Bush gir paven frihetsmedalje

I juni var USAs president George W. Bush på Europa-besøk, blant annet for å delta i markeringen av 60-årsdagen for D-dagen 1. Besøket startet 4. juni hos pave Johannes Paul II i Vatikanet. Etter et privat møte, holdt Bush og paven hver sin offentlige tale, hvor samtidig paven ble overrakt pre-sidentens frihetsmedalje 8.

Tusenvis av mennesker demonstrerte i Roma mot Bush og USAs behandling av Irak 8. Også paven tok i sin tale opp “den alvorlige uroen i Midt-Østen, både i Irak og i det hellige land” 2,. Dette ble fokuset i norske nyhetssendinger og aviser. Men det ble også sagt mer i talene til paven og Bush, som ble vist direkte på CNN.

Paven innledet sin tale til presidenten med å ønske gjestene velkommen: “Herr Pre-sident, jeg vil gi deg og fru Bush og den høyt anerkjente delegasjonen som er i ditt følge, en varm velkomst.” 2 Sammen med Bush og hans kone var flere fremstå-ende medlemmer av Bush’s administra-sjon, blant annet Colin Powell (utenriks-minister) og Andrew Card (Chief of Staff i Det hvite hus). Alle var sortkledde, hvilket er en forutsetning for å få møte paven, som selv er kledd i hvitt. Etter seremonien fikk gjestene tradisjonen tro en liten gave, som de mottokk en etter en. Noen av dem bøyde seg foran paven og kysset hans hånd.

Paven minnet i talen om de diplomatiske forbindelsene mellom USA og Vatikanet, som ble opprettet i 1984 under president Reagan, og som har “fremmet gjensidig forståelse i betydningsfulle saker av felles interesse og praktisk samarbeid på ulike områder” 2.

Paven tok opp problemet med internasjo-nal terrorisme. Han gav også anerkjennel-se til arbeidet som den amerikanske regjer-ingen og amerikanske humanitære orga-ner, spesielt de katolskinspirerte, har gjort i Afrika. “Jeg fortsetter også med stor anerkjennelse å følge ditt engasjement for å fremme moralske verdier i det amerikanske samfunn,” fortsatte paven, “særlig med tanke på respekten for liv og familien.” 2 Han avsluttet talen med å forsikre om sine bønner idet presidenten “utfører [sin] opphøyde oppgave med tjeneste for [sin] nasjon og for verdensfreden” 2.

Etter pavens tale overrakte Bush ham pre-sidentens frihetsmedalje. Denne medal-jen ble etablert i 1945 av daværende president Truman som en anerkjennelse for fremstående innsats under 2. verdenskrig. I 1963 tok president Kennedy medaljen i bruk på nytt, denne gang som anerkjen-nelse for tjenester i fredstid, og han innførte tradisjonen med en årlig utdeling.

Medaljen er USAs høyeste sivile utmerk-else, og foræres til personer som har gitt “et særlig prisverdig bidrag til USAs sikkerhet eller nasjonale interesser, eller til verdensfreden, eller til kulturelle eller andre betydningsfulle offentlige eller private bestrebelser” 4. Medaljen utdeles årlig til flere personer, inkludert ikke-ameri-kanske borgere. Blant dem som har fått utmerkelsen, er tidligere presidenter, poli-tikere, astronauter, journalister, sangere, skuespillere, idrettsfolk, vitenskaps-menn, religiøse ledere og ofre fra terror-angrepet 11. september 2001 4.

I forbindelse med medaljeoverrekkelsen i Vatikanet, holdt Bush en kort tale. Han takket paven, som han omtalte som “De-res Hellighet” (“Your Holiness”), for å ha tatt imot ham og hans delegasjon, og han overbrakte en hilsen fra USA “hvor du er respektert, beundret og svært elsk-et” 3. Videre forsikret presidenten at hans regjering “vil arbeide for menneskelig frihet og menneskeverd, for å utbre fred og medlidenhet”, og at de “anerkjenner frihetens kraft til å forandre samfunn og til å forandre verden” 3.

Noen vil kanskje reagere på at slike utsagn kommer fra en president som har stått i spissen for en uforsvarlig bombing av to land (Afghanistan og Irak) på grunnlag av fabrikerte beviser, og som ikke bare godkjenner dødsstraff og tortur, men også forsøker å finne metoder for å gjøre det lovlig.

Videre understreket Bush at han og hans følge følte seg beæret av å få audiens hos paven. “Kanskje den beste måten jeg kan uttrykke mitt lands takknemlighet til deg og vår respekt for deg,” fortsatte han, “er å overrekke deg presidentens frihets-medalje fra Amerika.” 3 Sammen med utmerkelsen fulgte følgende sitat:

“En trofast tjener av Gud, Hans Hellig-het Pave Johannes Paul II har vært for-kjemper for de fattiges, de svakes, de sult-nes og de utstøttes sak. Han har forsvart den unike verdigheten til ethvert liv og godheten [eller: det verdifulle] i alt liv.

