Vitamin A

HELSE / VITAMIN A / SYKDOM - FRA NATURENS APOTEK

VITAMIN A

Vitaminer gir hverken kalorier eller energi til kroppen, slik som karbohydrater, fett og proteiner. Likevel er de nødvendige for at kroppen vår skal fungere normalt, og mangler kan føre til sykdommer og endog irreversible skader. Det er forholdsvis små mengder vi trenger av de ulike vitaminene (mikro- eller milligram), men siden cellene våre ikke selv kan produsere dem, må de tilføres gjennom kosten eller på annen måte.

Vitamin A (retinol) er blant annet viktig for synet. I netthinnen (det innerste laget i øyeveggen) har vi to hovedtyper sanseceller, kalt tapper og staver.

Tappene er ansvarlige for vårt fargesyn. Ved god belysning registrerer de forskjellige bølgelengder av lys som de forskjellige fargene reflekterer.

Stavene er mer følsomme og gjør det mulig å se i svakt lys. Disse sansecellene registrerer ikke farger, men skiller mellom ulike grånyanser (skumrings- og nattesyn).

De molekylene som registrerer lysrefleksjonene, kalles fotopigmenter. Når et fotopigment absorberer lys, blir det spaltet i opsin (et protein) og retinal (som produseres i cellene fra vitamin A). Dette er begynnelsen på en rekke prosesser som fører til at synsimpulser blir ledet til hjernen og registrert av bevisstheten.

I prosessen vil hver gang litt vitamin A gå til grunne. Det er derfor nødvendig at nye vitaminer tilføres netthinna gjennom blodet (som frakter næringsstoffene fra maten vi spiser til «bestemmelsesstedet»). Mangel på vitamin A gjør at sansecellene i lengden ikke klarer å produsere nok retinal. Resultatet er redusert mørkesyn, eller nattblindhet.

I tillegg spiller vitamin A også en viktig rolle for huden, som beskytter kroppen mot inntrengere fra de ytre omgivelser, og for slimproduksjonen i slimhinnene (cellelaget som kler f.eks. luftveiene). Ved mangel påvitamin A vil svettekjertlene tettes og huden skalle av. Slimhuden vil tørke ut og forhornes. Dette svekker immunforsvaret idet man blir mindre motstandsdyktige mot infeksjoner.

Når øyets slimhud tørker ut, kan det oppstå infeksjoner og uklarheter (xeroftalmi). Dette er en av de vanligste årsakene til blindhet, spesielt i Asia og Afrika. Særlig barn rammes.

A-vitamin er nødvendig for barns vekst, og har betydning for alle cellers vekst og funksjon. Særlig viktig er det, som nevnt, for de overflatiske cellelagene, men også for f.eks. skjelett og tenner.

Et fornuftig kosthold kan lett forebygge mangelsykdommer. Vitamin A, eller egentlig de såkalte karotener (se under), er lett å få i seg, og finnes i en rekke grønnsaker. Særlig gulrøtter og mørke grønnsaker, som f.eks. spinat, broc-choli, asparges og salater, er gode kilder, samt alle frukter og grønnsaker som er mørkegule til orange i fargen (med unntak av appelsin, mais og grønne bønner). Beta-karoten finnes også i enkelte urter, som basilikum, dill, koriander, fennikel, persille og rosemarin.

Det er nærmest umulig å få i seg for mye vitamin A. (Forgiftning skyldes nesten alltid for store mengder kosttilskudd og tranpreparater. ) Overskudd av vitamin A lagres i leveren, som frigjør vitaminet ved behov. Normalt er lagerkapasiteten så stor at man kan gå flere måneder uten tilførsel av vitamin A uten å få mangelsymptomer.

Beta-karoten er i nær familie med vitamin A. Det produseres av planter, og blir i menneskekroppen omdannet til forskjellige typer A-vitaminer.

Noen oksiderte molekyler (dvs. kjemiske stoffer som har reagert med oksygen) kan starte celleødeleggende reaksjoner som til slutt ender med angrep på cellens DNA (vårt arveanlegg), slik at normale celler kan utvikle seg til kreftceller. Disse molekylene, som kalles giftige eller frie radikaler, spiller en rolle ved hjerte- og karsykdommer og en del andre sykdommer, samt for alringsprosessen.

Alt fett er skadelig i denne sammenheng, særlig flerumettete vegetabilske oljer. Omega-3, som regnes som veldig gunstig i noen sammenhenger (fiskeolje), er veldig ustabile molekyler som lett bidrar til at det dannes frie radikaler. Den typen omega-3 som finnes i grønnsaker, frukt og belgfrukt, er mer stabil og reagerer ikke så lett med oksygen på denne måten.

Beta-karoten er en antioksidant, dvs. motvirker oksidering av andre stoffer ved selv å reagere med oksygen. Antioksidanter motvirker på denne måten hjerte- og karsykdommer, kreft og andre sykdommer, samt aldringsprosessen.

I immunforsvaret vårt finnes hvite blodceller som har som sin spesielle oppgave å bekjempe kreftceller og bakterier. Ernærer vi kroppen vår med mat rik på beta-karoten og lite fett, vil antallet hvite blodceller øke. Beta-karoten motvirker reduksjon av disse cellene, og dermed også den svekkelsen av immunsystemet som normalt følger med aldringsprosessen.

Innholdet av beta-karoten i to store gulrøtter, skal være nok til å støtte denne virkningen. Undersøkelser gjort av the German Cancer Research Center i Heidelberg har vist at vegetarianere har sterkere immunsystem enn ikke-vegetarianere. Sammenlikninger viste at vegetarianerenes hvite blodceller hadde mer enn dobbelt så gode muligheter til å bekjempe og ødelegge kreftceller. Dette skyldes at dietten inneholder mer plantekost og mindre fett.

Beta-karoten er bare en av over 500 ulike karotener. Også mange andre karotener motvirker kreft og styrker immunforsvaret. Karotener finnes rikelig i friske grønnsaker og frukter.

Kroppen har på alle måter mye større nytte av at man spiser disse råvarene fremfor at man satser på kosttilskudd av én type, f.eks. beta-karotener. Tilskudd gjør ikke bare at man går glipp av en rekke andre verdifulle næringsstoffer som finnes i naturens apotek, men gir også en mulighet for overdose, noe som f.eks. kan føre til leverskader. I tillegg går man glipp av gleden over den maten Gud har gitt til alle sine skapninger:

«Se, Jeg har gitt dere hver plante som setter frø og som finnes på jordens overflate, og hvert tre som gir frukt med frø i. De skal være til mat for dere. Og til hvert dyr på jorden, til hver fugl i luften og til hvert kryp som har liv på jorden, har Jeg gitt hver grønn plante til mat.» (1.Mos. 1,29-30).

Kilder:

Amundsen, E. m.fl. (1983). Medisinsk leksikon, bind 5. Oslo: Tiden Norsk Forlag;

Apokjeden as (1999). Vitaminhåndboken. Gode råd om kosttilskudd. Hefte.

Binney, R. m.fl. (1976). Mennesket - kroppen og livet. Oslo: Tiden Norsk Forlag;

Bjålie, J.G. m.fl. (2000). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Århus: Gyldendal Norsk Forlag;

Jen, Susan (1996). Food for Thought. Virginia: Hartland Publications.

Obadja

VITAMIN A