Det skal komme en natt

DET SKAL KOMME EN NATT...
- Når nådedøren lukkes -

av H.M.Trangerud

Guds tilbud om nåde.
Guds ord gir oss denne forsikringen: «Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1.Joh.1, 9) Vi blir oppfordret: «La oss derfor komme frem til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.» (Hebr.4,16)

Sammen med Guds tilgivelse, kommer også Hans nåde. Denne nåden er et åpent tilbud til alle mennesker, «...for alle har syndet og mistet Guds ære. Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus.» (Rom.3,23-24)

Ordet «nåde» blir i vårt språk lett regnet for å være det samme som benåding eller tilgivelse. Det er imidlertid ikke dette det er snakk om i bibelsk sammenheng. Går vi til Bibelen, vil vi finne at den definerer nåde som den kraft som virker på og i menneskehjertet til omvendelse og til åndelig vekst.

«For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus, Han som gav seg selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger.» (Tit.2,11-14)

Uten denne nåden, ville menneskene fortsatt være treller under synden. Derfor heter det også at «av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skule rose seg. For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.» (Ef.2,8-10)

Når et menneske innser sin synd, angrer og bekjenner synden til Gud, vil Han tilgi dem og tilregne dem Jesu rettferdighet. Som vår yppersteprest, taler Jesus synderens sak i himmelen. Han vil ikke på noen måte unnskylde synden, men Han kan vise til de troendes anger.

Å angre vil i praksis si å ønske ugjort, og i hvert fall ikke ønske å gjøre det samme igjen. Men menneskenaturen er skrøpelig, og selv om vi har viljen til å gjøre det gode, har vi i oss selv ikke kraft til å gjennomføre det. (Rom.7,18) Dette er allikevel ingen unnskyldning for å fortsette i bevisst synd, ettersom Jesu offer har tilveiebrakt alt som er nødvendig for å sette «syndens treller» fri. (Joh.8,34.36)

«For synd skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under lov, men under nåde,» forteller Guds ord oss. (Rom.6,14) Og det er denne nåden som setter oss i stand til å «fornekte ugudelighet og verdslige lyster», og til å «leve edruelig, rettferdig og gudfryktig» allerede i den tid som er nå.

Vår Mellommann
Johannes, som er blitt kalt kjærlighetens apostel, skriver: «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.» (1.Joh.2,1)

Etter sin død på korset, steg Jesus opp til himmelen, hvor Han fortsatte med neste trinn i frelsesplanen. Vi kan huske på profetien som ble gitt gjennom Jesaja flere århundrer i forveien: «Ved at de kjenner Ham skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger. ... Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.» (Jes.53, 11.12)

Helligdomstjenesten hadde illustrert hele frelsesplanen på for-hånd. Offerlammet hadde vært et symbol på Kristus. Det samme var prestene som utførte sin tjeneste i tempelet. Yppersteprestens rolle var kanskje den aller viktigste. Han viste den gjerning Jesus skulle utføre i himmelen etter at Han hadde gitt sitt liv som et «sonoffer» for hele den falne menneskeheten.

«For Han tar seg jo ikke av engler, men Han tar seg av Abrahams slekt. Derfor måtte Han bli gjort lik sine brødre i alle ting, for at Han kunne være en barmhjertig og trofast Yppersteprest i alt som angår forholdet til Gud, slik at Han kunne gjøre soning for folkets synder. For ved det at Han selv har lidd og blitt fristet, kan Han hjelpe dem som blir fristet.» (Hebr.2,16-18)

På nådens trone innehar Han en stilling som Mellommann mellom mennesker og Gud. Siden Han selv har vært et menneske, vet Han også hvordan det er. Satan angrep Ham med sine sterkeste fristelser for å få Ham til å falle i synd, men ikke én gang lyktes han. Guds Sønn satte sin lit til Faderen, og ved Hans kraft seiret Han over synden og syndens makt.

