Hvilken bibeloversettelse

BIBELOVERSTTELSER / HISTORIE / TEOLOGI

Hvilken bibeloversettelse

For litt siden kom jeg i snakk med en person fra Jehovas Vitner på internett. Vi diskuterte litt frem og tilbake ang. Jesus, om Jesus virkelig er Gud, eller om Jesus er den første skapningen. Det ble endel diskutering frem og tilbake med tilhørende skriftsteder. Men det kom til et punkt der jeg ble litt overrasket over bibelsitatene til denne personen, og fant ut at biblene våre sa det stikk motsatte av hverandre når det gjaldt dette om Jesus er Gud, eller om Han er den første skapningen. Ordspråkene 8:22-23 sier i min bibel:

”Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av Sin vei, før Hans verk fra gammel tid. Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til.”

Jeg husker ikke ordrett sitatet fra hans bibel, men det gikk i retning av at Jesus ikke var fra evigheten og ble skapt i begynnelsen av Herrens vei. De fleste av oss vet at Jehovas vitner tror at Jesus ikke er Guddommelig slik som Faderen, de tror at Jesus var det første Gud skapte, men på hvilket grunnlag gjør de det? For det ble svært tydelig for meg her at bibelen deres ikke forteller sannheten om Jesus. Man kan jo gå til andre skriftsteder for å vise dette:

1 Tim. 3:16

”Og det skal bekjennes, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud ble åpenbart i kjødet, rettferdiggjort i ånden, sett av engler, forkynt bland hedningefolk, trodd i verden, opptatt i herlighet.”

Rom. 14:10.12

”Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor viser du forakt for din bror? For vi skal alle stilles fram for Kristi domstol. Framfor Gud skal da enhver av oss avlgge regnskap for seg selv.”

Apg. 20:28

”Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet som Han kjøpte med Sitt eget blod.”

Matt. 4:10

”Da sa Jesus til ham: ”Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene.»

Åp. 22:8-9

”Og jeg, Johannes, så og hørte alt dette. Og da jeg hørte og så, falt jeg ned for å tilbe foran føttene på engelen som viste meg alt dette. Da sa han til meg: Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe.”

I de to siste sitatene ser man at det er kun Gud som har krav på tilbedelse, og ingen annen. Det som Jesus da gjør da han godtar at mennesker tilber Ham, er å vise at Han er Gud.

Matt. 9:18

”Mens Han talte alt dette til dem, se, da kom en forstander og tilbad Ham, og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden Din på henne, og hun skal leve.” (eng. King James).

Matt. 20:20

”Da kom mor til Sebedeus-sønnene til Ham med sønnene sine. Hun tilbad Ham, og ba Ham om noe.” (eng. King James).

Mark. 5:6

”Da han så Jesus langt bortenfra, sprang han bort og tilbad Ham.” (eng. King James).

Luk. 24:52

”De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede.”

Utifra de siste sitatene her er det da altså klart at Jesus er Gud og er innsatt fra evigheten, slik det står i Ordspråkene 8:23.

Grunnen til at personen jeg snakket med var så overbevist om at Jesus er den første skapningen, er rett og slett fordi bibelen han leser i IKKE er Guds ord. Den er forandret til å ikke reflektere sannheten lengre. Grunnen til at jeg kan si at hans bibel er feil og ikke King James, som jeg bruker, er følgende: Manuskriptene som blir brukt til å oversette mange av de nyere biblene er gale.

Hvis man deler inn manuskriptene i to deler, så har vi gruppe 1 som er de nøyaktige kopiene av orginalen, som representerer de manuskriptene som har blitt brukt til å lage textus receptus, eller ”den overleverte teksten”. Dette er overvekten av manuskripter som er enige seg imellom og som har blitt akseptert av bibeltroende kristne gjennom århundrer. Det er fra disse manuskriptene King James har blitt oversatt i 1611.

