Guds Juveler

GUD / FRELSEN / MENNESKETS VERDI

Guds juveler

De dyreste stenene er de mest verdifulle...

“En mann kan aldri forløse sin bror eller gi Gud løsepenge for ham - for kostbar er deres sjelers forløs-ning, og for evig må han oppgi det - så han skulle fortsette å leve evig og ikke se fordervelse.” (Sal. 49, 8-10).

Mennesker har lengsler - etter fred, etter kjærlighet, etter tilgivelse, etter evig liv, etter å finne sannheten... På ulike måter søker de å finne det, men mange strever forgjeves. De oppnår ikke det de søker, fordi den prisen de forsøker å betale med, ikke er tilstrek-kelig. Vi er ikke i stand til å frelse oss selv eller våre kjære...

“En mann kan aldri forløse sin bror eller gi Gud løsepenge for ham... så han skulle fortsette å leve evig og ikke se fordervelse.”

På grunn av synd er mennesket un-derlagt døden. Og fordi alle menne-sker har syndet, ligger vi alle under for døden.

“Hvilken mann kan leve uten å se døden? Kan han fri sin sjel ut fra dødsrikets hånd?” (Sal. 89, 49).

Vi kan ikke kjøpe oss fri fra døden. Heller ikke kan vi, med penger, bots-øvelser eller ord, kjøpe fri mennesker vi er glad i - “for kostbar er deres sjelers forløsning”. Vi har ingen mulighet til det. Selv ikke den rikeste og mektigste mann i verden kan med sine penger eller sin makt frelse seg selv eller andre.

Hvis det var mulig å kjøpe frelse med “sølv og gull”, ville det ikke vært noe problem for Gud, Han som eier alle verdens skatter (Hag. 2, 8; 5. Mos. 10, 14). Men ikke en gang med dette var det mulig å kjøpe fri menneskene fra syndens lønn, døden.

Prisen for menneskehetens frelse var så mye, mye høyere. Gud var den eneste som var i stand til å betale den, og Han valgte å gjøre det:

“For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh. 3, 16).

At Guds egen Sønn måtte dø for at menneskene skulle kunne få tilgivelse, kjærlighet, fred og evig liv, forteller oss noe om hvor grusom synden egentlig er. Men selv om menneskene hadde vært illojale og ulydige mot Ham og overtrådt Hans lov, valgte Gud å betale den høye prisen det ville koste å frelse dem.

“Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere...” (Rom. 5, 8).

Mens vi enda var Hans fiender, gjorde Gud alt Han kunne for at vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv. Han betalte selv prisen. Kan vi under noen om-stendighet tvile på at Gud er kjærlig-het? Kan vi tvile på om Han ønsker det beste for alle mennesker (inkludert oss selv) når Han allerede har betalt den høye prisen for deres (og vår) frelse?

Vi bør ikke glemme hvor mye Gud har gitt for å frelse oss. Vi kan ikke gi noe til Ham - Han har gitt alt for oss. Og det at Han har betalt for “varen”, viser at Han virkelig vil ha den! Peter skriver:

“For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk.” (1. Pet. 1, 19-20).

Den prisen Gud var villig til å betale, sier også noe om hvor verdifull “var-en” er for Ham. Den forteller hvor verdifulle menneskene er i Hans øyne.

På Jesu tid ble to spurver solgt for en koppermynt på markedet. Jesus for-talte at Gud brydde seg om hver av dem. De små fuglene er verdifulle for Ham. Men vi er enda mer verdifulle.

Mennesker samler gjerne på kunnskap om det som betyr noe for dem. Elsker man blomster, tar man seg gjerne tid til å lære om dem. En fugleelsker vet ofte mer om fugler enn andre. En som liker å fiske, vet hva slags agn han skal bruke og under hvilke forhold fisken lettest biter på kroken. Jo mer en ting betyr, jo mer vet man som regel om det.

Samtidig som Han henviser til spurv-ene som ble solgt på markedet, viser Jesus hvor mye vi betyr for Gud ved å gi oss et eksempel på Hans kunnskap om oss: “Men til og med alle hårene på hodene deres er telt.”

Vi betyr så mye for Gud at Han til og med ser verdi i denne kunnskapen. Vi kan være helt sikre på at Han elsker oss. Vi kan være helt trygge på at Han ønsker vårt beste.

“Frykt derfor ikke! For dere er mer verd enn mange spurver.” (Matt. 10, 30-31). (Se også Matt. 6, 25-34).

Blant edelstener er det de som har den høyeste prisen, som er de mest verdifulle. Ingen bryr seg om gråstein. De finnes i haugevis og tråkkes på daglig. Med edelstenene er det anner-ledes. De kjøpes og selges for store summer. De slipes ned til vakre, glatte former som glinser i sollyset. De beundres, og de tas godt vare på. Ingen som har betalt i dyre dommer for en juvel, ønsker å miste den.

