Det begynner med de små tingene...

Det begynner med de små tingene...

Det slo meg ganske plutselig her en dag. ”Det begynner med de små tingene”. Jeg har hørt det mange ganger før, men aldri tenkt noe særlig dypere over det enn det. Frem til ganske nylig, da jeg var i ferd med å hente ned et spill fra internett, ulovlig av alle ting.

Jeg burde kanskje forklare litt nærmere. Før jeg ble kristen drev jeg mye med pirat-software og hentet ned om-trent alt det jeg ville ha fra internett. Dette inkluderte spill, programmer både til musikk, grafikk og masse annet. Omtrent alt det en kan tenke seg av programvare. Etter at jeg hadde vendt om til Jesus, og bekjent mine synder, fikk jeg et sterkt inntrykk av at det jeg gjorde, var fullstendig galt, og at jeg måtte gjøre noe. Den Hellige Ånds påvirkning kan ofte virke som vår dårlige samvittighet, og jeg hadde virkelig dårlig samvittighet p.g.a dette. Jeg bestemte meg for å rydde opp i livet mitt, og gjøre ting på den rette måten. Jeg begynte med å samle sammen alle cd’ene jeg hadde kopiert opp, og kastet dem rett i søpla, etter å ha lagd skraper i dem slik at de ikke kunne plukkes opp igjen og brukes. Det var folk som syntes dette var meget merkverdig oppførsel av meg. De var ikke vant til å se meg på den måten, og lurte på om jeg var riktig vel bevart. Jeg sa at: ”Guds lov sier at man ikke skal stjele, og derfor gjør jeg dette”. Piratkopiering er i høyeste grad stjeling. Siden ryddet jeg opp i flere ting i livet mitt, og prøvde så godt jeg kunne å leve et riktig og rettferdig liv.

Det som skjedde nå ganske nylig ble derfor en ganske heftig a-ha opplevelse for meg, for den fikk meg til å innse hvor lite som skal til før en begynner, sakte men sikkert, å gli tilbake til gamle vaner hvis man ikke tar opp sitt kors hver dag og følger Jesus.

En måned eller så tilbake, satt jeg og kjedet meg på mitt lille kontor hjemme. Satt og fiklet med datamaskinen uten å gjøre noe egentlig. Rotet litt gjennom menyene, og kom frem til menyen med standard-spillene i Windows. Jeg trykket på solitaire, et kabal-kortspill, og satt der og spilte litt. Etter en stund ble det kjedelig, og jeg husket at jeg hadde et annet spill på en kalkulator jeg har. Tetris, heter det. Et ganske uskyldig spill egentlig, hentet ned en gratisversjon av dette på internett og begynte å spille det-te istedenfor. ”Ganske gøy” tenkte jeg, ut-en å reflektere noe særlig mer over det. En stund etter dette, mens jeg satt på jobben, fikk jeg et tips om et gratis bilspill som man kunne laste ned fra nettet. Det var et spill som var under utvikling, så de delte det ut ”free of charge” for testing. Slik kunne de få tilbakemelding fra brukerne om hva som måtte forandres på og slike ting. ”Flott” tenkte jeg. ”Endelig et ufarlig, bra spill som ikke koster en krone.” Koste meg med det spillet i en periode, det var faktisk ganske gøy, følte jeg. Hjemme igjen et par uker senere fant jeg et gammelt spill som jeg hadde fått med et grafikk-kort som var blitt kjøpt inn på et tidspunkt, husker ikke helt når. Det var et spill som handlet om ei dame som skulle redde sin bortførte bror. Det var små monstre som hadde bortført alle menneskene i hele landsbyen der de bodde, og broren med. Nok om hva det handler om, det var uansett et voldsspill, som gikk ut på å drepe seg gjennom fiender til hun fant broren sin igjen. Det falt meg litt vanskeligere å spille dette spillet, men jeg gjorde det likevel, fordi jeg syntes det var et ”gøy” spill idet jeg spilte det.

Du ser kanskje tråden i det jeg vil frem til. Ettersom man gir etter for fristelser, de trenger ikke være store engang, så glir man litt etter litt vekk ifra Gud. Det er bare det at man bruker tid på noe lite, som ødelegger for den tiden man skulle ha brukt i arbeid for Gud. Denne eskapaden endte i at jeg var på vei til å gå tilbake i nøyaktig de samme vanene som jeg hadde før jeg vendte om til Jesus. Jeg var tilbake på jobben igjen, og lastet ned et krigsspill, som var ulovlig. Det var da det slo meg. ”Hjelpes, jeg er jo akkurat sånn jeg var før jeg ble omvendt.” Det var et slag i ansiktet, og jeg måtte skamfullt avslutte nedlastningen jeg holdt på med, og ta meg selv i nakken og be om tilgivelse for at jeg hadde rotet meg inn i synden igjen. Det er ganske utrolig egentlig, man mener jo ikke å gå tilbake til det gamle livet idet man spiller kabal? Men det blir så mye lettere å ta et lite skritt til, og så ett til, og enda ett, og før man vet ordet av det så er man tilbake til første rute. Det er så lett, at man blir overrasket når det skjer. Jeg var heldigvis smart nok til å høre på Den Hellige Ånds advarsel i det siste tilfellet der. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde det kanskje gått enda lengre, hvem vet? Min konklusjon er da, forandringer til det negative i livsførsel er ikke nødvendigvis noe som skjer fort, men forandringene kommer svært ofte et bittelite steg om gangen. Derfor, vær på vakt ovenfor Satans små fristelser til å bru-ke tiden på noe unyttig, når man vet bedre. Jeg håper virkelig jeg slipper å bli tatt i nakken på denne måten en gang til, det er litt pinlig. Jeg burde vite bedre.

Obadja