«Når vi da har en så stor Yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast på bekjennelsen. For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd. La oss derfor komme frem til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.» (Hebr.4,14-16)

Tjenesten avsluttes
Den store forsoningsdagen i den jordiske helligdomstjenesten hadde vært en illustrasjon på den siste delen av Jesu tjeneste som menneskenes Mellommann og Yppersteprest. Den viste til den gjerning som profetien i Dan.8,14 fortalte skulle begynne i 1844, nemlig renselsen av helligdommen.

I 1844 gikk Jesus inn i Det Aller Helligste i himmelens helligdom, og rettsaken som vurderer livet til alle som en gang bestemte seg for å følge Kristus eller gav seg ut for å gjøre det, blir holdt. Slik skal alle, både de som alt er døde og de som lever i dag, få en rettferdig dom, for når Jesus kommer for annen gang, er det ikke for å bære synd, men til frelse. (Hebr.9,28)

Om sin gjenkomst sier Jesus: «Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.» (Åp.22,12) Alles skjebne vil da være bestemt, ut ifra en rettferdig dom. Ingen vil få noen ny sjanse. De har alt gjort sitt valg, og Gud vil ikke tvinge dem eller manipulere deres tanker og følelser for å få dem til å mene noe annet. Jesu tjeneste som menneskenes mellommann er avsluttet. Nådens dør er lukket.

Noahs ark - et bilde på endetiden
Jesus sammenliknet sin gjenkomst med vannflommen, som kom som en overraskelse på alle som ikke brydde seg om Noahs advarsler, og rammet dem som ikke ville følge med ham inn i arken.

«Men den dagen eller timen kjenner ingen...» forklarte Jesus. «Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og gav til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Og de forstod ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme.» (Matt.24, 36-39)

Da Gud hadde besluttet å ødelegge jorden med en vannflom, gav Han Noah 120 år til å forkynne advarselsbudskapet før ødeleggelsene skulle trå i kraft. Han sa: «Min Ånd skal ikke strides med mennesket for evig, for i deres vilfarelser er det bare kjød (svakhet, syndighet). Deres dager skal være 120 år.» (1.Mos.6,3)

En annen lesemåte sier: «Min Ånd skal ikke forbli hos mennesket for evig...»Helt siden syndefallet, hadde Gud åpnet sitt tilbud om nåde og frelse til menneskene. Den hellige Ånd virket stadig på menneskenes hjerter for å få dem til å vende om, men de ble bare mer og mer forherdet. Deres gjerninger ble til slutt så grusomme, at Gud bestemte seg for å gripe inn. Han lot dem få en frist på 120 år, og satte den rettferdige Noah til å advare verden, før Han ville trekke sin Ånd tilbake og la ødeleggelsene ramme dem.

Tilbudet var åpent for alle, og alle ble advart. Det store flertallet valgte likevel å avvise tilbudet om frelse. De valgte å fortsette sitt liv i synd, og foraktet Guds nåde og Åndens stemme. Deres onde gjerninger ble bare verre og verre.

Det var bare åtte mennesker som stod på Guds side da tiden nærmet seg slutten. Da sa Gud til Noah: «Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for Jeg har sett at du er rettferdig for Meg i denne slekt. ... For om sju dager skal Jeg la det regne i 40 dager og 40 netter, og Jeg skal la enhver skapning som Jeg har gjort, bli utslettet fra jordens overflate.» (1.Mos.7,1.4)

Sammen med dyrene, gikk de åtte trofaste personene inn i arken, og Gud lukket igjen døren etter dem. (v.16) Ennå var det ikke tegn til regnvær, og menneskene utenfor fortsatte sitt vante liv. De «spiste og drakk, giftet seg og gav til ekte...» Syv dager senere ble de overrasket av flommen, som «kom og ødela dem alle». (Luk.17,27)

Dette skulle være et bilde på endetiden. Guds Ånd vil ikke «forbli hos mennesket for evig» eller «strides med» dets harde hjerte bestandig. Ennå, mens Jesu tjenestegjør som vår Yppersteprest i den himmelske helligdom, står tilbudet om tilgivelse og helliggjørende nåde åpent for alle. Men det kommer en tid da Guds Ånd vil trekkes tilbake fra jorden. Da vil nådedøren bli stengt for alltid.

