Obadja

Del 12 - Fra tvil til tro

Særlig blant dem som er nye i kristenlivet, er det mange som kjemper med tvilstanker. Bibelen inneholder mye som de ikke kan forklare eller forstå, og Satan benytter seg av dette forhold til å rokke deres tro på Skriften som en guddommelig åpenbarelse. De spør: "Hvordan kan jeg komme til klarhet om den rette vei? Dersom Bibelen virkelig er Guds ord, hvordan kan jeg da komme bort fra tvil og uvisshet?"

Gud oppfordrer oss aldri til å tro uten at han samtidig gir oss tilstrekkelige beviser som grunnlag å bygge vår tro på. Både hans eksistens, hans karakter, og troverdigheten av hans ord blir stadfest av vitnesbyrd som vi kan fatte, og disse vitnesbyrd er til stede i overflod. Men på den andre siden har Gud aldri fjernet muligheten for tvil. Vår tro må hvile på vitnesbyrd, ikke på synlige beviser. De som gjerne vil tvile, får anledning til det, mens de som virkelig ønsker å kjenne sannheten, vil finne rikelig vitnesbyrd å bygge sin tro på.

Det er umulig for dødelige mennesker å trenge helt til bunns i den Eviges karakter og gjerninger. Selv for den skarpeste tenker og for det mest opplyste menneske vil det guddommelige stadig være uutgrunnelig. "Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem ti den Allmektiges ytterste grense? Himmelhøy er den, ja kan du gjøre? - dypere enn dødsriket, hva vet du?" (Job 11,7.8).

Apostelen Paulus utbryter: "Å dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!" Men selv om "skyer og mørke er rundt omkring ham", er det likevel sant at rettferd og rett er hans trones grunnvoll" (Rom 11,33; Salm 97,2.3). Vi er i stand til å skjønne så mye av hans motiver og handlemåte overfor oss at vi kan se en uendelig kjærlighet og nåde forent med en makt som er uten grenser. Vi kan forstå hans hensikter i den utstrekning som det er godt for oss å kjenne dem. Ut over dette må vi stole på den hånd som er allmektig og på det hjerte som er fullt av kjærlighet.

I likhet med sitt guddommelige opphav rommer Guds Ord gåter som mennesker aldri fullt ut vil kunne fatte. Syndens opprinnelse i verden, Kristus som ble menneske, oppstandelsen og mange andre emner som er omtalt i Bibelen, er gåter som er for dype til å forklares eller helt bli forstått av noe menneske. Men selv om vi ikke kan forstå alle hemmelighetene i Guds ledelse, har vi ingen grunn til å tvile på hans Ord. I naturen er vi omgitt av gåter som vi ikke kan trenge til bunns i. De aller enkleste livsformer byr på problemer som de viseste filosofer ikke kan forklare. Overalt møter vi under som ligger over vår forstand. Er det å undre seg over at det også i åndens verden er hemmeligheter som vi ikke kan fatte? Vanskeligheten ligger utelukkende i mennesketankens svakhet og begrensning. Gud har i Den hellige skrift gitt oss tilstrekkelige beviser på dens guddommelige karakter, og vi bør ikke tvile på hans ord fordi vi ikke kan forstå alle hemmelighetene i hans forsyn.

Apostelen Peter sier at "det er noen ting der (i Skriften) som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og usikre fordreier dette, . . . og det blir til deres egen undergang" (2 Pet 3,16). De vanskeligheter som finnes I Skriften, har av vantro mennesker vært fremholdt som beviser mot Bibelen. Men de danner tvert imot et sterkt bevis på den guddommelige inspirasjon. Dersom Bibelen ikke inneholdt noe annet om Gud enn det som vi kunne forstå med letthet, og dersom dens storhet og majestet kunne oppfattes av forstanden, ville den ikke bære umiskjennelige tegn på guddommelig autoritet. Selve det opphøyde og gåtefulle ved de emner Skriften fremholder, bør gi oss tro på at den er Guds Ord.

