TV'n og oss

PSYKISK HELSE / TV / PÅVIRKNING

TV'n og oss

TV er blitt mange menneskers venn, underholder, lærer og tidsfordriver. De fleste mennesker ser på TV flere timer om dagen, også kristne. Når man bruker så mye tid, og lar sine barn bruke sin tid foran skjermen, så er det verdt å finne ut av om TV har en negativ virkning på vårt sinn og om det kan gi skadevirkninger.

Denne artikkelen er ett resyme fra boken Depression –the Way Out av Neil Nedley. Nedley er en full tids lege og jobber med indremedisin. Han er også hjertespesialist, og arbeider med forebyggende medisin og mental helse.

Hvorfor angriper jeg alles kjære venn TVn med denne artikkelen? Først av alt sa jeg til Gud for en tid siden at jeg ville gjøre det, og jeg fikk ikke ro før jeg hadde gjort det. Selv var jeg en av de ”svake” barna som fikk traumer av TV-programmer, traumer som ennå til den dag i dag plager meg. (Se senere i artikkelen om barn og TV). Så dette er mitt slag tilbake mot TVn og et forsøk på å åpne andres øyne for bivirkninger som kan komme av TV-titting.

Hypnotisøren i hjemmet

Amerikanske forkere har funnet ut at mer en 96 prosent av hjemmene i USA har minst én TV (143). I Norge vet jeg ikke tallene, men de fleste hjem her har også en TV.

Eksperters definisjon av hypnose og hvilken tilstand og omgivelser som er til stede ved en hypnosesesjon, ligner den klassiske oppsettningen rundt TV: Et mørkt rom, flimmrende lys (bevegelig lys fra TV) som eneste fokus og frihet fra ytre forstyrrelser (144).

TV og Sex.

Sex er blitt hverdagskost i programmer som vises på TV. Det enten det er filmer, såpeoperaer, komedie – serier osv. Amerikanske studier har bevist at den sterke seksuelle inflytelsen fra TV har ført til økte seksuelle aktiviteter hos tenåringer og barn. Studier har også vist at jo mer TV som blir sett, jo lavere er den seksuelle debutalderen (145). I tilegg til undersøkelser som er gjort, erkjenner mange unge at de blir oppmuntret til seksuelle aktiviteter gjennom programmer på TV (146).

Sex og deprimisjoner

Ved seksuell opphisselse viser høyre hjernehalvdel økt aktivitet (147). Forskningen antyder at den nedeste delen av den høyre frontallapp er det området som spesielt blir stimulert (148). Når det gjelder depresjoner er det også gjort undersøkelser som viser en høyere aktivitet i høyre frontallapp enn i den venstre. Er man plaget med depresjoner vil en konstant seksuell påvirkning fra for eksempel TV, musikk-videoer, blader og internett, forsterke aktiviteten i høyre hjernehalvdel, og dermed forsterke en depresjon. Ut fra disse studier er det ikke underlig at depresjoner bare øker og øker i vårt sterkt sex-orienterte samfunn.

Barn ødelagt av ett enkelt TV-program.

Neil Nedley forteller hvordan Britich Medical Journal i 1994 presenterte en serie artikler som omhandlet barn som var blitt skadet av et TV-program. Det var syv barn som hadde fått psykologiske traumer etter å sett et TV program kalt Ghostwatc. (151,152,153). Det 90 minutter lange programmet handlet om en familie som ble plaget av spøkelser. TV-showet avsluttet med å gi seeren inntrykk at de også kunne bli rammet av disse åndene. Etter å ha sett programmet, opplevde barna følgende traumatiske symptomer: depresjoner, mareritt, frykt for mørket, frykt for å sove alene, kon-sentrasjonsproblemer, svekket hukommelse, sterk bekymring, panisk angst og irritabilitet. Nedley skriver at han ville se det som sansynlig at barna ville ha depresjoner også senere i livet.

Likevel er det ennå ikke bevist at depresjoner kan oppstå av voldlige TV-program. Men stress-symptomer som kan oppstå av å se på vold, kan igjen lede til depresjoner.

