Kan vi stole på Gud og Hans ord?

SKAPELSE / TEOLOGI / TRO

Kan vi stole på Gud og Hans ord?

av Roger Myhre

”Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og drog utenlands. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha. Men vingårdsmennene grep hans tjenere – en slo de, en drepte de, en steinet de. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem. Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for min sønn! Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi overta arven hans! Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

De sier til ham: Han skal brått ødelegge disse onde menn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid.

Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv.

Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om. Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket, for det holdt ham for en profet.” ” (Matt 21,33-46).

Jeg vil begynne med å henvise til 1.Mos. 1,1+31 og 2,1-3: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden…Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen…Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.”

Vi leser her om hvordan Gud skapte jorden. På langt nær alle er enig i denne skapelsesversjonen, selv om flere vitenskapsmenn i det siste har forlatt evolusjonsteorien og sluttet seg til konkret og ferdig skapelse med det samme.

Blant annet Michael Behe, forfatteren av ”Darwins black box”, skriver at blodlevringen, som lager skorpe av blodet når vi skjærer oss, måtte ha vært ferdig utviklet med en gang(!) ellers hadde mennesker og dyr blødd i hjel og utviklingen stoppet opp. Øye er også et must som må ha vært ferdig utviklet. Michael Behe kaller det ”musefelleprinsippet”. Alle deler må være på plass med en gang før det virker. Jeg har ikke tenkt å snakke mer om det her.

Vi er vel alle enig om at både skapelsesberetningen og evolusjonslæren krever tro. Til og med bekjennende kristne velger å tro på evolusjonen fremfor skapelsen. At verdslige mennesker som ikke tror på Bibelen forkaster Jesus, har jeg forståelse for. Jeg er mer overrasket over kristne som tror på Jesus men er villig til å bortforklare bl.a. skapelsen i 1.Mosebok kapittel 1 og 2. Hvordan skal vi da forklare hvordan det onde kom inn i vår verden? Eller vannflommen? Hva med historien om Abraham? Eller Moses som ledet Israel ut av Egypt? Perioden i ørkenen og inngangen til Kaanans land? Hva med Jesus, både i profetiene og i det nye testamentet?

Riktignok er det mye bruk av lignelser i Bibelen. Er skapelsesberetningen, begynnelsen til vår eksistens, en lignelse? Utfra språkbruken ser det ikke slik ut for meg. Vi kan også lese i 2.Mos. 20, 8-11: ”Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren Sabbatsdagen og helliget den.”

Salmisten skriver i Sal.33,6 og 9: ”Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved Hans munns åndepust. For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.”

Hvis vi ikke kan stole på dette, vår opprinnelse, kan vi da stole på Gud i det hele tatt? Kan vi stole på frelsesplanen? Er den logisk? La oss gå til lignelsen om vingårdsmennene igjen, som vi så på innledningsvis.

”Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og drog utenlands. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha. Men vingårdsmen-nene grep hans tjenere – en slo de, en drepte de, en steinet de. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem.” (Matt 21,33-36).

Er det noen her som aldri har mis-representert Guds sak? Som i et svakt øyeblikk har gjort noe eller sagt noe som Gud ikke kan gå god for? Eller latt være å gjøre noe og vanæret Gud på den måten? Jeg kan ikke svare av-kreftende på disse spørsmålene. Hvordan har Gud holdt ut med oss i alle disse år? Hvorfor gadd Han i det hele tatt å bruke tid på oss? Dere skal være veldig glad for at ikke jeg er Gud! Da hadde jeg nok gjort som tordensønnene foreslo i Luk.9,51-54 med hele planeten for lenge siden…

Vi skal litt videre i lignelsen om vingårdsmennene. Når Gud ser hvordan Hans sendebud blir behandlet, hva gjør Han? Han gjør ikke ende på dem? Da hadde ikke vi sett dagens lys. Har Han bare latt det surre og gå, da, uten å bry seg? ”Ja, ja… Det gikk visst i vasken det prosjektet der. De får bare holde på til de ødelegger seg selv. I don’t care…”. I så fall hadde også denne planeten vært ferdig for lenge siden, hvis ikke Gud hadde holdt sin beskyttende hånd over den. Hva gjør Han?

”Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for min sønn!” ( Matt 21,37). Unnskyld spørsmålet, men syns dere Gud gjør et dumt valg her, sett ut fra våre menneskelige øyne? Her har de mishandlet, drept og forfulgt de budbærerne han allerede har sendt. Hvordan kan Han da tro at de vil høre på sønnen sin!? Det er jo det samme som å sende Han rett i døden!!!

