Den store forsoningsdagen

Den store forsoningsdagen

av Rebecca Samsing

På den jordiske forsoningsdagen ble alle ledd i soningen, altså hele soningsplanen, vist på èn dag. Når vi leser om forsoningsdagen i 3.Mos.16. lærer vi hvor mange steg det er i forsoningen. Tre hovedsteg kommer fram:

- soning ved syndofferet
- soning ved helligdommen
- soning ved syndebukken

1.steg: Soning ved syndofferet. Et syndoffer blir ført frem for å dø i stedet for synderen. «Så skal han slakte bukken til syndofferet for folket, føre blodet av den innenfor forhenget...» (3.Mos.16,15)

2.steg: Soning og renselse av helligdommen. Siden synden var blitt overført til helligdommen, måtte det gjøres soning i helligdommen. Synden måtte altså fjernes fra helligdommen. «Blodet... ble jo båret inn for å GJØRE SONING i helligdommen.» (3.Mos.16,27) «Så skal det gjøres soning for det Aller Helligste.» (3.Mos.16,33)

3.steg: Soning ved syndebukken. «Når han har fullført soningen for helligdommen, Åpenbaringsteltet og alteret, skal han komme frem med den levende bukken.» (3.Mos.16,20) «Den bukken loddet falt på for å være syndebukk, skal stilles levende frem for Herrens åsyn. Det skal GJØRES SONING ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen som syndebukk.» (3.Mos.16,10)

Vi ser at det er tre ledd, og disse tre leddene utgjør til sammen hele forsoningen. Første del skjedde på korset. Hele Bibelen vitner om at Jesus var syndofferet. Andre ledd, renselsen av helligdommen og Det Aller Helligste, forteller profeten Daniel at skjedde etter de «2300 aftener og morgener.» Det tredje ledd vil skje når vår Øversteprest avslutter arbeidet i Det Aller Helligste i himmelen. Som vist ved den jordiske helligdomstjenesten, vil synden Satan har vært ansvarlig for å frembringe, bli lagt på syndebukken, Satan, som vil bli bundet i avgrunnen/ødemarken og senere tilintetgjort. (3.Mos.16, 20 21 & Åp.20,1 3)

De første to trinnene i frelsesplanen/forsoningen fjerner ikke synden, men overfører den bare:
fra synderen til Offeret
fra offeret til helligdommen
synd blir så overført til djevelen, som til slutt blir tilintetgjort. (Mye av denne synden har Satan vært medvirkende til, og han må ta straffen for sin skyld.)

Først ved det tredje ledd blir synden borte for godt. Men hvorfor tre ledd for å fri synderen fra synden? Hvorfor er ikke korset alene nok? Skjer ikke den første del av soningen, som er Kristi død, faller begge de andre leddene vekk. Korset er viktigst, men Kristi gjerning er mer enn å dø for oss. Han må også fullføre resten av soningsplanen. Derfor blir Jesus i tillegg til «soningen for våre synder» (1.John.2,2), altså synd-offeret, også kalt for vår «Ypperste-prest» (Hebreerbrevet). Leser vi om Øversteprestens oppgave i den jordiske avbildningen, kan vi forstå hvilken oppgave Jesus har nå, etter korset.

Første ledd av soningen blir gjort for i det hele tatt å kunne tilby oss frelse. Synden blir så overført til helligdommen. Hva er så formålet med å overføre den til helligdommen?

Gud vet hva som er rett og galt, og trenger egentlig ikke lage en rettssak, men det hjelper ikke om Gud vet dette hvis englene og beboere av andre verdener ikke gjør det. De har tross alt vært vitne til kampen mellom det gode og det onde. Gud ønsker at de skal forstå hva som er rett og hvorfor, slik at de stiller seg på Hans side av kjærlighet og ikke ved tvang.