TV og vår hjerne

Uavhengig av programmet som blir sett, så viser forskning at det er frontallappen som er i aktivitet når vi ser på TV. I dag skifter ofte vinkel eller scenen fra tre til fire sekunder. Bildet endres etter som kamera etter kamera skifter på å ”fortelle”. Nedley skriver:

”Den hyppige kameraskiftingen og sceneforand-ringene som seeren opplever, er vist å være den kritiske faktoren i å dempe aktiviteten i frontallappen. Denne scene-endringen er en kontrast til hvordan vi selv betrakter verden rundt oss. Vi ser ekte scener fra verden fra ett perspektiv eller en vinkel der vi står når scenen vi ser finner sted. Vi kan endre perspektivet kun ved selv å forflytte oss. I tillegg er vi begrenset i vår bevegelighet av mangel på fremkomstmåter.

Dr. Morris beskriver TVs hurtige endring av referansepunkt til å ha en hypnotisk effekt (154). Dr Thomas Mulholland studerte barns hjerneaktivitet idet de så på sine favorittprogrammer på TV. Forskerne regnet med at ettersom de programmene de så på var deres yndlingsprogrammer, så ville de være mentalt involvert i det de så på og at det ville vises ved skiftende bevegelser i alpha og beta. Istedenfor at dette skjedde fant de ut at etter bare noen få minutter så var de kun i et alpha-mønster (hjernebølge). Dette betyr at mens de så på programmene ”reagerte de ikke, de orienterte seg ikke, fokuserte ikke, de var bare ”spaced out”. (155)” (s.201, egen oversettelse).

TV-programmer som ikke har en hypnotisk effekt og som ikke kan kalles skadelige (som de fleste programmer er), er slike TV-programmer som de fleste i dag ville karaktisert som ”kjedelige”. Hvis referansepunktet ikke endrer seg ofte, men kameraet har ett fokus i flere minutter, kan seeren gjøre andre ting og la blikket gå andre steder uten å miste informasjonen som presenteres. Man kan nesten si at de kristne TV-programmene som mange ler av kvaliteten på, hvor en sitter å snakker uten kameraaktivitet, faktisk er de programmene som tar best vare på din mentale helse.

TV og ufølsomhet

En hjernebølgeforsker, Dr Herbert Krugman, har uttalt: ”TV er et kommunikasjonsmedium som uanstrengt overfører store mengder informasjon (til seeren) som ikke blir gjennomtenkt når de ser det.” (156).

Dr Erik Peper, som også er en innflytelsesrik hjernebølgeforsker og skripent har uttalt: ”Det forferdelige med TV er at informasjonen går inn uten at vi reagerer på det. Det går direkte til vår hukommelse, kanskje vi reagerer på informasjonen senere, men vi vet ikke hva vi reagerer på. Når du ser på TV, trener du deg selv opp til å ikke reagere, og senere gjøre du ting uten å forstå hvorfor du gjør dem eller hvor det kom fra.” (157).

Frontallappen vil ikke fungere med sin fulle kapasitet når vi ser på TV. Ned-ley skriver: ”Hjernen lagrer informasjonen. Syn, hukommelse og følelser fungerer bra. Men hjernen slutter etterhvert å analysere informasjonen kritiskt. Forferdelige scener kan ses på mens seeren enten ler eller trekker på skuldrene. Vanligvis, hvis disse tingene skjedde foran oss i virkeligheten, hadde vi blitt skrekkslagne. Selv dette vil endres etter hvert som mennesker blir mer og mer ufølsomme. Uansett hvordan man reagerer – enten det er ved å le, stirre apatisk, vende blikket bort i vemmelse eller hundre andre reaksjoner – så vil bildene bli lagt i vår hukommelse.”

Over 3000 vitenskapelige studier og over 500 bøker er blitt skrevet om TVs skadelige virkning på vårt sinn og hvordan TV har innvirkning på våre liv utenfor skjermen. Likevel vet de fleste mennesker i dag lite eller ingenting om disse forskningene eller TVs bivirkninger.

TV og vår reaksjonsevne

Vår TV lærer oss opp i ikke å respondere på ting. Nyheter viser sultende barn, krig og elendighet. Selv om vi kan sende penger til lidende, kan vi aldri hjelpe eller handle for å gjøre noe med alle de ting vi ser. Hver dag vil en ny sak komme opp, en ny trage-die, en ny situasjon, og alt du kan gjøre er å se på.

