Obadja.no

Overflod

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. (Joh. 10,10)

Innledningsvis leste vi at Jesus lover overflod til alle dem som tar imot Han. «Vet nå litt», utbryter du kanskje. «Det kan vel ikke stemme! Forteller ikke Bibelen det motsatte? En må gi alle penga sine til kirka og slutte å ta hensyn til seg selv, og slite seg ut for andre.» Bibelen sier absolutt ikke at vi må gi alt vi eier og har til menigheten! Det kan virke sånn utfra Apostlenes gjerninger. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det...

Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. (Apg. 2,44.45; Apg. 4,32-37).

«Der ser du!», sier du kanskje. «Jeg hadde rett!» Leser vi det uten å se på sammenhengen kan det se slik ut. Men hvordan var det på apostlenes tid, den første kristne menighet? Hvilken stilling hadde de i samfunnet? Leser vi videre i Apostlenes gjerninger var de forfulgt og hatet på grunn av sin tro og overbevisning om Jesus Kristus og Hans lære. De ble sett på som en ny og farlig sekt som måtte stoppes. Virkemidlene var, som det er mange steder i dag, trusler, tortur, forfølgelser, drap etc.

Det var frivillig om de ville selge det de hadde & dele det med menigheten, men hva skulle de egentlig med sin rikdom og fysiske overflod? Kanskje ble de jagd fra gård og grunn uansett, som så mange andre i menigheten, så hvorfor ikke selge det og dele gevinsten med de andre, så de kunne få glede av den?

Bibelen taler også om selvfornektelse. Men hvorfor vil Gud at vi skal «ofre» enkelte vaner og hobbier? For å ta gleden fra oss? For å ta fra oss noe positivt andre kan glede seg over? Kanskje kan det, tilsynelatende, se ut til at du tar gleden fra andre ved å kutte ut visse ting for å glede Gud, men kanskje du får det bedre med deg selv? Kanskje var ikke dine vaner så positive?

For en narkoman kan narkotika føles godt og nødvendig, men som vi alle vet bedres livskvaliteten hvis de slutter med det. Jeg har selv en del dårlige vaner og hobbier som ikke er bra for meg. Noen har jeg greid å legge bak meg, andre kjemper jeg fortsatt med. I denne kampen har Jesus vært en god og nødvendig hjelp. Uten Han hadde jeg aldri (!) greid det.

Jesus forakter deg ikke på grunn av din hjelpeløshet. Han tar der ikke som mas. Han har selv sagt: Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! (Matt. 11,28).

Jeg har lyst til å gå tilbake til det å gi. Det er mye vi kan gi Gud, bl.a. våre tid, ting og penger. Vi kan bruke tid i bønn og bibelstudium, pakke tøy til fattige, f.eks. til frelsesarmeèn som kan gi det videre til trengende, hjelpe besteforeldrene våre med den store plenen eller ved for vinteren, støtte og hjelpe en venn som sørger etc. Penger kan en gi til fattige og trengende, både innenlands og utenlands ettersom hva man vil. Men Gud ønsker vi skal gi en spesiell gave til Han.

Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål! Jeg vil true eter-gresshoppen for deres skyld, så den ikke ødelegger markens grøde for dere. Og vintreet på marken skal ikke slå feil for dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige, for da skal deres land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud...Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. (Mal. 3,10-12; Matt. 23,23).

Jesus er mye (!) snillere enn Den Norske Stat når det gjelder beskatning. 10 % av vår inntekt er det Han spør etter, og Han lover store velsignelser til den som vil gjøre dette (se Mal.3,10-12). Jesus sier: Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere (Luk. 6,38).

«Hei, det der kan’ke stemme», sier du kanskje. «En blir jo fattigere med å gi!» Logisk sett skulle man bli det. Men Den Allmektige Gud opererer helt annerledes. Et par beretninger i Bibelen bekrefter det.

Under tørketiden i Israels på kong Akabs tid ble profeten Elias sendt av Gud til en enke i Sarepta. Da hun nå gikk for å hente vann, ropte han etter henne og sa: Ta med et stykke brød til meg! Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit! Jeg har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for meg og min sønn, så vi kan ete det og så dø. Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt. Lag bare først et lite brød til meg av det og kom ut til meg med det! Siden kan du lage til noe for deg og din sønn. For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dag Herren sender regn over jorden. Hun gikk og

gjorde som Elias hadde sagt. Og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid. Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herren hadde talt gjennom Elias (1Kong. 17,11-16).

Den andre historien finner vi i Det Nye Testamentet. En stor folkemengde kommer stormende til Jesus og Hans disipler. Da nå Jesus løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete? (Joh. 6,5). Disiplene får «hetta». De har da ikke penger nok til mat til så mange! Andreas kommer bort til Jesus og sier: Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange? (Joh. 6,9). Når Jesus har fått brødene og fiskene ber Han folket sette seg. Jesus tok brødene og takket, og han delte ut til dem som satt der. Likeså delte han ut av småfiskene, så mye de ville ha.

Da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille! De sanket da sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist (Joh 6, 11-13).

Som vi har sett, Gud opererer etter helt andre prinsipper enn vi mennesker gjør. Til og med i vårt århundre har lignende bespisningsundere funnet sted. Hvor mye mer vil ikke da Gud velsigne oss hvis vi velger å betale våre 10% til Han, til den menigheten du eventuelt går i? Siden jeg begynte å betale tiende har jeg aldri (!) manglet penger til nødvendige ting.

Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere (Luk. 6,38).