Gud elsker sine juveler, de men-nesker Han har betalt så mye for. De ligger spredt omkring, blant gråstein og gjørme. Han ønsker å samle dem, og Han leter etter dem. Når Han har funnet en av sine stener, vasker Han den så den blir ren. Men Han slutter ikke der. Han fortsetter å arbeide med den. Han sliper bort harde kanter og sprekker, slik at overflaten blir jevn og glatt. Jo blankere stenen blir, jo mer reflekterer den av sollyset. Og i lyset som skinner fra stenen blir det lettere å finne andre av Hans juveler som lig-ger spredt omkring...

Ethvert menneske som kommer til Gud, vil Han ta imot som en bortkommen sønn som vender tilbake (Luk. 15,20-24). Når de angrer sine synder og ber om tilgivelse, både vil og kan Han tilgi dem:

“Hvis vi bekjenner våre synd-er, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdig-het.” (1. Joh. 1, 9).

“Hvem er en Gud som Du, som tilgir misgjerning og går forbi overtredelsen til resten av Hans arv? ... Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.” (Mi. 7, 18.19).

Gud tilgir helt og fullstendig de synder vi overgir til Ham. Han sier:

“Så skal Jeg stenke rent vann på dere, så dere kan bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder...” (Esek. 36, 25).

Synden er tilgitt. Gjørmen er renset bort. Men Gud har fortsatt et arbeid å utføre med sine juveler:

“Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta stenhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.” (v. 26-27).

Juvelen skal slipes ned. De skarpe kantene, flekkene og sprekkene skal fjernes. Gud sier at Han vil gjøre det-te.

Selv om vi skulle føle oss maktesløse og fanget i dårlige vaner og synder, har Gud kraft til å sette oss fri (Joh. 8, 34.36). Han ønsker ikke at vi skal fortsette å leve i synd, og når vi innser hvor grusom synden virkelig er, vil hel-ler ikke vi ønske å fortsette i den. Hvis vi er villige til å la Gud arbeide med oss, vil vi få erfare hva det vil si å bli “født på nytt” (Joh. 3, 3).

Det Gud har lovet å gjøre (Esek. 36, 25-27), er:

- Jeg skal gi dere et nytt hjerte...

Hva innebærer dette? Når Gud bruker uttrykket “hjerte”, snakker Han ikke om det fysiske hjertet som pumper blodet rundt i kroppen. Uttrykket be-skriver menneskets karakter - hvem og hvordan vi er. Jesu forklaring kan gjø-re det enklere å forstå:

“...det hjertet flyter over av, det taler munnen.” Hvem vi er - vår karakter - blir synlig for an-dre gjennom våre handlinger og ord. “Et godt menneske henter frem gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menne-ske henter frem onde ting fra den onde skatten.” (Matt. 12, 34-35).

I den menneskelige natur bor det ikke noe godt (Rom. 7, 18). Selv om vi ønsker å gjøre det som er rett, er det ikke alltid vi får det til. Kan-skje vi bestemmer oss for aldri mer å bli sint på en person, men før vi vet ordet av det eksploderer vi i sinne. Vi klarer ikke å temme vår egen natur eller å etterleve Guds lov, samme hvor mye vi måtte ønske det eller for-søke.

“For kjødets sinnelag [eller vilje, attrå] er fiend-skap mot Gud, for det bøy-er seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke evne til å gjøre det. De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.” (Rom. 8, 7-8).

Gud er fullt klar over dette. Det er Han som har sagt det. Men det er i denne tilstanden Han finner sine juveler - skitne, sprukne og ujevne...

Det er i denne tilstanden vi er når Han sier til oss: “Jeg skal gi dere et nytt hjerte...” Han utdyper det med å si: “Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød.”

Det Gud sier er: Jeg skal gi dere en ny karakter. Han fjerner de gamle, syndige trekkene i karakteren (sliper bort taggene), og erstatter dem med sine egne. Han gjenskaper sitt bilde i mennesket. Det er dette som er “den nye fødsel”. Det syndige mennesket får et nytt hjerte som avspeiler Guds karakter.

“Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.” (2. Kor. 5, 17).

- ...og en ny ånd i deres indre

Som en utdyping av dette sier Gud: “Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre”. Det er sin Ånd Gud vil gi oss.

Før Han ble korsfestet, sa Jesus til disiplene: “Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Tals-mann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.” (Joh. 14, 16-17).

“Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.” (v. 8).

