Hva betyr Jesus og Hans sannhet for oss?

TEOLOGI / STANDPUNKT / TEOLOGI

Hva betyr Jesus og Hans sannhet for oss?

av Roger Myhre

Jesus har nettopp forbarmet seg over et menneske som, spesielt etter den tidens standard, hadde begått et stort feilgrep (Joh.8, 1-12). Etterpå blir Han kritisert av de religiøse lederne, som på den tiden hadde stor innflytelse blant sine egne, jødene. Jesus svarer dem på spørsmålene deres og kommer deretter med en del oppmuntringer og noen avsløringer imellom.

I en tid som denne er det ikke populært å si: ” Jeg har rett og du tar feil.” Det er dette Jesus prøver å gjøre her på en direkte men samtidig i en psykologisk og oppmuntrende tone. Dette var heller ikke populært på Jesu tid. ”Hvem tror han egentlig at han er?”, tenkte sikkert fariseerne. ”Hvordan våger en ussel snekker (!) å belære oss!?” Martin Luther opplevde det samme når han begynte å ”peke på” enkelte av datidens statskirkes lærepunkter, f.eks. avlatshandelen.

”De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.” (Joh 8, 59). Akkurat som fariseerne og de skriftlærde ville ha Jesus ”av veien”, fordi de av en eller annen grunn opplevde Han som en trussel, ville kirken ha Luther vekk. Roger Williams, som levde ca. 100 år senere, ble heller ikke så populær for sine avvikende synspunkter.

Jesus kommer ut av tempelet og får etter hvert se en blind mann. Hva gjør Han? Tenker Han: ”Nei, det ble så mye bråk når jeg forsvarte den stakkars dama istad. Jeg tror det er best å la vær å hjelpe han. Det har vært nok bra i dag…”?

Heldigvis er ikke Jesus som meg. Jeg ville nok, dessverre, latt vær å gjøre noe av frykt for følgene. Men det gjør ikke Jesus. Jesus helbreder mannen og opptøyene uteblir ikke.

”Naboene og de som før had-de sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa: Det er meg. De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet? Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se. De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

De førte da ham som hadde vært blind til fariseerne. Det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans. Også fariseerne spurte ham da igjen om hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg. Noen av fariseerne sa da: Denne mann er ik-ke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike tegn? Og det var uenighet blant dem. Da sier de igjen til den blinde: Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet? Han sa: Han er en profet!” ( Joh 9, 8-17).

Det ender med at landets ledere ikke vil tro at mannen har vært blind i det hele tatt.

”Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for seg foreldrene til ham som had-de fått synet. De spurte dem: Er dette deres sønn, som dere sier er født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser? Hans foreldre svar-te: Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind. Men hvordan det har seg at han nå ser, det vet vi ikke. Og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg. Dette sa hans foreldre fordi de var redde for jødene. For jødene var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen. Derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok! Spør ham selv.

De kalte da for annen gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder. Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke. Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser! De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine? Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli hans disipler? Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre. De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.” (Joh 9, 18-34).

Nå, som da, var det noen foreldre som ikke ville ”stille opp” for sine barn hvis følgene kunne gi ubehagelige resultater. Med den teknologien vi har i dag går det an å finne ut om barnet blir født med en alvorlig sykdom, eller om det er stor risiko for det. Selv om kanskje støttetiltakene i dag er bedre enn da er det noen som velger å ”fjerne” barnet før det i det hele tatt blir født, eller fraskrive seg ansvaret fra det hvis sykdom eller ulykke bryter ut. Og det kan jeg forstå, i en tid hvor folk flest har nok med seg selv. Etter hva jeg har forstått er det få som orker tanken på mer problemer enn det de allerede har. Foreldrene ønsker ikke å komme i vanskeligheter pga. sin sønn. Derfor svarer de: ”…Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind. Men hvordan det har seg at han nå ser, det vet vi ikke. Og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.” (Joh 9, 20.21).

Etterpå prøver prestene å få mannen til å fornekte og vise avsky for sin redningsmann. Og mange ville sikkert gjort det for å slippe å komme opp i en ubehagelig situasjon. Når vi leser Bibelen kan det virke som det var lettere for fattige, vanføre og blinde å ”blåse i” konsekvensene ved å ta imot Jesus og forsvare Han, noe jeg også tror er tilfellet i dag. Hvordan er det med deg og meg? Er vi villige til å forsvare Jesus, Uansett følger?

”Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham? Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det. Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse. Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde? Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.” (Joh 9, 35-41).

Som vi kan se hadde han ikke helt skjønt hvem Jesus var. Likevel forsvarte han Jesus ut fra det lille han visste, noe Gud velsignet. Når han så får større lys tar han også imot det, akkurat som anabaptistene rundt 16-1700-tallet.

”Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde? Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.” (Joh 9, 39-41).

Etter dette prøver Jesus igjen å fortelle og overbevise landets ledere hvem Han er.

»Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokt-eren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.”

Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem. Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: ”Jeg er døren inn til fåre-ne. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem.

Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.

Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Og-så dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far.”

Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ord. Mange av dem sa: ”Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?” Andre sa: ”Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blin-de?”

Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang. Jødene flokket seg da om ham og sa til ham: ”Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!”

Jesus svarte dem: ”Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett.” (Joh 10, 1-30).

Situasjonen blir alt annet enn bedre…

”Jødene tok da igjen opp steiner for å steine ham. Jesus svarte dem: ”Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?” Jødene svarte ham: ”For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.” Jesus svarte dem: ”Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke! Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen.” Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.” (Joh 10, 31-39).

Folket beskylder Han for gudsbespottelse og går inn for å drepe drepe Han. Hans overbevisning setter livet på spill! Akkurat som Johan Hus måtte bøte med livet på 1500-tallet og Martin Luther var i dødsfare pga. sitt budskap kort tid etter. Hvordan står det til med oss? Betyr Jesus og Hans sannhet mer enn livet for oss?

”Så drog han igjen over til den andre siden av Jordan, til det sted der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid. Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, en alt det Johannes sa om denne mann, var sant. Og mange trodde på ham der.” (Joh 10, 40-42).

Obadja