Vi kjenner vel alle historien: Jesus dør. Og skal vi tro Bibelen, står Han opp igjen også. Han kom fra fullkomne omgivelser, likestilt med Gud Fader og tilbedt av englene, og velger å bli et degenerert, svakt menneske med en syndig natur og komme til jorden for å redde oss håpløse, egoistiske og kor-rupte mennesker. Og det på et tidspunkt hvor det så ut til å være for sent. Og i tillegg ønsker Han at dette skal føre til at vi blir bedre mennesker. Logisk!?

Her har vi gang på gang spottet Hans navn, ødelagt Hans skaperverk, såret hverandre, noen grovere og dypere enn andre, og så sier Gud: ”Vær så snill, ikke gå. Jeg skal hjelpe dere”. Hadde dere gjort det samme hvis dere hadde vært i Hans sted? Jeg sier ikke dette for å sette Gud i et dårlig lys. Jeg bare prøver å vise hvor vanskelig, for ikke å si hvor umulig det er å stole på Gud og Hans ord, uten Hans Ånd.

Jeg husker engang jeg snakket med en venn om Gud, om frelsen og de ugudeliges skjebne. Han greide simpelthen ikke å godta at en narkolanger eller en pusher som hadde tatt imot Jesus blir frelst på dommens dag, mens en vanlig borger med sine ”små”-synder går fortapt. Det var både urettferdig og ulogisk. Dette hjalp meg å forstå at Gud og Hans ord ikke kan forståes uten Hans ånd. Til og med Nikodemus, en av Israels høyeste lærere kunne ikke forstå dette.

”Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa til Ham: Rab-bi, vi vet at Du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som Du gjør, uten at Gud er med ham. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier Jegdeg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? Jesus svar-te: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.” (Joh. 3,1-8).

Nikodemus skjønner ikke helt hva Jesus mener, så han spør i Joh. 3,9-10: ”Hvordan kan dette skje? Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?” Til og med Nikodemus, en skriftlærd, forstod ikke den frelsesplanen som Bibelen snakker om, og Jesus, som i dag kanskje ville vært snekker, murer, bonde e.l. må forklare han det.

”Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver

den som tror på Ham, skal ha evig liv. For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh. 3,14-16).

Hvordan kan Bibelen bli klar for oss? Hvordan kan vi forstå Bibelen og akseptere de sannheter den inneholder?

”Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. Men for oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd…Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.” (1.Kor. 2,10.11.14).

Hvordan kan vi få Den Hellige Ånd? Jesus sier til Disiplene under påskemåltidet, rett før Han skal forlate dem: ”Og når Jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer Jeg igjen og skal ta dere til Meg, for at også dere skal være der Jeg er…

Tro Meg at Jeg er i Faderen, og Faderen i Meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for Jeg går til min Far…

Dersom dere elsker Meg, da holder dere Mine bud. Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen talsmann, for at Han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser Ham ikke og kjenner Ham ikke. Dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.” (Joh. 14,3.11-12.15-17).

Disiplene elsket Jesus. De kjente Han og trodde på Han. Derfor lovet Han dem Den Hellige Ånd. Om denne Ånden sier Han: ”Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at Jeg går bort. For dersom Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går Jeg bort, da skal Jeg sende Ham til dere. Men når Han kommer, sannhetens Ånd, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal Han forkynne dere. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av Mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han tar av Mitt og forkynner for dere.” (Joh. 16,7.13-15).

På samme måte som disiplene, kan vi få Den Hellige Ånd ved å tro på Gud og Hans ord. Så enkelt, men likevel så vanskelig…

”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden… Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust. For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.” (1Mos.1,1; Sal.33,6.9).

Gud har sagt i sitt ord at Han skapte jorden på syv bokstavelige dager, ut av ingenting. Så hvorfor ikke tro dette når Gud har sagt det? På samme måte vil Gud gjenskape sitt bilde i deg og meg. Men hvordan skal Han greie det!? I hvilken tilstand vil Han finne oss mennesker? Hvilket grunnlag har Han å jobbe ut fra?

”For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til be-hag…Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, uren-het, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.” (Rom. 8,6-8; Gal. 5,19-21).

Ingenting! Det grunnlaget Gud har å jobbe ut fra er så håpløst som det får blitt!!! På samme måte som Gud skapte noe nytt ut fra ingen i begynnelsen, vil Han gjøre nye mennesker av meg og deg.

”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. … Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.” (2.Kor. 5,17; Esek. 36,26.27).

Obadja