorden er ødelagt av synd, for-urensing og forstyrrede naturkrefter. Denne jorden med all dens elendighet kommer ikke til å eksistere for alltid. Disse ting vil bli borte når Gud opp-retter herlighetens rike (Åp. 21, 4; Luk. 21, 33). Johannes, som fikk se alt dette i et syn, forteller:

“Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte...” (Åp. 21, 1).

I Salme 102 kan vi lese:

“I begynnelsen la Du jordens grunnvoll, og himlene er et verk av Dine hender. De skal gå til grunne, men Du består. Ja, de skal alle eldes som et klesplagg. Som en kappe skal du skifte dem ut, og de skal utskiftes.” (v. 26-27).

Peter skriver om Jesu gjenkomst, om hva som vil skje med denne jorden, og om Guds evige rike:

“Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og ele-mentene skal oppløses av brenne-nde hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp. ... Men etter Hans løfte ser vi frem til nye himler og en ny jord, der rettferdighet gror.” (2. Pet. 3, 10. 12).

Det riket som Guds folk får arve til evig tid, vil være et fullkomment rike - slik jorden var før synde-fallet.

“For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord,” sier Gud. “Ingen skal minnes mer de første ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte. Men gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.” (Jes. 65, 17-18).

“For som den ny himmel og den nye jord som Jeg skal gjøre, skal bli stå-ende for Mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og deres navn bli stående.” (Jes. 66, 22).

Vi får vite om herlighetens rike:

& Det vil bli opprettet av Gud selv. (Dette skjer etter Jesu gjenkomst.)

& Den jorden vi nå bor på, vil bli borte. Alt på den vil bli brent opp, slik at den blir renset med ild.

& Gud vil skape en ny jord, fullkom-men slik Han skapte vår verden i begynnelsen.

& Denne nye jorden vil bli stående til evig tid.

Oppsummering:

Herlighetens rike vil bli opprettet av Gud selv. Det er IKKE mennesker, politiske eller religiøse organisasjoner og grupperinger som skal opprette riket. Det vil IKKE bli opprettet ved makt, krig, forhandlinger eller andre menneskelige anstrengelser, men ved at Gud skaper en ny jord. Når riket blir opprettet, vil det gjøre slutt på den verden og alle de riker som er nå. Herlighetens rike er IKKE et be-stemt land eller et avgrenset geogra-fisk område, men en ny jord. Riket er IKKE av denne verden. Det er heller IKKE i himmelen, og eksisterer IKKE som en “skjult verden” som man kommer til når man dør. Ingen arver riket før etter oppstandelsen ved Jesu gjenkomst.