Tilbedelse

HISTORIE / TROSFRIHET / GUDSFORHOLD

Tilbedelse - av Roger Myhre

La meg begynne med en test: Hva skjedde mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet? Jeg snakker da hovedsakelig om år 1500. Hva begynte å ta form da? Sier navnet Martin Luther deg noe? Hva blir han forbundet med? Reformasjonen. Fremdeles hadde Den Katolske Kirke stor makt i Europa og selv om protestantismen gradvis fikk overtaket, benyttet den fremdeles sin makt til å straffe og forfølge ”kjettere”, inntil pave Pius den 6 ble bortført av Napoleons general Bertièr i 1798.

Kort tid etter reformasjonens begynnelse, kom puritanerne på banen. De ønsket å en ren gudstjeneste, fullstendig renset for ubibelske tradisjoner, et behov Den Angelikanske Kirke, den protestantiske kirka i England, ikke kunne oppfylle. Derfor kom ikke de fleste av dem til gudstjenesten i Den Angelikanske Kirke, men holdt sine egne møter. Og det gikk vel helt smertefritt og greit, uten noen reaksjon fra hovedgruppa av protestanter i England?

Historien viser at protestantene ikke var bedre enn sine forgjengere. På grunn av dette var det mange som flyktet til Amerika rundt 1700-tallet for å finne religionsfrihet der. Ca 1620 reiser de første puritanerne til ”Den Nye Verden” fra Holland (Nederland). Deres prest, John Robinson, som dessverre ikke kunne være med, sier i sin avskjedstale:

”Brødre, vi må nå snart skilles. Herren vet om jeg skal leve og noen gang se deres ansikt igjen. Men enten Herren har bestemt det slik eller ikke, så tar jeg ved Gud og hans hellige engler det løftet at dere ikke følger meg lenger enn jeg har fulgt Kristus. Hvis Gud gjennom et annet av sine redskaper skulle åpenbare noe for dere, så vær like villige til å ta imot den sannhet jeg har forkynt. For jeg er helt sikker på at Herren har mer sannhet og større lys som engang skal stråle frem av hans hellige Ord.” (Martyn, b.5, s.70).

”Jeg kan ikke nok beklage tilstanden innenfor de reformerte menigheter, som er kommet til et visst punkt i religionen og ikke vil gå lenger enn reformasjonens ledere gikk. En kan ikke få lutheranerne til å gå lenger enn til det Luther så,…og dere ser at kalvinistene sitter fast der den store mann forlot dem, skjønt han ik-ke så allting. Det er en sørgelig tilstand som vi i høy grad beklager. Selv om disse menn var brennende og skinnende lys på sin tid, trengte de likevel ikke inn i alt Guds råd til salighet. Dersom de levde nå, ville de være likså villige til å ta imot større lys som de var til å ta imot de lyset de først fikk.” (Samme, s. 70 og 71).

”Husk på deres menighetspakt, der dere har lovt å gå på Herrens veier som han har åpenbart eller vil åpenbare for dere. Husk på deres løfte og pakt med Gud og med hverandre, at dere vil ta imot alt det lys og all den sannhet som skal bli gjort kjent for dere fra hans hellige Ord. Men på samme tid formaner jeg dere til å ta dere i vare for hva dere antar som sannhet. Undersøk det, overvei det og sammenlign det med andre skriftsteder i sannhetens bok før dere godkjenner det. For det er ikke mulig at en fullkommen kunnskap på en gang skulle bryte frem i den kristne verden som så nylig er kommet ut av et så tykt antikristelig mørke.” (Samme, s. 297).

Dette er bare noen utdrag av talen han holdt, men inneholder det viktigste. De slår seg i Massacuthussetts, New England. Elleve år senere kommer Roger Williams til New England, Nantas-ket ved Boston, den 1. februar 1631, sammen med kona Mary og sin nevø Thomas Angell. De får nesten hjemlengsel! Gudstjenesten er nesten lik den i statskirken i England, og mandag morgen får de se en rekke mennesker i gapestokk på markedsplassen. Hvorfor? Fordi de har brutt søndagslovene. De hadde ikke stjålet, drept eller noe annet straffbart.

En stund senere blir Roger Williams tilkalt av guvernør Winthrop. Læreren for kirken deres, prestens assistent, skulle en tur til England og Roger blir spurt om å vikariere for han. Hans oppgaver blir å holde en bibelklasse midt i uka, preken når presten er bortreist og forefallende arbeid. Siden kirken ikke hadde fullstendig skilt lag med den Angelikanske Kirke i England valgte Roger å si nei til stillingen, av samvittighetsgrunn, men sa ja til å preke når pastoren ikke var frisk nok. Da benyttet han muligheten til å flette inn tanker om fullstendig religionsfrihet.