«Mens dere har lyset»
Mens Han var her på jorden, sa Jesus til sine disipler: «Mens det ennå er dag, må Jeg gjøre Hans gjerning som har sendt Meg. Natten kommer da ingen kan arbeide. Så lenge Jeg er i verden, er Jeg verdens lys.» (Joh.9,4-5)

«Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten snubler, for lyset er ikke i ham.» (Joh.11,9-10)

«Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket skal overvinne dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går. Tro på lyset, mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.» (Joh.12,35-36)

Siden syndefallet har denne verden vært preget av stadig mer urettferdighet og synd. Bibelen illustrerer dette ved å kalle jordens tilstand for et mørke. (Se eks. 1.Joh.2,9) Som en direkte kontrast omtales Jesus som lyset, «verdens lys», og vi oppfordres til å «tro på lyset, mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.»

I det innledende kapittel i sitt evangelium skriver Johannes om Jesus: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. ... Han var i verden, og verden ble til ved Ham, og verden kjente Ham ikke. Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham. Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn...» (Joh.1,4-5.10-12)

Hele Guds frelsestilbud er basert på Hans kjærlighet og på menneskets frie vilje. Enhver må derfor selv avgjøre om han eller hun vil takke ja til tilbudet eller ikke. «Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham. Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn...»

«Tro på lyset, mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Ennå står Guds tilbud om frelse åpent for menneskene. Lyset skinner frem-deles i mørket. Men det skal komme en natt da «ingen kan arbeide». Denne natten, hvor verden vil bli lagt i mørke, viser til den tid når Jesu tjeneste i Det Aller Helligste vil være fullført, nådens dør blir lukket, og Den Hellige Ånd blir trukket tilbake fra jorden.

Frem til da vil Guds arbeidere arbeide med å spre evangeliet, det gode budskap om Guds nåde og frelsesplanen, slik Noah i sin tid gjorde det. Gud kommer ikke til å lukke nådens dør før alle er blitt advart. Han har satt en «betingelse» som vil bli oppfylt før Jesu gjenkomst: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt.24,14)

«Evangeliet om riket» er det gode budskap om Guds nådes rike, som ble opprettet etter syndefallet, og hvor menneskene blir tilbudt tilgivelse og rettferdiggjørelse. I likhet med herlighetens rike, som vil bli opprettet etter Jesu gjenkomst, og hvor Han vil sitte på herlighetens trone, har også nådens rike en trone for sin konge. Dette er den «nådens trone» som vi kan lese om i Hebreerne 4,16.

Det er Guds frelsestilbud, slik det blir vist gjennom helligdoms-tjenesten, som skal bli forkynt i hele verden før enden kommer. Ikke skal det begrenses til en verbal forkynnelse, men det skal være et levende «vitnesbyrd for alle folkeslag».

Da Paulus, mens han ennå forfulgte de kristne, var på vei til Damaskus, fikk han se et kraftig lys fra himmelen, og Jesus talte til ham. Guds sønn fortalte ham hvem han egentlig forfulgte når han gikk løs på de kristne, og Han åpenbarte at Han ville gjøre Paulus til sin tjener og sende ham til hedningene med evangeliet. Han fortsatte med å si: «Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes forlatelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.» (Apg.26,18)

Senere skriver Paulus til de troende i Efesos: «For dere var en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn - for Åndens frukt består i all godhet, rett-ferdighet og sann-het idet dere prøver hva som er til behag for Herren.» (Ef.5,8-10)

Vi kan oppsummere en sann omvendelse med følgende bibelvers: «Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.» (2.Kor.5,17)

Den karakterendringen som ved den Hellige Ånds kraft og Guds nåde finner sted hos et menneske som har overgitt seg til Gud, ble illustrert av de ulike gjenstandene i helligdomstjenesten, og det er dette vitnesbyrdet som vil bli gitt til verden; Guds frelsende nåde og Hans kraft til seier over synd og Satans makt.

