Guds nåde forvandler livet

Guds nåde forvandler livet

Den store sannheten om hjertets om-vendelse ved Den Hellige Ånd frem-holdes i Kristi ord til Nikodemus: San-nelig, sannelig, Jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. ... Den som er født av kjøtt, er kjøtt, men den som er født av Ånden, er ånd (Joh. 3,3-6).

Det er ved fornyelsen av hjertet at Guds nåde forvandler livet. En ut-vortes forandring er ikke nok når det gjelder å bringe oss i harmoni med Gud. Det er mange som prøver å re-formere seg selv ved å rette på en og annen dårlig vane. De håper at de på den måten kan bli kristne, men de be-gynner på feil måte. Dette er noe som først og fremst angår hjertet...

Sannhetens surdeig virker i det skjulte, stille og jevnt, for å forvandle sjelen. De naturlige tilbøyelighetene blir dempet og undertrykt. Nye tanker, nye følelser og nye motiver plantes inn. En ny standart, Kristi liv, settes opp for karakteren. Sinnet forandres. Åndsevnene vekkes til innsats på nye områder. Mennesket får ikke nye ev-ner, men de evner de har, blir hellig-gjort. Samvittigheten vekkes.

Bibelen er det betydningsfulle redskap i denne forvandlingen av karakteren. Jesus bad: Hellige dem i sannheten, Ditt ord er sannhet (Joh. 17,17). Hvis Guds ord blir studert og etterlevd, vil det virke i hjertet og undertvinge hver vanhellig egenskap. Den Hellige Ånd kommer for å overbevise om synd. Troen som vokser fram i hjertet, virker ved kjærlighet til Jesus og danner oss med kropp, sjel og ånd etter Hans vilje.

Et menneske ser sin fare. Det ser at det behøver en forandring av karak-teren, et forvandlet hjerte. Det er uro-lig, og frykten vekkes. Guds Ånd ar-beider i det mennesket. Fryktsomt og skjelvende prøver det selv å arbeide og oppdage sine svakheter og se hva det kan gjøre for å få i stand den for-andring i livet som er nødvendig... Det bekjenner sine synder for Gud. Hvis det har gjort urett mot noen, bekjenner det uretten til den som er forurettet... Det handler i harmoni med Åndens virken, og omvendelsen er ekte.

(Fra andaktsboken: Lys fra det høye, s.8, E.G. White, Oslo: Norsk Bok-forlag)

Obadja