Vitamin C

FRA NATURENS APOTEK

Vitamin C

Vitaminer gir hverken kalorier eller energi til kroppen, slik som karbohydrater, fett og proteiner. Likevel er de nødvendige for at kroppen vår skal fungere normalt, og mangler kan føre til sykdommer og endog irreversible skader. Det er forholdsvis små mengder vi trenger av de ulike vitaminene (mikro- eller milligram), men siden cellene våre ikke selv kan produsere dem, må de tilføres gjennom kosten eller på annen måte.

Vitamin C er kanskje det vitaminet som er best kjent blant folk. Vitaminet kalles også ascorbinsyre , som betyr “ikke scorbutus syre”. Scorbutus, eller skjørbuk , var tidligere en vanlig sykdom hos sjøfolk og under krig, beleiring og hungersnød. Symptomer var blødende diarè, hovent og blødende tannkjøtt, løsning av tenner, blødning i huden, nerveplager, slapphet og økende avkreftelse, som i verste fall førte til døden. Sykdommen skyldes mangel på vitamin C. På 1700-tallet oppdaget den engelske skipslegen John Lind at sitrusfrukter (f.eks. appelsin og sitron) kunne forebygge og behandle skjørbuk når de ble spist under lange sjøreiser.

Vitamin C er viktig for oppbyggingen av kollagen, som er de proteinfibrene som gjør kroppens bindevev (f.eks. i hud, tarmslimhinner, sener og leddbånd) strekkfast. Det er også kollagene fibre i brusk (f.eks. leddbrusk) og i beinvev. Omkring 30% av alt proteinet i menneskekroppen er kollagen.

C-vitaminet har betydning for tilheling av sår, og for produksjonen av tyroksin, et hormon som blant annet regulerer kroppstemperaturen (stimulerer varmeproduksjonen) og metabolismen (stoffskiftet). Vitaminet beskytter mot infeksjoner, og medvirker i dannelsen av kortison, et stoff som hemmer betennelser. Hvilken virkning vitamin-et har ved forkjølelser, er imidlertid omdiskutert.

Sammen ser vitamin C og E, ifølge.et canadisk studie, ut til å redusere risikoen for utvikling av grå stær med 50% . Ved grå stær, eller katarakt, blir øyets linse fordunklet (uklar), slik at synet blir dårligere. Dette er et vanlig problem hos eldre. Det er ellers forskjellige årsaker til grå stær, f.eks. skade eller sykdom i øyet. Store doser ultrafiolett lys antas å kunne skade øyelinsen idet lyset omdanner oksygen til såkalte frie radikaler. Av denne grunn har man anbefalt solbriller med fullstendig UV-filter. Solskaden kan imidlertid også forhindres eller reduseres gjennom antioksidanter (se under), som A-, C- og E-vitamin. Denne sammen-hengen ble oppdaget i et amerikansk studie (the Harvard’s Nurses’ Health Study). Personer som regel-messig spiste mat som inneholdt disse antioksidantene, hadde nedsatt risiko for grå stær. Andre studier har vist at lite bruk av frukt og grønn-saker gir økt risiko for utvikling av grå stær.

Som nevnt er vitamin C en antioksidant . Dette innebærer at det motvirker de svært skadelige kjedereaksjonene som kan settes i gang av frie radikaler. Et fritt radikal er et ustabilt molekyl med uparede elektroner (negativt ladede partikler), som derfor lett “stjeler” elektroner fra andre molekyler i nærheten. Dette kan skje innen brøkdelen av et sekund. Resultatet er ofte at det molekylet som ble oksidert (dvs. “frastjålet” et elektron), selv blir et fritt radikal, som tar til seg et elektron fra et annet molekyl, som dermed blir ustabilt. Slik starter en kjedereaksjon som kan forårsake store skader dersom den ikke stanses.

Frie radikaler er nødvendige i de proses-sene hvor kroppen bruker oksidering for å ødelegge giftstoffer eller når de hvite blodcellene i immunforsvaret bekjemper bakterier. Men når oksideringen skjer ukontrollert, kan den forårsake store skader. Ukontrollert oksidering av frie radikaler har vist seg å være innblandet i utviklingen av minst 50 sykdommer, deriblant kreft og hjerte- og karsykdom. Det spiller også inn på aldringsproses-sen.