Den Hellige Ånd virker på men-nesker gjennom samvittighetens stemme for å overbevise dem om deres syndige tilstand og deres behov for frelse. Når de blir overbevist om sin synd og angrer, har de muligheten til å be-kjenne den for Gud og få tilgivelse. Guds Ånd vil bli i alle som gjør dette, og fortsette sitt arbeid med å opplyse og fornye deres hjerte.

Men menneskene har også mulighet-en til å la være å lytte til samvittig-hetens stemme. De kan velge å lukke ørene, forherde seg og fortsette et liv i synd. Når de ikke overgir sin synd til Gud, kan Han heller ikke tilgi dem, og Han kan ikke gripe inn i deres liv og forandre deres karakter.

Gud gir Den Hellige Ånd til dem som ber Ham (Luk. 11, 13), og som er villige til å lyde Ham (Apg. 5, 32).

“Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten...” (v.13).

Fordi vår egen natur er i fiendskap mot Gud, er vi ikke i stand til å forstå det som står skrevet i Bibelen eller hvem Gud er (1. Kor.2, 14). Disse ting er det Den Hellige Ånd lærer oss om. Han veileder oss til den fulle sannhet, og det er denne sannheten som renser hjertet. Jesus forteller om sannheten og dens virkning:

“Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet.” (Joh. 17, 17).

“Hvis dere blir i Mitt ord, er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.” (Joh. 8, 31-32).

Det er ikke nok bare å kjenne til sann-heten, å være en “ordets hører”. Vi må være en “ordets gjører” (Jak. 1, 22-25). Det er stor forskjell på å tjene Gud “etter bokstaven” og “etter Ånden” (2. Kor. 3, 6).

“For lovens hørere er ikke rett-ferdige for Guds åsyn, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort.” (Rom. 2, 13).

Når prinsippene i Bibelen blir en del av livet, vil karakteren bli forandret. Det er slik Gud helliger mennesker og gjør dem til “nye skapninger i Kristus” (2. Kor. 5, 17).

“Derfor er det da ingen fordømmel-se for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden...

Derfor, brødre, er vi ikke skyldige overfor kjødet, slik at vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.” (Rom. 8, 1.12-14).

Resultatet av at Gud gir oss et nytt hjerte og en ny ånd er det Han beskriver til slutt (v. 27): “Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dom-mer og gjør etter dem.”

Dette blir omtalt som “den nye pakt”, hvor Gud vever sine prinsipper inn i menneskets karakter:

“Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjer-ter.” (Hebr. 8, 10).

Han vil gjøre slik at vi holder Hans bud og ikke lenger lever i synd!

Guds lov er en fremstilling av Hans karakter. Da den ble gitt til israelittene på Sinai-fjellet, åpenbarte Han for dem sin egen hellighet og renhet. Slik ble deres egen syndighet som en kon-trast enda tydeligere for dem. Loven var, og er fremdeles, et middel for å overbevise menneskene om synd og bringe dem til Gud så de kan bli rett-ferdiggjort ved tro (Rom. 7, 7; Gal. 3, 24).

Jesus oppsummerte prinsippene i lov-en på denne måten:

“...du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand, og av all din kraft. ... Du skal elske din neste som deg selv.” (Mark. 12, 30.31).

En del kristne oppfatter kravet om lydighet mot Guds lov som en invitasjon til trelldom. De definerer lydighet mot Guds bud som et forsøk på å rett-ferdiggjøre seg selv, og setter troen på Jesus opp som en motsetning. De fremstiller det som om Gud er streng og krav-stor dersom Han mener at menneskene skal holde Hans bud. Derimot er prinsippene om å elske Gud og sin neste at-skillig mer populære og omtales mer enn gjerne.

Men hva innebærer det at du skal “elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand, og av all din kraft” og “din neste som deg selv”?

I virkeligheten forklarer disse ordene at Guds lov er enda viktigere og griper enda dypere enn en ytre overholdelse av de ti bud. De viser at Gud ser på hjertet! Han leser menneskenes tanker som en åpen bok, Han kjenner hvert motiv de har og alle deres følelser og hensikter.

“Herren ser ikke slik et menneske ser. For mennesket ser på det ytre, men Herren ser til hjertet.” (1. Sam. 16, 7).

Det er ikke nok at en person ser ut til å leve etter loven. Det store spørs-målet er: Står den skrevet i hans eller hennes hjerte?

De religiøse lederne på Jesu tid var stolte av sin bekjennelse og sin over-holdelse av seremonier. For andre mennesker kunne det se ut som om de var gudfryktige og lovlydige. Men Jesus gjennomskuet det som ikke var annet enn hykleri. Han så at det lå selviske motiver bak deres handlinger, bønner og ord. De hadde ikke Guds lov i sitt hjerte, men de skrøt likevel av å være Hans folk.

