Når et barn blir født..

Når et barn blir født

Når et barn blir født og man blir foreldre, kan man planlegge hele livet til barnet sitt. Man kan tenke over de ting man mente ens egne foreldre gjorde feil, og bestemme seg for å ikke gjøre samme feil. Videre kan man planlegge hvordan barna skal oppdras og hvilket grenser man skal sette for dem. Hva skal man beskytte dem mot, og hvilket skuffelser og vanskligheter må man tillate at de opplever? Kan man spare dem for mulig mobbing ved å holde dem adskilt fra andre barn, og hvordan ville deres personlighet da utarte seg om de aldri fikk møte vanskligheter selv? Hvordan ville de da klare seg når de en gang sto alene? Man kan håpe på å ha all mulig god innvirkning på barnet, men man kan aldri forutse hvordan barnet blir. Det de fleste foreldre vil oppleve, er at barnet vil raskt få sin egen personlighet og takle ting på sin egen måte. Man kan opplære det til å elske frukt, men likevel oppleve at det en dag sier: ”Æsj, vil ikke ha. Liker det ikke.”

Barnet vil få sine egne meninger og tankemåte. Man kan veilede, men ikke bestemme et barns utvikling. Man kan heller ikke bestemme hvordan barnet vil bli som voksen. Mange har gitt barna sine alle de beste prinsipper innen kristen tro i oppveksten og likevel oppleves at de som store går vekk fra både troen og menigheten. Det er slik det er når alle mennesker har fått sin egen vilje.

Det var også en lignende situasjon Gud opplevde med menneskeheten. De skulle få være frie individer med en mulighet til å utvikle seg selv og tenke og resonnere selv. Gud ønsket mennesket alt det beste, planla alt det gode for det og veiledet det til det gode. Dette gjorde også Gud med Lucifer. Men han hadde mulighet til å vurdere og tenke selv, og han valgte en annen vei en den Gud hadde lagt for ham. Det samme gjorde menneskene.

Vi kan oppleve dette igjen da Gud med sine undre og kraft ga liv til en ny nasjon, Israel. Hans planer for folket helt fra utvandringen av Egypt og til de ankom det lovede land var de beste. Han hadde planlagt velsignelser og goder for dem, hvordan de skulle holde seg på den rette vei, og hvordan de hele tiden skulle være veiledet til det gode. Men de valgte sine egne veier, og Gud tillot det selv om Han hadde ønsket noe annet for dem.

Men slik foreldre kan planlegge sitt barns fremtid, om så spare til dets utdanning, har man ingen forutsetning for at barnet vil gå med på disse planene. Derfor, uansett hvor gode hensiktene og planene er, er de nyttesløse uten at barnet deler de samme ønskene som du selv.

Slik er det med Gud og mennesket. Han har skapt det for å være en fri sjel, en som kan tenke selv og ta egne avgjørelser. Derfor kan Han bare tilby det gode, ikke bestemme at de skal velge den vei Han har lagt frem for dem.

Mange hevder at Gud er skyld i alt ondt fordi Han skapte Satan, men er foreldre skyldig i alt ondt eventuelt et av deres barn vil gjøre om foreldrene har oppdratt dem til å ikke gjøre det?

I dag er mangel på respekt for foreldre like stort som mangel av respekt for Gud. Det er vanlig, om en tenåring har problemer, å skylde på foreldrene. Ikke bare vanlig, men man blir oppfordret til det av psykologer. Det er liksom en trend at alt er foreldrenes feil, og selvfølgelig at Gud er skyld i all elendighetene. Da jeg selv var på visitt hos psykolog da jeg var i mine rotløse tenår, fikk jeg vite av psykologen før jeg hadde fortalt noe om verken foreldre eller meg, at alle mine problemer var jeg foreldrene skyldig. Hun hadde ingen opplysninger om hvem eller hva de var, eller om meg. Etter kun ti minutter kunne hun konkludere med dette likevel. Ofte er foreldre skyld i mye av barns vansker, men gjør et barn feil kan man ikke alltid stole på denne regelen. Så lenge et barn har en fri vilje, og tenåringer vet å påpekte dette, så vil det kunne velge en gal vei selv om foreldrene har lagt frem den rette.