Så lenge de ikke skadet sin neste kunne de tilbe Gud akkurat slik de ville mente Williams. Og me-nighetsmedlemmene tenkte nok over budskapet hans, men menighetens ledere likte det ikke… Det var kanskje derfor familien Wil-liams flyttet nordover til Salem da anledningen bød seg. Han begynte å jobbe der som lærer og fikk etter hvert kontakt med indianerne, ved hjelp av handel. Gradvis lærte han seg også språket og begynte å forkynne evangeliet for dem.

Kirkelederne i Boston finner etterhvert ut at Salem har ansatt den unge ”kjetteren”, og enda mer bråk blir det når de får greie på deres planer om å ordinere han. Så Roger Williams gjør som Isak, sønn av Abraham: Når det blir krangel om en brønn han har gravd, gir han den fra seg og finner et nytt sted og graver ny.

Familiens Williams flytter til Plymouth for en periode. Han flytter imidlertid tilbake etter en stund fordi herr Skel-ton, presten deres, ligger for døden. Med han flytter en del av menighetsmedlemmene i Plymouth. Roger Wil-liams blir etter hvert ordinert til prest i Salem, noe menighetens eldste i Massachusetts liker veldig dårlig (!), men på grunn av problemer med indianerne får han være i fred en stund.

En dag blir to kollonister utvist av Salem og sendt tilbake til England fordi de insisterer på å bruke den offisielle bønneboken. Roger Williams er selv imot å bruke den. Likevel refser han guvernøren. Hvorfor? Williams skjøn-te at selv om han trodde noe var galt og advarte mot det, kunne han ikke tvinge folk til å følge det. Hvis noen ønsket å bruke bønneboken i sin tilbedelse kunne ikke han nekte dem det.

På samme tid kom det også en ny lov i Boston, som sa at bare menighetens medlemmer kunne ha eiendommer. (Hvordan stemmer dette med det vi leser i Matt.5,45?) På grunn av dette blir han i 1635 innkalt til Boston for å svare på anklagene for retten. I retten er det dommerne som har ordet, uten at Roger Williams slipper til for å kunne svare på anklagene. Det som sårer han mest er at en forholdsvis ny immigrant, John Cotton, en av dommerne, en venn som hadde vært så enig med han i mange ting, nå er hans bitreste motstander. Rettsmøte varer hele dagen og dagen etter skal dommen avgjøres. Dagen etter får han valget om han vil tilbakekalle det han har sagt: Full adskillelse fra den Ange-likanske Kirke og dens lover og synet på koloniseringen. Det verken kan eller vil han, fordi det er imot hans samvittighet. Han hadde blitt bannlyst hvis ikke guvernør Winthrop bedt for han ovenfor dommerne. Hans kone ventet barn og selv var han veldig syk. Han får seks ukers nådetid, fram til våren, mot at han lovte å ikke sette sine ben på talerstolen i Salem igjen.

Dette holder Roger Williams. Men det er ikke sjelden han får besøk av venner som ønsker å høre et budskap. Da nyheten om disse husmøtene når Boston får han et brev fra guvernør Winthrop om at han vil bli arrestert og ført til Boston, kanskje t.o.m. tilbake til England, og i samme øyeblikk står politimesteren på døra. Thomas, nevøen hans, får i hui og hast samlet vennene hans. De henviser til hans sykdom og politimesteren lar han bli igjen. Roger Williams skjønner imidlertid at de snart vil komme tilbake for å hente han likevel og sammen med sin nevø flykter han til et indi-anerterritorium utenfor Massachusetts område. For å gjøre en lang historie kort, i 1636 opprettet Rhode Island, USA’s første stat med samvittighetsfrihet.

Vi har nå sett på Roger Wil-liams, en mann som tenkte selv og hadde egne meninger og som vågde å stå for dem (!), uansett følger. Han var, riktig nok, heldig som overlevde. Jan Hus, for eksempel, ble brent på bålet for sin nye religiøse forståelse. Middel-alderkirkens in-tolerante holdning, som også store deler av protestantene dessverre tok etter, begynte for fullt år 1200 e.kr. og fikk en brå slutt 1798, da general Bertier, under Napoleon, tok kirkens overhode til fange. Han døde i fangenskap og kirken fikk en knekk det skulle ta lang tid å reise seg fra.

Men det var ikke bare i middelalderen annerledes tenkende ble forfulgt. Leser vi Det Nye Testamentet var ikke den første kristne menighet veldig populær. I gammeltestamentlig tid ble Guds sendebud heller ikke særlig godt behandlet.

Selv i vårt eget århundre kan vi se hvordan annerledes tenkende blir dårlig behandlet, akkurat som Kristus, vår Mellommann og forbilde. Hvor mange ganger prøvde vel ikke hans motstandere å sette han fast! Og når de ikke klarte det var de fast bestemt på å rydde Han av veien. Hvordan blir Jesus fjernet?