Alle levende vesener produserer frie radikaler, og det er vanskelig å unngå dem helt. Men det er mulig å begrense mengden man utsettes for. Sentralt her er inntaket av fett gjennom mat. Alt fett kan utløse skadelige kjedereaksjoner, men spesielt flerumettede oljer , som omega-3 i fiskeolje, er ustabilt og frem-mer disse prosessene. Den typen ome-ga-3 som finnes i grønnsaker, frukt og belgfrukt er mer stabil og dermed mindre farlig. I tillegg inneholder frukt og grønn-saker naturlig antioksidanter, slik at det gir en dobbel beskyttelse.

Antioksidanter kan stanse kjede-reaksjonen med oksidering av frie radikaler, idet de selv reagerer med oksygen og dermed forhindrer at andre molekyler oksiderer. Antioksid-anter spiller dermed en viktig rolle, blant annet for å motvirke utvikling av kreft.

I et japansk eksperiment ble to grupper hårløse kaniner utsatt for ultrafiolett lys i 24 uker. Begge fikk vanlig diett, men den ene gruppen fikk i tillegg ekstra C- og E-vitamin. Av gruppen med vanlig diett, fikk 24% hudkreft, mens ingen av kaninene som fikk eks-tra vitaminer, fikk kreft. Også risikoen for andre typer kreft, har gjennom studier vist seg å være redusert hos personer med et større inntak av anti-oksidanter, som A-, C- og E-vitamin.

C-vitamin beskytter også mot kreft på andre måter. Det kan hindre at det dannes kreftfremkallende nitrosamin-er fra nitritt i maten, og ser ut til å be-skytte sædcellens arvemateriale mot skader som kan overføre kreft (som leukemi, nyre- og hjernekreft) til neste generasjon.

Som antioksidant er vitamin C også med på å motvirke hjerte- og karsyk-dommer. Fordi det er nødvendig for danningen av kollagen, er vitaminet dessuten viktig for å ha sterke arterie-vegger (blodkar). Dette har betydning for blodgjennomstrømningen, etter-som svake karvegger disponerer for opphoping av LDL-kolesterol (“farlig kolesterol”), med fare for tilplugging. Skjer dette i årene som forsyner hjertemuskulaturen med blod, kan man få angina pectoris og i værste fall hjerteinfarkt. C-vitamin er med på å øke andelen HDL-kolesterol i blodet. Dette er den “gode typen kolesterol” som faktisk beskytter mot hjertesykdom, idet kolesterol blir fjernet fra blodbanen.

En annen positiv egenskap ved vitamin C, er at det øker kroppens opp-tak av jern fra maten vi spiser. Dette skyldes hovedsakelig at vitaminet “omdanner” treverdig jern (Fe 3+) til toverdig jern (Fe 2+), som tas lettere opp fra tarmen. Et lurt tips kan derfor være å bruke en C-vitaminholdig juice (f.eks. appelsin- eller druejuice) på kornblandinger i stedet for melk, slik at en større del av jernet fra kornet blir tatt opp. Særlig barn og personer som har jernmangelanemi kan ha nyt-te av dette.

Naturen tilbyr et rikt utvalg av mat-varer som er gode C-vitaminkilder. Best kjent er kanskje sitrusfruktene, som f.eks. appelsin, grapefrukt og sitron. Andre frukter som inneholder mye C-vitamin, er kiwi, tomat, papaya, mango, ananas, paprika og druer. Bærtyper som jordbær, solbær og bringebær, er også gode kilder. Blant de spesielt C-vitaminrike grønnsak-ene finner vi brokkoli, rosenkål, blom-kål, grønnkål, potet, hodekål, spinat, kålrot og asparges.

Flere av matvarene som er nevnt her - f.eks. druer, tomater, jordbær og spinat - inneholder også mye jern, i tillegg til en rekke andre nyttige vita-miner og mineraler. Et variert kosthold med mye frukt og grønt er derfor en god beskyttelse mot mangelsykdom-mer og en rekke andre sykdommer, samt en solid invistering i en god helse.

C-vitamin blir også brukt som tilset-ningsstoff i enkelte matvarer (f.eks. mel, brød, kaker, barnemat på glass, syltetøy, div. hermetikk, kosttilskudd osv.), og går da under navnet E 300. Hensikten er å forhindre at frukt og grønnsaker blir brune (hindre oksid-ering). I mel brukes det for å bedre bakeevnen. Når vitaminet på denne måten ikke er tilsatt som vitamin-tilskudd, men på grunn av sin tekniske virkning, skal produktet merkes med ascorbinsyre. Å skrive “Tilsatt C-vitamin” er ulovlig. Den typen C-vitamin som brukes i matvareindustrien og i de fleste C-vitaminpiller, er dess-uten fremstilt syntetisk. Selv om det ennå ikke er fastslått, ser det ut til at syntetisk C-vitamin ikke tas like godt opp i kroppen som naturlig C-vitamin, og heller ikke har de samme helse-messige virkningene.