Jesus irettesatte dem og forklarte dem hvor viktig det var å vende om fra sine synder og bli født på ny:

“Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere renser utsid-en av beger og fat, men innvendig er de fulle av rov og nytelsessyke. Dere blinde fariseere, rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!

Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere er som hvit-kalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet.

På samme måte gir også dere men-neskene inntrykk av å være rett-ferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.” (Matt. 23, 25-26).

Selv om de selv og folket betraktet dem som “rene”, var de uomvendte syndere. Først når de angret sine synder og overgav seg helt til Gud, ville Han kunne rense dem på inn-siden. Han ville gi dem et nytt hjerte og en ny ånd, og skrive sin lov i deres hjerte og sinn. Som et resultat ville deres liv gjenspeile Guds karakter for omverdenen.

Også i Bergprekenen forklarte Jesus hva det vil si å elske Gud av hele sitt hjerte, sin sjel, sin forstand og sin kraft, og sin neste som seg selv. Her utdypet Han lovens krav. Han gjorde ikke kravene mindre, snarere tvert imot. Han viste igjen hvordan Gud ser på hjertets tilstand når Han avgjør hvordan et menneske er.

For eksempel sier det sjette bud: “Du skal ikke slå ihjel.” Jesus viste for sine tilhørere at dette ikke bare om-handlet mord: “Men Jeg sier dere at den som blir vred på sin bror uten grunn, blir skyldig for dommen...” (Matt. 5, 22).

En person som hater sin neste, har allerede lagt ut på drapsmannens sti. Gud ser denne hjertetilstanden, og Han fordømmer den på lik linje som om mordet var blitt utført.

Den ytre rettferdighet er ikke nok. Den må komme innenifra. Jesus sa til sine tilhørere:

“...hvis ikke deres rettferdighet langt overgår rettferdigheten til de skrif-tlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.” (Matt. 5, 20).

Denne indre rettferdigheten har ingen mennesker i seg selv. Men Gud skaper den, idet Han skriver loven inn i våre sinn og hjerter, gir oss et nytt hjerte og en ny Ånd.

“Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.” (Esek. 36, 27).

Dette er det arbeidet Gud gjør for å slipe ned sine juveler. Han fjerner det som må fjernes, slik at juvelene kan reflektere lyset fra Hans karakter.

Denne prosessen er ikke alltid så behagelig for oss. Mange vaner og holdninger har grodd seg fast gjennom et langt liv. Gud leder oss i situasjoner som vil gagne oss med tanke på evigheten, selv om det i øyeblikket kan oppleves tungt og meningsløst.

Vi skjønner ikke alltid hvor-for Gud tillater at ting skjer. Hvorfor mislyktes de gode planene våre? Hvorfor sviktet vennene da vi trengte dem mest? Disse og liknende spørs-mål blir ofte stilt av fortvilte menne-sker. Ikke alltid blir de besvart...

Men Gud har omsorg for sine juveler, og Han vet hva som må til for å slipe dem, slik at de kan passe inn i Hans skattkammer i himmelen. Han tillater ikke noe å skje med oss som ikke vil være til vårt eget beste. - Selv om vi ikke forstår det med det samme.

“...vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud...” (Rom. 8, 28).

Gud bruker bruker ikke mye tid på verdiløst materiale. Det er sine dyrebare juveler Han sliper!

Jo blankere overflaten blir, jo bedre reflekteres lyset. Etter hvert som Guds arbeid med menneskehjertet går frem-over, vil mer og mer av Hans karakter komme til syne i deres liv. Jesus sa om dem som kom til tro på Ham:

“De er ikke av verden, slik som Jeg ikke er av verden. ... Slik som Du [Faderen] har utsendt Meg til verden, har også Jeg utsendt dem til verden.” (Joh. 17, 16.18).

Gjennom sitt liv gav Jesus menneskene en fremstilling av Guds karakter. Han viste oss hvem Faderen er (Joh. 1, 18). Nå som på Jesu tid er det stor for-virring om hvordan Gud er. Derfor er det Gud hensikt at de juvelene Han har funnet og arbeidet med, skal reflektere Hans lys til en verden i mørke.

Gud ønsker å finne flere av de juvelene Han har betalt så dyrt for. Gjennom våre liv skal vi være et vitnesbyrd om Ham og om Hans nådes kraft til å forandre karakteren - til å rense bort slag-get og slipe ned de ujevne kant-ene.

“Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere,” er Jesu bud til sine etterfølgere. Og Han legger til:

“Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt. 28, 18-20).

Dere er Guds juveler, kjøpt “med det dyrebare Kristi blod” (1. Pet. 1, 18). Han vil ikke svikte sine juveler, men ta vare på dem og fullføre det arbeidet Han har begynt...

HMT

Obadja