Obadja

KJÆRLIGHET / TEOLOGI / TÅLMODIGHET

Egg ikke kjærligheten før den selv vil

I denne artikkelen har jeg dristet meg å til å sitere fra en bok som ikke blir brukt så mye som de andre bøkene i Bibelen: Høysangen. Tre ganger i Høysangen roper bruden etter sin forsvunnende brudgom og brudens råd, i Høy. 3, 1 – ”Om natten på mitt leie søkte jeg ham min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.” – og v. 3 til 5 – ”Jeg hadde knapt kommet forbi dem, da jeg fant ham min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke la ham gå, før jeg hadde ført ham til min mors hus, og inn i kammeret til henne som unnfanget meg. Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved dådyrene på marken, egg ikke og vekk ikke kjærligheten før den selv vil”

Igjen søker bruden den for-svunnede brudgommen: ”Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vedt seg bort og gått. Min sjel steg ut til ham når han talte. Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham. Jeg ropte til ham, men han svarte meg ikke.” (Høy.5, 6). Og Høy. 8, 4: ”Jeg be-sverger dere, Jerusalems døtre, egg ikke og vekk ikke kjærligheten før den selv vil.”

Det er umulig å være en sann kristen uten å elske Gud og Hans sannhet. Jesus sa: ”Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, ellers vil han holde seg til den ene og forakte den andre.” (Matt.6,24).

At disse ordene stemmer har jeg selv måtte erkjenne. De fleste kristne har (ubevist) prøvd eller prøver å kombinere det rette med det gale. Mange inngår kompromisser mellom sannheten og løgn hvis de i øyeblikket ønsker sannheten anderledes. Det blir ikke et direkte trass, men kanskje et forsøk på å lure oss selv. Å være en kristen og samtidig ha lyst til det kristendommen fordømmer, vil lede til en konstant direkte eller indirekte åndskamp. Kristenlivet vil bli et slit og Guds bud et åk. Lever man sitt kristne liv i et slags kompromiss mellom Gud og denne verdens fyrste, er man nødt til å ende opp i opprør mot en av dem.

Man må elske ikke bare det Gud ønsker å gi oss av goder, men også de verdiene Han står for. Men kjærligheten kommer ikke alltid like raskt når det er oppstått en konfliktsituasjon og Guds ord trenger gjennom oss som et tveegget sverd. Noen ganger trenger man tid til å ta det rette valget. Gud er kjærlighet, og Guds definisjon av Sin kjærlighet er at den ”er tålmodig, og den er vennlig.” (1.Kor. 13, 4)

Noen ganger har jeg vært så overivrig etter å få mennesker til å ta de rette valgene fort, at jeg har skapt motvilje der jeg ved tålmodighet ville oppnådd at personen valgte sunn ettertanke og erkjennelse.

Når man elsker noen som man tydelig ser velger feil vei, vil man gjerne gjøre alt man kan for å stanse dem på den veien de går: Trygle dem, skremme dem, trasse mot dem eller gjøre tiltak mot dem. Kanskje man til og med ønsker at Gud gjor-de de største mirakler foran dem slik at de tok de rette valgene.

De fleste av oss har erfart at Gud brukte årevis for å påvirke oss til å nå et punkt hvor vi omvente oss. Mennesker vi vitner for vil tren-ge den samme tid, og de vil trenge vår utholdenhet, vennlighet og tålmodighet. ”Kjærligheten er tålmodig”, og Guds kjærlighet er det som driver oss til frelse.

Lucifer var en lysets engel, en kjerub ved Guds trone. Han så Guds herlighet, storhet, kjærlighet og nåde. Like-vel fortsatte han på opprørets vei.

Mange mennesker i dag tror at vi dersom vi fikk oppleve åpenlyse mirakler og kunne se engler og Guds himmel, ville omvende oss. Gud vet at en sann tro på Gud ikke løses ved at Han åpenbarer himmelens verden for oss. Hvis det var alt som skulle til, ville ikke en tredjedel av englene og Satan vært opprørerer i dag.