Fordi man nå kjenner til vitamin C og dens virkninger, er skjørbuk veldig sjeldent i vår del av veden. Det er helst bare eldre mennesker som spiser lite og ensidig, og dermed får for lite C-vitamin i kosten, som får sykdommen. En lettere C-vitaminmangel kan gi tretthet, svakhet og en følelse av irrita-sjon. Skjørbuk oppstår først etter å ha vært helt uten C-vitamin i over to måneder. Med et kosthold som inne-holder frukt, grønnsaker og poteter, er det vanskelig å få i seg for lite vitamin C.

At C-vitaminet er vannløselig får be-tydning for tilberedelsen av maten. Ved koking av grønnsaker og poteter kan omkring halvparten av vitaminet i matvaren forsvinne ut i vannet. Kort-ere koketid og bruk av mindre vann vil hjelpe til med å redusere denne lek-kasjen. Siden vitaminet har lett for å reagere med oksygen (og derfor er en god antioksidant), vil også kontakt med luft (som består av ca. 21 % oksy-gen) kunne redusere vitamininnholdet i matvaren. Av denne grunn bør for eksempel kartonger med appelsinjuice alltid lukkes godt når de står lagret, og helst ikke stå for lenge. Frukt og grønnsaker som deles opp, bør heller ikke stå lenge utildekket før de ser-veres.

Røyking reduserer mengden kreft-beskyttende vitaminer i blodet, som vitamin C og E. Røykere kan derfor ha behov for en større daglig dose av C-vitamin enn andre. Ekstra inntak av vitamin C kan normalisere innholdet i blodet, med kan ikke beskytte mot de skadene som røykingen forårsaker.

Siden vitaminet er vannløselig, kan det ikke lagres i kroppen. Når alle cellene er mettet, vil ytterligere tilførsel skilles ut i urinen. I tillegg til at kroppen stadig her behov for antioksidanter, er det derfor vanskelig å få vitamin-forgiftning. Overdoseproblemer kan likevel forekomme. Overdrevenbruk av vitamin C kan øke risikoen for nyrestein og kan også forårsake diarè og mageproblemer. For mye antioksidanter (inkludert vitamin C) kan til og med ha motsatt virk-ning, dvs. fremme oksideringen og dan-nelsen av frie radikaler, i stedet for å hemme dem.

Det regnes ikke som farlig å ta store doser C-vitamin over kort tid. Per-soner som har tatt daglige doser på mer enn 500 mg, kan imidlertid risikere å utvikle C-vitaminmangel dersom de brått slutter med denne dosen. Dette skyldes sannsynligvis at kroppen blir avhengig av større mengder av vita-minet. Dette kan blant annet merkes på at tannkjøttet lett begynner å blø når de pusser tennene.

Anbefalt daglig inntak av vitaminet er av the National Academy of Sciences sattt til 60 mg, mens andre anbefaler minst 250 mg daglig. Årsaken til sist-nevnte anbefaling er de store helse-messige virkningene til vitaminet, ikke minst som antioksidant. Fordi vitamin C finnes rikelig i mat fra planteverden, er det heller ikke vanskelig å få i seg denne mengden.

HMT

Kilder:

Aschehoug & Gyldendals Store Norske Leksikon , b.10 (1982). Oslo: Kunnskapsforlaget

Binndy, R. m.fl. (1977). Menne-sket kroppen og livet. Oslo: Tiden Norsk Forlag

Bjålie, J.G. m.fl. (2000). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal Akade-misk

Jen, S (1996). Food for Thought. Virginia: Hartland Publications

Lindskog, B.I (1998). Universitets-forlagets store medisinske ordbok . Oslo: Universitetsforlaget.

Medisinsk leksikon , b. 3 og 5 (1981). Oslo: Tiden Norsk Forlag

Nedley, N (1999). Proof Positive: How to Reliably Combat Disease and Achieve Optimal Health through Nutrition and Lifestyle. Ardmore: Nedley

Soot-Ryen, T (1995). E-nr.guiden. Oslo: Ex Libris

Vitaminhåndboken. Gode råd om kosttilskudd. Hefte utgitt av Kjedekontoret for PLUSS-apotekene (1999), Åpotekkjeden as.

Obadja