Bibelen åpenbarer sannheten på en så enkel måte og så fullkomment avpasset etter menneskehjertets behov og lengsler at det har forbauset og fascinert personer som hadde den høyeste intelligens, mens det samtidig er mulig for de enkle og ulærde å finne frelsens vei. Men disse likefremme sannheter berører likevel emner som er så opphøyde og vidtrekkende, og som ligger så uendelig langt utenfor menneskelig fatteevne at vi kan godta dem ene og alene fordi Gud har kunngjort dem. Slik blir frelsens plan åpenbart for oss slik at alle kan se veien vi må gå for å komme til omvendelse og tro på vår Herre Jesus Kristus og bli frelst på den måten Gud anviser. Og likevel er det slik at under disse sannheter, som er så lett forståelige, ligger det mysterier der Guds herlighet er skjult - dybder som overvelder tanken under utforskningen av dem, men som likevel fyller den oppriktige sannhetssøker med ærefrykt og tro. Jo mer Bibelen granskes, desto sterkere blir overbevisningen om at den er den levende Guds ord, og fornuften bøyer seg for den guddommelige åpenbarings opphøyde storhet. Erkjennelsen av at vi ikke fullt ut kan fatte de store sannheter i Bibelen, er bare en innrømmelse av menneskets manglende evne til å begripe de uendelige. Den er en innrømmelse av at vi med vår innskrenkede kunnskap ikke kan forstå planene og hensiktene til ham som vet alt.

Tvileren og den vantro forkaster Guds Ord fordi han ikke forstår hemmelighetene i det. Og heller ikke alle som bekjenner seg til å tro på Bibelen, er utenfor denne faren. Apostelen sier: "Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud" (Hebr 3,12). Det er riktig å studere Bibelens lærdommer grundig og å utforske "dybdene i Gud", så langt som de er åpenbart i Skriften. For mens "det skjulte hører Herren vår Gud til", så er det likevel sant at "det åpenbare er for oss" (1 Kor 2,1; 5 Mos 29,29). Men det er Satans verk å lede menneskets forskerevne på avveier. Undersøkelsen av bibelske sannheter blir blandet med en viss stolthet, som fører til at menneskene blir utålmodige og betrakter det som et nederlag hvis ikke kan forklare alt i Skriften til egen tilfredshet. De finner det for ydmykende å måtte innrømme at de ikke forstår de inspirerte ord, og de der uvillige til å vente tålmodig inntil Gud åpenbarer sannheten for dem. De mener at deres begrensede menneskelige visdom kan forstå Skriften, og når dette ikke lykkes for dem, benekter de praktisk talt den autoritet. Det er sant at mange teorier og doktriner som egentlig regnes som bibelsk lære, ikke har noen rot i Skriften, og i virkeligheten er i strid med hele grunntonen i Guds inspirerte ord. Dette forhold, som har vært en kilde til tvil og uro for mange, kan vi imidlertid ikke bebreide Gud Ord for. Det skyldes menneskenes forvrengning av det.

Dersom det var mulig for skapte vesener å nå frem til en full forståelse av Gud og av hans gjerninger, så ville det ikke lenger bli tale om ytterligere oppdagelser på sannhetens områder, når dette punkt var nådd. Det ville ikke være noen mulighet for økte kunnskaper eller en videre utvikling av ånd og karakter. Gud ville ikke lenger være den høyeste, og mennesker som hadde nådd frem til grensen for kunnskap og utvikling, ville ikke lenger kunne gjøre fremskritt. La oss takke Gud for at det ikke er slik! Gud er uendelig. "For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede" (Kol 2,3). Til evige tider vil menneskene til stadighet kunne granske og lære nye ting, uten noen gang å uttømme de skatter av visdom, godhet og makt som hører ham til.

Det er Guds hensikt at de sannheter som hans Ord inneholder, alltid skal bli utfoldet mer for hans folk. Det finnes bare en måte å oppnå denne kunnskapen på: Vi kan forstå Guds Ord ved å bli opplyst av den Ånd som har inspirert det. "Ingen annen enn Guds Ånd" vet hva som bor i Gud, for "Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud" (1 or 2,10.11). Og Frelserens løfte til sine etterfølgere var: "Når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet . . . For han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere" (Joh 3,33).

Gud ønsker at menneskene skal gjøre bruk av sin fornuft, og ikke noe studium vi li den grad styrke og høyne åndsevnene som granskning i Bibelen. Men vi må ta oss i akt så vi ikke forguder fornuften, som er underlagt de menneskelige svakheter og skrøpeligheter. Dersom vi ikke ønsker at Skriften skal bli uklar for vår forstand, slik at vi ikke kan forstå de tydeligste sannheter, må vi ha barnets enkelhet og tro. Vi må være villige til å lære, og be om Den Hellige Ånds hjelp. Når vi forstår Guds makt og visdom og vår manglende evne til å fatte hans storhet, bør det gjøre oss ydmyke. Vi bør åpne hans bok med den samme følelse som vi ville ha om vi trådte frem for hans ansikt: med hellig ærefrykt. Når vi har med Bibelen å gjøre, må fornuften anerkjenne en overlegen autoritet, og hjertet og forstanden må bøye seg for den store "Jeg Er".