Jo mer vi ser tragedier som vi ikke kan gi en respons på, jo mer blir vi opplært til ikke å bruke vår reaksjonsevne. Uansett hva vi beskuer, om det er nyheter, serier eller filmer, så må vi se på en masse hendelser uten å kun-ne korrigere det som skjer eller involvere oss. Mer og mer hører vi om vold som forekommer hvor mennesker står rundt og ser på, men ingen grep inn for å hjelpe. Alle sto der passive.

TVs plass i hjemmet

Nedley skriver: ”Hvor mye ser amerikanere på TV? Tidsmessig opptar TV oftest den tiden vi har til overs etter skole og jobb. Før TV kom, var de tre største inflytelsene i ame-rikanerens liv familien, kirken og skolen. Hvis den tid som ble brukt i en av disse aktivitetene svarer til tiden brukt for å forme våre verdier, så kan vi si at i 1950-årene erstattet TV kirken. I 60-årene erstattet TV familien. Da 70-årene kom, erstattet TV’n også skolen. Når den gjenomsnittlige ungdom gikk ut av ”High school”, brukte de mer tid foran TV enn på skolebenken (160,161). Alle fortalte at amerikanske barn bruker ca. 20 % av den tiden de er våkne på TV.”

Konklusjon

Dette er bare en liten smakebit av hvordan TV’n påvirker oss. Som før nevnt er over 3000 forskningsrapporter offentliggjort om evnet, som kan fortelle oss mye, mye mer. Hensikten med denne artikkelen er å appellere til kanskje å skru av TV’n og heller bruke tid i naturen eller til å studere Guds ord. Det er så mye man kan gjøre som kan oppbygge oss. TV’n har ikke så mye å lære oss som vi tror den har, og den er i tillegg meget helseskadelig, både psykisk, fysisk og åndelig. TV’n vil påvirke oss og hvem vi er og hva vi gjør. Den vil påvirke våre verdier og påvirke våre avgjørelser.

Fra denne listen er det tydlig at TV’n er Kristi konkurent, og at den drar oss i en annen vei enn den vei Gud ønsker å lede oss. Kanskje det er på tide å slippe taket i TV’n?

RTS

Artikkelen består av flere utdrag og er inspirert av boken Depression the way out av Neil Nedley, MD. Kildehenvisningene er kildehenvisninger fra denne boken:

143) Zuckerman D, Zuckerman B. Televisions impact on children. Pediatrics 1985. Feb;75(2):233-240.

144) Mander J. Four Arguments for the Elimimination of Television. New York, NY: Quill,1977 p.194-197

145) Peterson J. Moore K, Furstenberg F Jr.Television viewing and early initiation of sexual intercourse: Is there a link? J Homosex 1991;21 (1-2):93-118

146) Hundt, Reed E Chairman, Federal Communications Commission. Delivered before the national press club, Washington, D, July 27, 1995

147) Tucker D, Dowsen S. Assymetric EEG changes as method actors generated emotions. Biol Psychol 1984. Aug; 1984 Aug;19(1):63-75.

148) Stoleru S, Gregoire MC, et al. Neuroanatomical correlates of visually evoked sexual arousal in human males. Arch Sex Behav 1999 Feb;28(1):1-21.

149) Hammen C, Henry R, Daley S. Depression and sensitization to stressors among young woman as a function of childhood adversity. J Consult Clin Psychol 2000. Oct;68(5):782-787.

150) Daley S, Hammen C, Rao U Predictors of first onset and recurrence of major depression in young women during the 5 years following high school graduation. J Abnorm Psychol 2000 Aug;109(3):525-533.

151) Simons D, Silveira WR. Post-traumatic stress disorder in children after television programmes. BMJ 1994 Feb.5;308:389-390.

152) Forbes F, McClure I. The terror of television: Made worse by family stress BMJ 199j 1994 Mar 12; 308:714

153) Baillie M, Thompson A, Kaplan C. The terror of television. Anxious children at greater risk. BMJ.1994 Mar 12;308 L 6930):714

154) Morris, F as quoted Mander J. Four arguments for the Elimination of Television, New York, NY:Quill, 1977 p.209

155) Peper, E. as cited in Mander J. Four Arguments for the Elimination of Television. New York, NY:Quill, 1977 p.210

156) Krugman, H as cited in Mander J. Four Arguments Arguments for the Elimination of Television. New York, NY:Quill, 1977 p.209

157) Peper, E as cited in Mander J. Four Arguments for the Elimination of Television. New York, NY:Quill, 1977 p.211

Obadja

TV'n og oss