Sann tro på Gud er tillit til Gud og kjærlighet til Hans karakter og styresett. Det var mangelen på denne kjærligheten hos Satan som skapte krigen i himmelen, og det er gjenopprettelsen av denne kjærligheten til Faderen som vi mennesker trenger i dag. Denne kjærligheten kommer ikke av de synlige ting.

Da Jesus åpenbarte Faderen her på jorden, så mange tusener av mennesker Ham. Mange mennesker elsket Jesus på grunn av Hans vakre fremferd og den sannhet Han representerte. Andre, som Judas, forrådte Jesus fordi de ønsket godene Jesus kun-ne tilby, men ikke elsket sannheten. Andre mennesker som opplevde Jesus personlig, hatet Ham og følte forakt for Ham. Blant dem var de som ropte ”Korsfest Ham, bort med Ham!”.

Alle disse nevnt her fikk oppleve Jesu personlighet og Hans mirakler. Men deres respons til Guds Sønn var alt fra hat, kjærlighet, til forsøk på kompromiss mellom sannheten og løgn.

Gud ønsker menneskers kjærlighet, og ønsker deres tillit. Han vet at ingen ting annet kan i lengden skape harmoni mellom det skapte og Skaperen enn en gjensidig kjærlighet.

Derfor, når Gud søker å nå et menneske for Guds rike, er Han tålmodig og utholdende. Han ønsker ikke pliktoppfyllende lydighet, men lydighet basert på kjærlighet.

For oss.

Så hva har alt dette å gjøre med Høysangen ? Vel, først og fremst at Høysangen handler om kjærlighet. Vi kan komme til i vår vitnetjeneste ”å egge kjærligheten før den selv vil”. Hvis vi gjør det kan vi som bruden ende opp med å rope etter en forsvunnen venn.

Ingen kan være kristen gjennom vår tro og gjennom vår kjærlighet til sannheten. Det må bli ”deres”, en spire som vokser frem i deres egne hjerter. Kjærligheten til Gud vil vokse etter som mennesker får mer og mer personlig erfaring med Gud. Og kun gjennom en slik prosess vil et menneske kunne ha en tro som er sterk, en tro som er bygget på personlig erfaring, kjærlighet og tillit.

Guds ord må aldri bli et ord på utsiden for noen, men må være noe som vokser fra innsiden og ut. Blir det bare et ord på utsiden, vil ordet bli en kommando, og responsen komme av pliktfølelse eller tvang. Da vil Guds ord virkelig bli som en slavedriver og vi føle oss som en trell.

Det er derfor det er så viktig at vi er tålmodige og vennlige idet vi hjelper hverandre på veien. Skaper vår forkynnelse treller av sannheten, vil de vi trodde vi hjalp til omvendelse snu seg imot sannheten igjen og kjempe imot den som om det var noe ondt.

La kjærligheten få vokse og bli sterk. Er du i et ekteskap uten kjærlighet, er troskap en plikt og et åk. Ofte ender det i krangel, ulykkelighet og skilsmisse. Er du i et ekteskap av kjærlighet, er troskap en selvfølge, og du vil føle deg fri.

Det er slik mellom Gud og mennesket også. Troskap til Gud og lydighet mot Guds bud må være basert på en kjærlighet, ellers vil ikke troskapen vare.

Derfor, egg ikke andres kjærlighet før den selv vil. Vær til stede, vær et vitne, vær tålmodig, vær utholdende, men ikke tving frem menneskers handlinger eller prøve å styre deres skritt. De må gå selv. Gi dem like mye tid som Gud har gitt deg, og tilgi dem likesom Gud har tilgitt deg.

RTS

OBADJA - Strømmen  Adventkirkes  Ungdomslag's blad
www.OBADJA.no

Redaktør: H.M.Trangerud - Webutvikler: A.O.B. 2006