Hva ville du følt hvis du ble sveket av en god venn? Ville du sagt som Jesus: ”Venn, hvorfor er du her?” (Matt. 26,50)? Hvis du i det hele tatt hadde ”bestått prøven”, ville du gitt dine ven-ner en sjanse til? Hvordan ville du takla den urettferdige rettergangen for så å bli straffa for noe galt du ikke hadde gjort? Jeg stiller disse spørsmåla like mye til meg selv!

Vi nærmer oss en tid hvor religionsfrihet snart blir et fremmedord også her i vesten. På slutten av 2001 ble antiterror-lover et nytt begrep, på grunn av katastrofen 11. september samme år. ”Det er vel bra!” sier du kanskje.”Bra å få tatt de som gjør livet surt for menneskeheten”. Jo, det er jeg enig med deg i. Tanken er god. Problemet er bare at du og jeg fort kan bli stemplet som terrorist, uten å ha gjort en straffbar handling.

I november 2001 ble ”Departementet for nasjonal sikkerhet” opprettet av Tom Rigde, guvernøren av Pennsylvania. De definerer terrorisme med de som ”…uttaler seg kritisk om andre, bare fordi de tilber Gud på en annen måte…”, og de som har kritisert lovene ”…av sentrale personer i den amerikanske administrasjonen, er blitt beskyldt for å støtte terrorismen”.

Den britiske antiterrorloven sier: ”…budskap som kan oppfattes som religiøst støtende og derfor kan føre til motsetninger mellom folkegrupper, skal forbys og rammes av antiterrorloven.”

I Dagsavisen fra 17.12.02 kan vi lese un-der overskriften ”Valgerd vekker vrede”: ”Hun gjorde nemlig klart at bare Stats-kirkekristne skal få være med i kommisjonen som skal foreslå om stat og kirke skal skille lag: - Alle skal være medlemmer av statskirken, slo statsråden fast”.

Kanskje det er dette vi merker opptaktent til når vi leser i ”Korsets seier” fra 24.11.02, under overskriften ” Forbud mot å tale Guds Ord i svenske trossamfunn”: ”… Mona Salin har uttalt at hun vil tvinge prester til å vie homoseksuelle …”.

EU vurderer å gi fredelige demonstrasjoner ”merket” terrorisme, ja, selv orga-nisasjonsretten står i fare. Den 15.11.02 i avisen Dagbladet, under overskriften: ”Du er mistenkt”, står det: ”New York Times tegner et skremmende bilde av en ny lov som nå behandles i USA: Alt og alle vil bli overvåket.” Denne loven ble vedtatt for bruk i USA, under navnet ”Home Security Act, med 299 mot 121 stemmer i Representantenes Hus. Hvis den får flertall i Senatet og presidenten ikke bruker sin vetorett, vil den bli en realitet. Det står videre: ”Da vil nemlig myndighetene ifølge New York Times med loven i hånd skaffe seg informasjon om og lagre følgende i en gigantisk sentralisert database:

- Hvert nettsted man besøker.

- Hver e-post man sender og mottar.

- Hver akademisk grad man mottar.

- Hver banktransaksjon man gjør.

- Alle kjøp man gjør med kredittkort.

- Hvert blad og magasin man abonnerer.

- Hver reise man bestiller.

Til dette kan du legge til all informasjon de amerikanske myndighetene sitter inne med om den enkelte, som søknad om pass, førerkort, hvilke bomstasjoner man passerer, politidokumenter og juridiske dokumenter, eventuelle klager og opplysninger fra naboer og andre, for ikke å glemme det siste innen kameraovervåkning”.

Hovedmann bak forslaget er John Poin-dexter, leder for DARPA (Defense Ad-vanced Research Projects Agency), og hans mål, og sikkert mange andres, er å sjekke og samle den typen informasjon over hele verden…

Kanskje deres endelige mål er det vi kan lese om i Johannes Åpenbaring kapittel 13 vers 15-17?

Jeg vil til slutt avslutte med en oppmuntrende historie hvordan Gud beskytter sine barn:

En dag kommer det to indianere til Roger Williams. Det viser seg å være far og sønn. Sønnen Miantonomo har blitt bedt om å møte for blekansiktene i Hartford, sikkert for retten på grunn av noe han har gjort, og faren spør om han vil følge med han, siden han er drapstruet av Uncas (lederen for den krigerske Mohikaner-stammen) og sikkert fordi Williams kan språket og vet hvordan en rettergang pågår. Roger vil gjerne hjelpe, men vil ikke dra med en gang, siden det er hviledagen hans. Indianerne godtar dette og blir søndagen over. I mellomtiden legger Uncas’ krigere seg i bakhold rett ved Hartford. Deres planer er å drepe Miantonomo og mennene hans og ”forsvinne”. Og siden Uncas selv er i byen, vil de ikke få skylda og bli straffa for det. Hele søndagen ligger der og venter på Miantonomo før de tilslutt går. ”De er sikkert blitt advart og tatt en annen vei”, tenker de. Først mandag morgen kommer Miantonomo og følge hans forbi, bare noen timer etter at Uncas har forlatt stedet…

Obadja