Gjennom sin tro og sin moralske overbe-visning, har han gitt mot til andre om ikke å være redde for å overvinne urett-ferdighet og undertrykkelse. Hans prin-sippfaste standpunkt for fred og frihet har inspirert millioner og bidratt til å velte kommunisme og tyranni.

De forente stater ærer denne Polens sønn, som ble Roms biskop og en helt av vår tid.” 3

Bush avsluttet talen med å si: “Og så, på vegne av det amerikanske folk, Deres Hellighet, vil det være en ære for meg hvis du vil ta imot vår frihetsmedalje.” 3

Etter overrekkelsen sa paven: “Jeg er vel-dig takknemlig, Herr President, for den-ne omtenksomme handling. Må ønsket om frihet, fred og en mer human verden symbolisert ved denne medaljen, inspire-re menn og kvinner med god vilje til alle tider og på alle steder.” Og han la til: “Gud velsigne Amerika.” 3

I etterkant la mediene vekt på pavens kom-mentarer om situasjonen i Irak. Da USA besluttet å gå til krig mot landet, ble dette ikke støttet av paven. Noen mener at Bush kan ha hatt politisk taktiske grunner til å gi paven denne utmerkelsen, blant annet med tanke på de mange katolske velgere i USA. Enten dette stemmer eller ei, er det likevel bekymringsfullt når lederen for verdens mektigste nasjon gir en så høy utmerkelse til en religiøs leder.

Paven er ikke den eneste religiøse lederen som har fått frihetsmedaljen. Også president i mormonerkirken, Gordon B. Hinck-ley, har nylig fått utmerkelsen 4. Men paven innehar en stilling i kristenheten som er problematisk, både historisk og religiøst.

At tidligere paver i århundrer stod i spis-sen for forfølgelse, tortur og henrettelse av annerledes troende, er ingen skjult sannhet. Jan Hus, som ble brent levende på bålet 6. juli 1415 5, er bare ett eksempel. Tusener av mennesker delte hans skjebne. En årsak var at de nektet å anerkjenne pavens stilling som kristenhetens “over-hode”. Andre ble henrettet fordi de eide en Bibel eller ønsket å følge det den lærte. Den romersk-katolske kirkelige domstol-en kalt inkvisisjonen, ble opprettet med den hensikt å utrydde alt kjetteri.

“Inkvisisjonen som kirkelig institusjon ble først opprettet i 1231 av pave Gregor 9. Han overdrog ledelsen av den til domi-nikanerne [en munkeorden]. Senere paver benyttet representanter også for andre domstoler til å lede inkvisisjonen. Dens domstoler gikk ofte fram med barbarisk strenghet. Alle troende var forpliktet til straks å angi en kjetter. I 1252 ble det tillatt å anvende tortur for å få de anklag-ede til å tilstå. Sist i 1100-årene begynte man å brenne kjettere. Selve utførelsen av dødsdommen overlot inkvisisjonen til den verdslige makt...” 5.

Etter hvert som Bibelen ble mer til-gjengelig, oppdaget også alminnelige folk at dens lære var annerledes enn det kirken lærte. Mange av de som valgte å følge det Bibelen lærte, ble henrettet av kirken. Både i Italia og Spania klarte inkvisisjonen å “tilintetgjøre de religiøse bevegelser som reformasjonen fremkalte” 5. Også i andre land ble protestanter mishandlet og drept.

Det var ikke uten grunn at protestantene nektet å anerkjenne pavens som kirkens øverste leder. Den posisjon han hevdes å ha, har aldri vært beregnet på noe menne-ske. Vi er alle syndere og dødelige, med det samme behovet for frelse. Bibelen lær-er at den eneste som kan frelse oss, er Jesus. Det er “ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under him-melen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved” (Apg. 4, 12).

Gud bruker riktignok mennesker til ulike oppgaver (se f.eks. 1. Kor. 12, 28), men det har aldri vært Hans hensikt å sette noe menneske over et annet menneskes samvittighet, gjøre noen til mellommenn mellom medmennesker og Ham, eller la noe menneske få den stilling og ære som kun tilkommer Han selv.

Paven fremstår som de troendes far. (Det latinske ordet for pave, papa, betyr far). Men Jesus sa: “ Kall ikke noen på jorden deres far. For èn er deres Far, Han som er i himmelen.” (Matt. 23, 9). Ingen menne-sker kan ta Guds rolle som de troendes Far.

Om forholdet mellom de troende sa Jesus: “ Dere er alle brødre.” (v. 8). Videre sa Han: “Den som er størst blant dere, skal være deres tjener.” (v. 11). Det eksi-sterer ifølge Jesus ikke noe hierarki hos de troende. “Dere vet at herskerne over hedningene har fullt herredømme over dem, og de som er store utøver makt over dem. Men slik skal det ikek være blant dere. For den som vil bære stor blant dere, han skal være deres tjener. Og den som vil være den første blatn dere, han skal være deres slave...” (Matt. 20, 25-27). Jesus advarte: “Den som opphøyer seg selv, skal fornedres...” (Matt. 23, 12).

