Hvorfor helligdommen

HVORFOR HELLIGDOMMEN?
av H.M.Trangerud

Det er ikke mange kristne i dag som er klar over at Gud, samtidig som Han gav israelittene de ti bud på Sinaifjellet, også ba dem lage en helligdom, et tabernakel (telt) med to avdelinger, forgård og bestemte gjenstander til gudstjenesten. Enda færre er klar over hvorfor denne helligdomstjenesten ble innstiftet.

Hvorfor skulle en israelitt - eller en fremmed som hadde sluttet seg til dem - ofre et lite lam når han hadde syndet, når Jesus var den eneste som kunne sone i synderens sted?

Hvorfor la Gud vekt på at tabernakelet og alt som hørte til det måtte lages etter det forbildet som Han viste Moses på fjellet? (2.Mos.26,30)

Hva var det som var så spesielt med de gjenstandene som tabernakelet inneholdt? Og hvorfor var den prestetjenesten som foregikk der, så viktig?

At store deler av kristenheten i dag ikke er i stand til å besvare disse spørsmålene, skyldes i stor grad at de har forkastet Det gamle testamentet og stemplet det som «gammeldags» og «foreldet». Konsekvensen er at mesteparten av Guds ord blir ignorert, og man sitter igjen med et uklart bilde og mange ubesvarte spørsmål. Hensikten med helligdomstjenesten er et av disse.

Hebreerbrevet er en av de bøkene i Bibelen hvor det skrives mest om helligdommen og hvorfor den ble laget. Brevet skal ha blitt skrevet av apostelen Paulus, og fokuset er på den tjenesten Jesus utfører i himmelen etter sin død og oppstandelse. Paulus skriver:

«Dette er hovedsaken i det vi sier her: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en prest i helligdommen og i det sanne tabernakel som Herren har reist, og ikke et menneske.

For hver yppersteprest innsettes til å bære frem både gaver og offer. Derfor er det nødvendig at denne ene også har noe å bære frem. For hvis Han hadde vært her på jorden, ville Han ikke vært prest. For her er det andre prester som bærer frem gaver etter loven.

De [prestene] tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle til å oppføre tabernaklet. For Han [Gud] sa: «Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.»

Men nå har Han [Jesus] fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter.» (Hebr.8,1-6)

Den tjenesten i helligdommen som ble innstiftet ved Sinaifjellet, blir kalt et avbilde og en skygge av de himmelske ting. Nettopp fordi tabernakelet skulle ha denne funksjonen, var det så viktig at det ble laget nøyaktig etter det mønsteret som Gud viste Moses på fjellet.

Vi får også vite at Jesus nå utfører tjeneste som «prest i helligdommen». Ikke i det teltet som ble reist av israelittene i ørkenen, men «i det sanne tabernakel som Herren har reist, og ikke et menneske». Dette er Guds helligdom i himmelen, som det jordiske tabernakelet ble laget som et avbilde og en skygge av.

«For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, som er et bilde av den sanne helligom, men inn i selve himmelen...» (Hebr.9,24)

Utfra den jordiske helligdomstjenesten kan vi lære mye om den tjenesten Jesus nå utfører i den himmelske helligdom. Også Paulus henviser til dette når han skriver: «Nå hadde også den første pakten forskrifter om gudstjenesten og om den jordiske helligdommen.» (Hebr.9,1)

De forskriftene som Gud hadde gitt, måtte følges til den minste detalj, ettersom avvik eller brudd ville gi et galt bilde av Gud og Hans frelsesplan.

Helligdomstjenesten inneholdt en dobbelt symbolikk. På den ene siden hadde hver gjenstand - alt fra teltet og forgården til de minste detaljer - en symbolsk betydning i seg selv. På den andre siden illustrerte selve tjenesten som prestene utførte, et annet aspekt ved Guds frelsesplan.

Vi har valgt å gjøre dette nummeret av OBADJA til et temanummer om helligdomstjenesten. Denne tjenesten var Guds egen lærebok, og den åpenbarer sannheter som er av betydning for alle mennesker å ha kjennskap til, om den tjenesten som foregår i Guds helligdom i himmelen.

Obadja