To typer alen

Da Gud instruerte Noah om hvordan han skulle bygge arken, sa Han: “Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy.” (1. Mos. 6, 15). Vi fortelles også at Noah fulgte disse instruksene (v. 22).

Arkeologer og andre interesserte har ofte dratt på ekspedisjoner til Ararat-fjellene i det østlige Tyrkia, hvor Bibelen forteller oss at arken ble stående (1. Mos. 8, 4). Mange hevder de har sett båten eller funnet deler av den. Flere historier har vist seg å være oppdiktede, mens andre er forblitt udokumenterte.

Det mest interessante funnet er en stor båt-formasjon, som ligger i fjellskråningen nær lands-byen Uzengili. Denne kan både ses og under-søkes av dem som måtte være interessert. For-masjonen består av forsteinet tre. Den har hatt tre dekk, vært inndelt i rom, hatt en dør i siden og vært dekket med bek - slik Bibelen forteller at Noas ark ble konstruert (1. Mos. 6, 14,-16). Hva så med båtens størrelse? Hvis målene ikke stemmer med Bibelens beskrivelse, er funnet neppe Noah’s ark.

Mange Bibler har vedlagt en oversikt over gamle hebraiske målenheter. Her oppgis en alen som 44,5 cm. Regnet ut ifra dette, vil 300 alen - arkens lengde - tilsvare 133,5 meter. Arkeologer og andre som har arbeidet med funnet, hevder at målene som er oppgitt i 1.Mos. 6, 15, ikke er hebraiske alen, men kongelige egyptiske alen. Disse var noe større enn de nyere hebraiske. Ut ifra dette målet (der en alen er ca. 52 cm) skulle Noahs ark være 156 meter lang. Dette stemmer med båtformasjonens størrelse.

At det er kongelige egyptiske alen som er brukt i 1. Mosebok, er logisk. Boken ble skrevet av Moses, som var oppvokst og opplært ved faraos hoff i Egypt (Apg. 7, 22). De hebraiske målene oppstod dessuten senere. Det er i denne sammenheng interessant at Bibelen om-taler nettopp dette forhold - at det finnes to typer alen. Vi kan lese i 2. Krø. 3, 3: “Dette er grunnvollen Salomo la for byggingen av Guds hus: Det var 60 alen langt - alen etter det tidligere målet - og 20 alen bredt.”

Vi får her vite at den gamle typen alen i hvert fall var i bruk på kong Salomos tid. Det var den han benyttet da han bygde tempelet i Jerusalem, 480 år etter utgangen av Egypt (1. Kong. 6, 1). Den hebraiske alen på 44,5 cm var ganske enkelt ikke i bruk da 1. Mosebok ble skrevet.

Obadja