På det 1. vatikankonsil (1869-70) ble dog-met om pavens ufeilbarlige lærerautoritet vedtatt. Dette innebærer at paven er ufeil-barlig i alle spørsmål om tro og moral når han taler ex cathedra (“fra lærestolen”, det vil si på vegne at sitt embete som pave). Følgelig må det som sies godtas av kirkens medlemmer 6.

Ifølge Bibelen er det ikke hvem man er eller hvor man befinner seg som avgjør om man taler sannheten eller ei, men om det man sier stemmer med Guds ord (Jes. 8, 20; Joh. 17, 17). Paulus skriver: “Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evange-lium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet.” (Gal. 1, 9). Det Gud èn gang har sagt, skal ikke forandres. Det som er skrevet, står fast. “Skriften kan ikke gjøres ugyldig” (Joh. 10, 35).

Jesus sa: “Og la dere ikke kalle lærere (mester). For èn er deres lærer, Kristus.” (Matt. 23, 10). Ingen er avhengig av at et annet menneske skal “diktere deres tro”. Gud vil selv undervise dem som kommer til Ham. I Hebr. 8, 11 står det om Den nye pakt, som ble opprettet ved Jesu død, at ingen“skal lære sin neste ... og si: ‘Kjenn Herren!’ For alle skal kjenne Meg, fra den minste til den største.” Jesus forklarte at Den Hellige Ånd, som Han kaller Tals-mannen, vil “veilede” de troende til “hele sannheten” (Joh. 16, 7. 13). Det er Den Hellige Ånd som gjør et menneske i stand til å forstå Bibelen (1. Kor. 2, 10-15; Kol. 1, 9; 2. Pet. 1, 20).

Peter skriver at de som har ansvar i menig-heten (“de eldste”) skal være “ forbilder for flokken” av troende, ikke “herskere” (1. Pet. 5,1.3), og Han kaller Jesus for “Ov-erhyrden”(v. 4). Det er Jesus som er “ho-de for menigheten” og som vi skal unde-rordne oss (Ef. 5, 23-24). Vi skal ikke plas-sere noe menneske i Hans sted, eller gi noe menneske den ære som kun tilkommer Ham. “Jeg gir ikke Min ære til noen an-nen!” sier Gud (Jes. 48, 11). Bare Gud skal æres og tilbes (Apg. 10, 24-26; Åp. 22,9).

“ Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile.” (Matt. 11, 28). Jesus ber oss kom-me direkte til Ham. Ingen andre kan eller skal være imellom. “For det er èn Gud og èn Mellommann mellom Gud og men-nesker, Mennesket Kristus Jesus. Han gav seg selv som en løsepenge for alle...” (1. Tim. 2, 5-6).

“ Jeg er veien, sannheten og livet,” sa Jesus. “Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.” (Joh. 14, 6). Bibelen lærer at vi ikke kan bygge vår frelse på noen andre enn Jesus: “Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.” (1. Kor. 3, 11).

På kirkemøtet i Laodikea i 335 e.Kr. gjorde Den romersk-katolske kirke ukens 1. dag, søndag, til helligdag i stedet for lørdag 7. Dette er i strid med Guds lov, som sier at “den 7. dagen er sabbat for Herren din Gud” (2. Mos. 20, 8-11). Men kirken bruker denne handlingen som et bevis på sin makt. I tillegg er det 2. bud, som forbyr billedtilbedelse (v. 4-5), strøket. Selv om det ikke finnes grunnlag for disse endring-ene i Bibelen, godtar størsteparten av kris-tenheten i dag den forandrede versjonen av Guds lov. Men Bibelen sier at “det er èn lovgiver, det er Han som har kraft til å frelse og til å føre i fortapelse” (Jak. 4, 12). Og Gud sier: “ Forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære.” (Matt. 15, 9).

Bush fremstår som bekjennende protestant, og han står som den øverste representant for en multireligiøs nasjon. Likevel omtaler han paven som “Hans hellighet” og “en trofast tjener av Gud”. Den betyd-ningsfulle medaljen ble forært “på vegne av det amerikanske folk”, som et uttrykk for deres respekt og takknemlighet. “De forente stater ærer denne Polens sønn, som ble Roms biskop og en helt av vår tid.” 3

Tusenvis demonstrerte i Romas gater mot USAs krigføring i Irak. Men hvor er protestene mot det som nå finner sted i kristenheten?

1 D-dagen viser til 6. juni 1944, da allierte styrker (ledet av USA) gikk i land på kysten av Frank-rike. Dette innledet frigjøringen av Frankrike fra nazistene. 2 Fra pavens tale til Bush. Talen er publisert av Vatikanet, og kan leses på CNNs nettside (CNN.com). Her: vår oversettelse. 3 Fra Bush’s tale til paven. Talen er utgitt av Det hvite hus, og står sammen med pavens svar på CNNs nettside (CNN.com). Her: vår oversettelse. 4www.medaloffreedom.com; 5 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (1981), b. 6 (Hus; inkvisisjonen); 6 Ibid, b. 4 (Ex cathedra). 7 The Convert’s Catecism of Catholic Doctrine , P. Geiermann. 8Aftenposten 4. og 5. juni 2004

Obadja

Bush gir paven frihetsmedalje