Mange ser på det som synonymt at det var Gud som gjorde feil ved israelittenes frafall. Både i forholdet vårt til Gud og i vårt forhold til medmennesker kan vi ofte tenke: ”Hvis Han hadde gjort sånn og sånn, hadde ikke jeg gjort sånn og sånn.” På den måten fritar vi oss ansvaret for våre feil og ’rettferdiggjør’ dem ved å indikere at vi ikke hadde et valg. Vi sier at våre handlinger er bestemt gjennom en annens handling. Dette er det samme som å si at vi ikke har en egen fri vilje, men at vi er slave av en annens vilje.

Da konsekvensene av Israels barns gale handlinger begynte å ramme dem, kom dette ordtaket i Israel: ”Fedrene spiser sure druer og barna får dårlige tenner”. Gud likte ikke dette ordtaket, men påpekte at hvis foreldrene gjorde galt, kunne barna likevel gjøre det som var rett. Og at om foreldrene gjorde det rette, kunne barnet fortsatt velge det gale. Han viste at hver sto skyldig og rettferdig for seg selv. At faren gjorde urett gjorde det ikke umulig for sønnen og gjøre rett og slik også omvendt.

”Igjen kom Herrens ord til meg,og det lød slik: Hva mener dere når dere bruker dette ordspråket om Israels land og sier: Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner? Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordspråket i Israel. Se, alle sjeler tilhører Meg . Både farens og barnets sjel tilhører Meg. Den sjel som synder, den skal dø....

Men hvis en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet, hvis han ikke eter på fjellene og ikke løfter blikket mot avgudene til Israels hus, ikke gjør sin nestes hustru uren og ikke nærmer seg en kvinne når hun er i sin vanlige urenhet, hvis han ikke har undertrykt noen, men har gitt pantet tilbake til låntakeren, og han ikke har ranet noen, men har gitt sitt brød til den sultne og latt den nakne få klær å dekke seg med, hvis han ikke tar rente når han låner ut eller krever mer tilbake, men holder sin hånd borte fra misgjerning og feller en sann dom mellom en mann og en annen, hvis han følger Mine lover og holder Mine dommer og gjør etter dem i sannhet, da er han rettferdig. Han skal sannelig leve, sier Herren Gud.

Hvis han blir far til en voldsmann eller en som utøser blod, som gjør noe av dette, av alt dette som faren ikke har gjort, og han eter* på fjellene, gjør sin nestes hustru uren, undertrykker den fattige og trengende, raner noen, unnlater å gi pantet tilbake, løfter blikket mot avgudene, gjør noe som er en styggedom, hvis han tar rente når han låner ut eller krever mer tilbake, skal han da få leve? Nei, han skal ikke leve! Har han gjort noen av alle disse styggedommene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.

Men hvis han blir far til en sønn som ser alle de syndene hans far gjør, han ser dem, men gjør ikke etter dem, en som ikke eter på fjellene, som ikke løfter blikket mot avgudene til Israels hus, som ikke gjør sin nestes hustru uren, som ikke undertrykker noen, som ikke holder tilbake et løfte, ikke raner noen, men gir sitt brød til den sultne og lar den nakne få klær til å dekke seg med, som holder sin hånd tilbake fra den fattige og ikke tar rente når han låner ut eller krever mer tilbake, men som feller Mine dommer og vandrer etter Mine lover, han skal ikke dø for sin fars misgjerning. Han skal sannelig leve! Men hans far, fordi han undertrykte andre, ranet sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, derfor skal han dø for sin misgjernings skyld.

Likevel sier dere: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Fordi sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle Mine lover og gjort etter dem. Derfor skal han sannelig leve. Den sjel som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv, og den ugudeliges ugudelighet skal komme over ham selv.

Men dersom den ugudelige vender om fra alle de syndene han hargjort, holder alle Mine lover og gjør rett og rettferdighet, da skal han sannelig leve. Han skal ikke dø. Ingen av de overtredelsene han har gjort, skal bli husket og holdt mot ham. Ved den rettferdigheten han har gjort, skal han leve.