Deretter kommer gruppe 2, som representerer de korrupte kopiene av bibelen, også kjent som de Alexandri-anske manuskriptene. Mange ganger er ikke disse manuskriptene enige seg imellom engang. Langt mindre enige med manuskriptene i gruppe 1. Vaticanus og Sinaiticus manuskriptene hører til i denne gruppen (gruppe 2), dette er manuskriptene Westcott & Hort og de moderne versjonene stoler blindt på.

Det er 5309 overlevende greske manuskripter som inneholder hele, eller deler av det nye testamentet. Disse manuskriptene er enige seg imellom 95 % av gangene. De andre 5 % gjør opp for forskjellene mellom King James og de moderne versjonene. King James bruker ikke Vaticanus og Sinaiticus, men kun textus receptus. Moderne versjoner bruker også text-us receptus, men blander inn Sina-iticus og Vaticanus i tillegg, og dermed legger man litt surdeig i deigen. Og som Paulus sier i 1 Kor. 5:6 ”...Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?”

De moderne bibeversjonene var nødt til å bruke textus re-ceptus, siden den inneholdt majoriteten av de overlevende greske manuskriptene. Problemene oppstod da textus recep-tus ikke var enige med Sinaiti-cus- og Vaticanus-manuskriptene, for da har de moderne bibelversjonene valgt å bruke de korrupterte manuskriptene fremfor textus receptus. Her er det feilmarginen kommer inn. 95% riktig og 5% feil.

Fakta om Vaticanus

Den ble skrevet på fint pergament og er i utmerket stand. Den ble funnet i Vatikanets bibliotek i 1481 e.Kr. Til tross for sin utmerkede stand, så mangler 1Mos. 1:1 – 1Mos. 46:28, Sal. 106-138, Matt. 16:2-3, de paulinske pastorale brevene, Heb. 9:14 – 13:25, og HELE Åpenbaringsboken. Disse stedene ble sannsynligvis utelatt med vilje.

Ved siden av alt dette – i evangeliene alene utelater det 237 ord, 452 avsnitt og 748 hele setninger, som hundreder av senere kopier alle er enige om å ha de samme ordene på de samme plassene, de samme avsnittene på de samme stedene og de samme setningene på de samme stedene.

Vaticanus var tilgjengelig for oversetterne som oversatte King Jamesbibelen, men de brukte den ikke fordi de visste at den ikke var til å stole på. Vaticanus inneholder også de apo-kryfiske tekstene.

Fakta om Sinaiticus

Sinaiticus er et manuskript som ble funnet i 1844 i en søppelhaug i St. Catherine’s kloster nær Sinaifjellet på Sinaihalvøya av en mann som het Mr. Tischendorf. Det inneholder nesten hele Nytestamentet, og det legger også til ”Shepherd of Hermes” og ”Epistle of Barnabas” til Det nye testamentet.

Sinaiticus er ekstremt upålitelig, hvilket er bevist ved å undersøke manuskriptet selv. John Burgon brukte år på å undersøke hvert eneste tilgjengelige manuskript av Det nye testamentet. Han skriver om Sinaiticus:

”Ved mange anledninger er 10, 20, 30, 40 ord droppet svært skjødelsesløst.. Bokstaver, ord, til og med hele setninger er ofte skrevet to ganger etter hverandre, eller begynt og øyeblikkelig avsluttet; samtidig som disse grove bommertene blir gjort, blir et avsnitt tatt bort fordi den tilfeldigvis ender på de samme ordene som det foregående avsnittet. Dette skjer ikke mindre enn 115 ganger i Det nye testamentet.”

Dette er ikke alt!

På nesten hver eneste side av manuskriptet er det rettelser og revisjoner, gjort av 10 personer. Noen av disse rettelsene har vært gjort på omtrent samme tid det var kopiert, men mesteparten ble gjort i sjette eller sjuende århundre.

Phillip Mauro var en fremstående advokat som fikk adgang for skranken til høyesterett i april 1892. Han skrev en bok som het ”Which Version” tidlig på 1900 tallet. Han skriver angående Sinaiticus:

Obadja