«Jeg er verdens lys,» sa Jesus. «Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12) Og til de troende sa Han: «Dere er verdens lys.» (Matt.5,14) Slik som Jesus viste oss at Guds lov ved Hans nåde er mulig å overholde, og gav oss et riktig bilde av Faderen og Hans kjærlighet, ønsker Han også at de som bekjenner seg til Hans navn, skal gjøre det. «»Dere er Mine vitner,» sier Herren, «Min tjener som Jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro Meg...» (Jes.43,10)

Først når alle er blitt advart og har fått høre om tilbudet om frelse, vil Jesus avslutte sin tjeneste i den himmelske helligdommen, og nådedøren vil bli lukket. Slik var det også på Noahs tid; Da den fastsatte tiden var ute, ble Guds Ånd trukket tilbake fra jorden. Gud ba Noah og hans familie om å gå inn i arken, og Han selv lukket døren etter dem. (1.Mos.7,1.16.10) Syv dager senere brast vannkappen, og vannet fosset ned.

Ingen av menneskene som var utenfor, og som i lange tider hadde latterliggjort Noahs advarsler og forkynnelse, skjønte noen ting «før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme.» (Matt.24, 39)

«Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far.» Utfra de kjennetegn Jesus har gitt på verden i den siste tid, kan vi bare konstatere at det er ikke er lenge igjen før Han kommer. Denne lærdom sammenliknet Jesus med fikentreet: «Når grenene er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette [se v.3-27], vite at Han er nær; Han står for dørene!» (Matt.24,36.32-33)

«Men dette skal også dere vite: Hadde husets herre visst i hvilken time tyven ville komme, ville han holde vakt og ikke tillate at det ble gjort innbrudd i huset sitt. Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.» (v.43-44)

«Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen for Menneskesønnens komme!» (Matt.25, 13)

De syv siste plager
Det gikk syv dager etter at Noah og hans familie hadde gått inn i arken før himmelens sluser ble åpnet og kildene i dypet ble brutt opp. (1.Mos.7,11) De ugudelige visste ikke på dette tidspunkt at deres skjebne alt var avgjort. Men da regnet strømmet ned fra himmelen og vannet steg høyere og høyere, var det nok flere som angret på at de ikke hadde lyttet til Noahs advarsel. Fremfor den uventede flommen ønsket de nok heller å være ombord i arken, men nå var det umulig for dem å komme inn.

En liknende tilstand vil oppstå etter at nådedøren er lukket. Da vil Guds Ånd trekkes tilbake fra jorden, og konsekvensene av menneskenes synder og overtredelser vil ikke lenger være blandet med Hans nåde. (Sml. Åp.7,1)

I Åpenbaringsboken kan vi lese om tiden når Jesu tjeneste som vår Yppersteprest i Det Aller Hel-ligste er over og nådens tid er slutt. Johannes, som fikk se dette i et syn, skriver: «Og de 24 eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilbad Gud og sa: «...Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere..., og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» [Dette henviser til Jesu gjenkomst.] Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne sees i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.» (Åp.11,18-19)

Da Jesus døde på korset,opphørte den jordiske helligdomstjenesten. Som et symbol på dette, «revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst», slik at man kunne se rett inn i Det Aller Helligste der. (Mark.15,38)

På samme måte vil den himmelske helligdomstjenesten, som den jordiske bare var en skygge og et avbilde av, være avsluttet når «Guds tempel i himmelen [blir] åpnet, og Hans paktsark» kommer til syne. Åp.11,19 forteller oss om tiden når dommen i himmelen er avsluttet, nådedøren lukkes og Jesus drar ut mot jorden for å lønne sine tjenere og ødelegge dem som ødelegger jorden. -Slik det var i Noahs dager...

Senere forteller Johannes om denne begivenheten: «Etter dette så jeg, og se, tempelet, vitnesbyrdets bolig [Det Aller Helligste] i himmelen, ble åpnet. Og ut av templet kom de sju englene som hadde de sju plagene, kledd i rent skinnende lin. Og de hadde sine bryst ombundet med gullbånd.