Har vel Jeg behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud, er det ikke heller i at han vender om fra sin ferd og får leve? Men om en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, og han gjør etter alle de styggedommene som den ugudelige gjør, skal han da få leve? All den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. På grunn av den troløsheten han har vist, og den synden som han har gjort, skal han dø. Likevel sier dere: «Herrens vei er ikke rett.» Hør nå, Israels hus, er det ikke Min vei som er rett, og deres veier som ikke er rette?” (Esek.18,1-25)

Gud planla aldri Lucifers opprør, og Han la heller ingenting til rette for hans opprør. Guds hensikt var så god som den kunne bli, akkurat som nye foreldre kan ha de beste ønsker og planer for sitt barn. Men Han kan ikke tvinge mennesker, englers eller Satans sanvittighet til det gode. Han kan bare veilede til det gode, ikke hjernevaske. Gud kan bruke tvang, men hvor lenge ville en slik løsning fungere? Gud kunne omskape hjernen, men ville Han ikke da ha drept den frie vilje, individet og personligheten?

Man kan komme med alle mulige løsninger på hvordan Gud skulle ha gjort ting, hvilket er populært blant bibelkritikere og ateister. ”Gud er skyldig for Satans fall og for verdens elendighet”, er den konklusjonen du ofte hører fra dem.

Men ved et næremere blikk på det som er skjedd vil man finne en knust Gud som har gjort alt Han kan for å virke på mennesker og, ja, også Satan, til det gode og til det rette. Gang på gang har Han opplevd å se dem Han har gitt de beste forutsetninger og godeste veiledning, velge en annen vei en den Han har bydd dem. Og Gud vil ikke tvinge eller hindre.

Ved å ta et blikk på en nyfødt og tro man kan avgjøre barnets fremtid og personlighet ved sine planer, vil man forstå hvor håpløst det er for Gud å kontrollere de valg Hans barn vil velge å ta.

Psykiatriske sykehus er fullt av skjebner som er slaver av ondt som enten er blitt gjort mot dem, eller slaver av ondt de engang har gjort andre. De fleste som er lagt inn på psykiatrisk, bruker sine tanker og krefter på å skylde på alle andre for sine problemer. Selv om mange har lidd urett, er dette blitt selve hinderet for deres helse. Ofte lar de ting som har skjedd dem fortsatt kontrollere deres liv og undertrykke dem. Når de oppdager at de kan velge sitt eget liv, at de ikke er bundet av ting som er hendt dem og at det ikke bestemmer over dem, har de en mulighet til å reise seg og fortsette livene sine.

Mange som har lidd urett, blir ofte dem som gjør andre urett. Det resulterer i ikke bare forakt for andre, men også selvforakt. Syklusen tar aldri slutt. Kan et incestoffer unnskylde at det selv er blitt overgriper med at det ble gjort vondt først? Når mennesker innser sin uavhengighet av andres gale valg, har de en mulighet til å gjøre det rette. Men så lenge man lever i troen på at andres valg og gjerninger har låst deres muligheter, er man virkelig låst og uten utsikt til bedring.

Hvis noen gjør godt mot oss, vil vi da bli gode? De fleste er enige om at andre menneskers gode gjerninger ikke kan gjøre oss gode. Vi kan lære, eller la oss inspirere til det gode ved deres handlinger, men vi blir ikke gode automatisk fordi noen gjør noe godt mot oss. Hvis det virkelig var slik, hvordan kunne da Jesus som var god bli korsfestet? Prisippet gjelder også omvendt: Hvis noen gjør ondt mot oss vil vi da bli onde? Selv om det er fristende å skylde på andres ugjerninger når vi selv gjør galt, kan vi ikke det. Vi kan bli inspirert til det onde av dem som gjør ondt, vi kan bli egget til hat, men vi blir ikke automatisk onde av at andre gjør ondt mot oss. Det er våre valg, og vi har friheten til å velge. Jesus sa: Gjengjeld ondt med godt! (Matt.5,38-48).

Ved Kristi filosofi kan man unngå å bli slaver av andre menneskers handlinger, og man kan være fri.

RTS

Obadja

Når et barn blir født