Det er mange tilsynelatende vanskelige og dunkle ting som Gud vil gjøre klare og enkle for dem som søker å forstå dem. Men uten Den Hellige Ånds veiledning vil vi hele tiden være utsatt for å forvrenge eller misforstå Skriften. Bibelen blir oftest lest på en måte som er nytteløs, ja i mange tilfelle avgjort skadelig. Når vi åpner Guds bok uten ærbødighet og bønn, og når våre tanker og følelser ikke er festet ved Gud, ikke er i samklang med hans vilje, blir sinnet formørket av tvil, og tvilen blir styrket under selve bibelgranskingen. Fienden får herredømme over tankene og foreslår fortolkninger som ikke er riktige. De som ikke søker å være i samklang med Gud i tale og handling, vil alltid være utsatt for å fare vill i sin forståelse av Skriften, hvor lærde de enn kan være, og det er risikabelt å feste lit ti deres forklaringer. De som leser Skriften for å finne uoverensstemmelser, mangler åndelig innsikt. Med sitt fordreide syn kommer de til å se mange grunner til tvil og vantro i slikt som i virkeligheten er klart og enkelt.

Tross alle forsøk på å skjule det, er den virkelige årsak til tvil og vantro for de flestes vedkommende at de elsker synd. Guds Ord lære og de bånd som det legger på mennesket, tiltaler ikke det stolte, syndelystne hjerte. De som er uvillige til å følge Ordets krav, strå ferdige til å dra dets autoritet i tvil. For å finne frem til sannheten, og et hjerte som er villig til å følge den. Alle som gransker Bibelen i denne ånd, kommer til å finne utallige vitnesbyrd om at den er Guds Ord, og de kan få en forståelse av de sannheter som vil gjøre dem vise til frelse.

Kristus har sagt: "Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud" (Joh 7,17). I stedet for å tvile og kritisere det som du ikke forstår, bør du gi akt på det lys som allerede skinner på din vei, og du vil få mer lys. Oppfyll ved Kristi nåde alle plikter som du er blitt klar over, så vil du få evne til å forstå og til å utføre det som du er i tvil om.

Det er et bevis som er tilgjengelig for alle, for den med den høyeste utdannelse så vel som for den mest ulærde, - nemlig erfaringens bevis. Gud innbyr oss til å forvisse oss om virkeligheten av hans Ord og om troverdigheten i hans løfter. Hans oppfordring lyder slik: "Smak og se at Herren er god!" I stedet for å sette lit til det andre har sagt, skal vil smake selv. Han sier: "Be, og dere skal få" (Salm 34,9; Joh 16,24). Hans løfter vil bli oppfylt. De har aldri sviktet og kan heller ikke svikte. Når vi kommer til Jesus og gleder oss i hans kjærlighets fylde, vil vår tvil og vårt mørke forsvinne i lyset fra hans ansikt.

Apostelen Paulus sier at Gud "har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss i sin elskede Sønns rike." Og alle som har gått over fra døden til livet, vil kunne stadfeste "at Gud taler sant" (Kol 1,13; Joh 3,33). De kan vitne: "Jeg behøvde hjelp, og jeg fant den hos Jesus. Han fylte alle mine behov, og min indre hunger ble tilfredsstilt, og nå er Bibelen blitt en åpenbaring av Jesus Kristus for meg. Spør du hvorfor jeg tror på Jesus? Fordi han er en guddommelig frelser for meg. Hvorfor jeg tror på Bibelen? Fordi jeg har funnet at den er Guds stemme til meg." Vi kan i oss selv vitne om at Bibelen er sann og at Kristus er Guds Sønn. Vi vet at vi ikke følger kløktig uttenkte eventyr.

Peter formaner sine brødre til å vokse "i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus" (2 Pet 3,18). Når Guds barn vokser i nåden, vil de stadig oppnå en klarere forståelse av hans Ord. De vil se nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Slik har det vært i menighetens historie ned gjennom alle tider, og slik vil det fortsette inntil enden. "De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag" (Ords 4,18).

I tro kan vi se frem til den kommende verden. Vi kan gripe Guds løfter om en åndelig vekst når de menneskelige evner blir forent med de guddommelige og alle sinnets evner blir satt i direkte forbindelse med ham som er lysets kilde. Vi kan glede oss over alt det som har vært dunkelt i Guds ledelse, da vil bli klarlagt. Det som var vanskelig å forstå, vil da få sin betydning, og der vår begrensede forstand bare kunne oppdage forvirring og knuste håp, vil vi se den skjønneste og mest fullkomne harmoni. "Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstå jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut" (1 Kor 13,12).