Et av de fire livsvesener [som er rundt Guds trone, se Åp.4,6-8] gav da sju gullskåler til de sju englene, fulle av Guds vrede, Han som lever i all evighet. Tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra Hans kraft, og ingen var i stand til å gå inn i templet før de sju plagene fra de sju englene var fullført.» (Åp.15,5-8)

Jesus tjeneste som Menneksenes mellommann er avsluttet. Natten er kommet da ingen kan arbeide. I denne tiden vil Guds dom ramme dem som til tross for alle advarsler har valgt å fortsette i synd og ulydighet, og straffen vil være ublandet med nåde. Johannes fortsetter: «Da hørte jeg en høy røst fra templet, som sa til de sju englene: «Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden!»» (Åp.16,1) Dette er de syv siste plager, som vil ramme verden før Jesus kommer igjen.

I denne tiden vil det oppstå en liknende tilstand som da vannflom-men kom. Mennesker vil angre at de ikke lyttet advarslene og søkte tilflukt hos Gud mens de kunne, og mange vil søke etter en redning. Bibelen sammenlikner det med en hungersnød:

«Se, dager kommer, sier Herren Gud, da Jeg skal sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. De skal flakke omkring fra hav til hav og fra nord til øst. De skal fare fram og tilbake og søke etter Herrens ord, uten å finne det.» (Am.8,11-12)

«Da skal de rope til Herren, men Han skal ikke svare dem. Han skal bare skjule sitt åsyn for dem på den tiden, fordi de har gjort onde gjerninger.» (Mika 3,4. Se også Hos.5,6)

«...så sier Herren: En ende! Enden kommer over de fire hjørnene av landet. Nå kommer enden over deg. Jeg skal sende Min vrede mot deg. Jeg skal dømme deg etter din ferd, og Jeg skal gjengjelde deg for alle styggedommene dine. ... Om noen overlever, skal de slippe unna og være i fjellene, som duer i dalene. De skal alle sørge, hver over sin misgjerning. Hver hånd skal bli maktesløs, hvert kne skal bli matt som vann. De skal også binde om seg med sekkestrie. Gru skal dekke dem. Skamrødme skal komme over hvert ansikt...

Redsel skal komme. De skal søke fred, men den finnes ikke. Katastrofe på katastrofe skal komme, og rykte på rykte skal lyde. Da skal de søke etter syn fra profeten. Men loven skal gå tapt for presten, og de eldste skal ikke vite råd. Kongen skal sørge, høvdingen skal kle seg i fortvilelse, og hendene til folket i landet skal skjelve. Jeg skal gjøre med dem etter deres ferd, og Jeg skal dømme dem etter det de fortjener. Da skal de kjenne at jeg er Herren.» (Esek.7,2-3.16-18.25-27. Se også resten av kap.7!)

Slik som menneskene under vannflommen ønsket at de hadde gått inn i Noahs båt, vil mange under de syv siste plager ønske at Gud skal ta vreden bort fra dem og frelse dem. Men dersom straffen og plagene ble fjernet, ville de gjort akkurat de samme tingene som i utgans-punktet førte til at de ble rammet. Deres anger går ikke dypere enn til konsekvensene. Det er ikke selve synden de hater og har avsky for, men følgene av den. De ønsker ikke at Gud skal frelse dem fra synden, men fra dens lønn.

Gud ønsker ikke at noen mennesker skal dø. Han har allerede betalt prisen for å frigi dem alle. «Har vel Jeg behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud, er det ikke heller i at han vender om fra sin ferd og får leve? ...

Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!» (Esek.18,23.31-32)

«Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet; Han fastholder miskunnhet mot tusen slektsledd, tilgir misgjerning og overtredelser og synd.» Men «Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig». (2.Mos.34,6-7)

«En trengselstid for Jakob»
Men hva så med de troende? Vil de også oppleve de siste syv plager? Ifølge Bibelen vil det når nådedøren lukkes, være to grupper mennesker på jorden hvis skjebne er beseglet:»Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!» (Åp.22,11)

Gjennom profeten Jeremia sier Gud om den tiden menneskene vil være uten en Mellommann: «Vi har hørt en skjelvende røst, den vitner om redsel og ikke om fred. Spør nå og se etter om en mann kan føde barn? Hvorfor ser Jeg da hver eneste mann med hendene på hoftene, lik en kvinne som skal føde, og hvorfor er alle blitt likbleke i ansiktet? Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den.» (Jer.30,5-7)

«Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den.» Guds folk vil oppleve trengselstiden i likhet med de ugudelige, men de vil ikke bli rammet av plagene. Deres kamp er å sammenlikne med Jakobs kamp, da han «kjempet med Gud og mennesker» og vant. (Se 1.Mos.32,24-30) Etter at han hadde seiret, ble Jakob gitt navnet Israel, som betyr «fyrste med Gud».
Et liknende løfte blir gitt til de troende i den siste tid. «Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, slik Jeg også har seiret og satt Meg med Min Far på Hans trone.» (Åp.3,21) Jesus overvant synden og mørkets fyrste. En liknende erfaring vil de få som blir beseglet av Gud før nådedøren lukkes.

Det er dette vi kan lese om i Åp.7,1-4: «Etter dette så jeg [Johannes] fire engler stå ved jordens fire hjørner. (sml. Esek.7,2) De holdt jordens vinder, for at vinden ikke skulle blåse på jorden, på havet eller på noe tre. Da så jeg en annen engel stige opp fra øst, og han hadde den levende Guds segl. Og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: «Gjør ikke skade på jorden, havet eller trærne før vi har beseglet pannene til vår Guds tjenere.» Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. 144 000 av alle Israels barns stammer var beseglet.»

Det er etter at denne beseglingen har funnet sted, at erklæringen om at «den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!» vil tre i kraft. Disse 144 000 er den rest som Gud vil bevare på jorden mens de syv siste plager rammer verden.

Vi fortelles mer om de 144 000 i Åp. 14. Om dem står det: «Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. [Dvs. de har ikke vært utro mot sin Skaper og Gud. Sml. 3.Mos.17,7; 20,6; Sal.106,38-39] Dette er de som følger Lammet [Jesus, sml. Åp.5,5-9] hvor Han enn går. De ble frikjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet. Og det ble ikke funnet svik i deres munn, for de er uten lyte framfor Guds trone.» (v.4-5)

Slik som Jakob seiret, vil disse også seire. Selv om trengselen er hard, vil de klare det.
Vi fortelles om dem, når de står på Sions berg sammen med Jesus, at «de synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen, uten de 144 000 som var frikjøpt fra jorden.» (v.3) Denne sangen vitner om den erfaring de fikk mens de levde på jorden under de syv siste plagene uten en Mellommann. Ingen andre enn de 144 000 kan lære denne «sangen», for ingen andre har en liknende erfaring. «Og det ble ikke funnet løgn i deres munn, for de er uten lyte fremfor Guds trone.»

Når Jesus kommer tilbake til jorden «på himmelens skyer med kraft og stor herlighet», skal Han «sende sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra den ene ende av himmelen til den andre.» (Matt.24,30-31)

Om den foreningen som da vil finne sted, kan vi lese: «For dette sier vi til dere med et Herrens ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet. For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord.

Men om tider og stunder, brødre, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere. For dere vet selv meget godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna.

Men dere, brødre, er ikke i mørket, så denne dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue. For de som sover, sover om natten. Og de som drikker seg fulle, er fulle om natten.

Men la oss som hører dagen til, være edrue og ta på oss troens og kjærlighetens brynje, og sette på oss håpet om frelse som hjelm. For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, Han som døde for oss, så vi skulle leve sammen med Ham, enten vi våker eller sover. Derfor, trøst hverandre og oppbygg hverandre, slik dere også gjør.» (1.Tess.4,15-18; 5,1-11)

Vi trenger å ha vår sak oppgjort med Gud i dag. Vi vet verken dagen eller timen når Jesu tjeneste som menneskenes Mellommann og Yppersteprest vil være over, eller når Han kommer igjen. «Se, Jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken, og de ser hans skam.» (Åp.16,15)

Obadja