Den universelle rettsaken blir holdt for at alle i himmelen, i andre verdener og vi mennesker skal se at Gud har handlet rettferdig med hensyn til hvem som blir frelst og hvem som går fortapt. Satan har alltid forsøkt å fremstille Skaperen på en gal måte, og anklage Ham for å være urettferdig. Frelsesplanen vil i seg selv motbevise dette og vise at Skaperen er mer enn rettferdig.

Bibelen forteller at syndene våre er skrevet opp i en bok. «Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» (Åp.20,12) Dette er fordi mennesker som elsker synd og urettferdighet, ikke skal arve Guds rike. (Gal.5,21) «På samme måte som den symbolske rensingen av helligdommen på jorden skjedde ved at synden som hadde tilsmusset den, ble fjernet, skal den virkelige rensingen av Helligdommen i himmelen skje ved at syndene som er nedskrevet der, blir fjernet eller slettet. Men før det kan skje, må bøkene granskes for å gjøre det klart hvem som har angret sin synd og tatt imot Kristus i tro og derfor har del i hans soningsverk. Rensingen av Helligdommen forutsetter derfor en undersøking og en rettergang.» (Mot Historiens Klimaks, s.325, E.G.White)

Det må skje en undersøkende rettssak før Jesu annet komme, slik at det blir klart hvem som skal bli tatt med til himmelen, og hvem som skal dø. Ved å studere Daniels bok (7,10), vil vi også kunne se at dommen foregår før Jesu annet komme. Jesus har tilbudt soning til alle mennesker, men ikke alle vil ta imot den. De som ikke oppriktig angrer sin skyld og godkjenner lovens rett til å ta livet av overtrederen, godkjenner heller ikke Jesu stedfortredende død for dem. Saken til hvert menneske som hevder de er Kristi etterfølgere, vil bli tatt opp, men Jesus har sagt: «Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre», skal komme inn i himmelens rike.» (Matt.7,21) Derfor må det være en undersøkende dom. Hvem har virkelig angret sin skyld? Hvilket navn skal oppføres i «livets bok», og hvilket skal strykes ut av den? (2.Mos.32,32 33, Sal.69,29, Åp.20,12)

Jesu gjerning som vår Øversteprest under renselsen av helligdommen, er å fremstille Sitt blod til forsvar for hvert eneste angrende individ. Når individets sak blir tatt opp, vil vår forsvarer og Øversteprest enten si: «Jeg kjenner denne personen. Se, Jeg har gitt Mitt blod i stedet for hans, for at han kan få komme der Jeg er!» eller: «Jeg kjenner ham ikke...» Når all synd er oppgjort og alle saker ferdige, kan synden legges på Satan, som må ta straffen for å ha medvirket i å ha fått menneskene til å begå disse syndene, i tillegg til straffen for sine egne synder. (3.Mos.16,21)

All synd skal sones for før det vil bli fred, og Satan og alle de som ikke har tatt imot Jesu offer må selv sone straffen for sine synder. På den måten har soningsplanen sikret at all synd vil bli sonet og gjort opp for etter lovens krav. Når synden har vært gjennom den undersøkende dom, er vi helt fri fra skylden. Dette er soningsplanen, eller frelsesplanen, i korte trekk. Poenget med alle disse tre trinn-ene i soningsplanen, er å oppfylle lovens krav. Den eneste måten lovens krav kan bli oppfylt uten at overtrederen dør, er å skille synden fra synderen, videre å holde den borte fra ham og så legge skylden på en annen.

Jesu død på korset er som sagt bare en del av frelsesplanen. Jesus tilhører Den himmelske helligdommen, likevel skulle Han ikke dø i himmelen. «For offerdyrenes kadavre blir brent utenfor leiren, etter at ypperstepresten har båret blodet deres inn i helligdommen til sonoffer. Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med Sitt eget blod.»(Heb.13,11 12) Jesus døde utenfor den himmelske porten, (her på jorden), og «derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod.» (Heb.10,19) Jesu død på korset representerte første del av den himmelske helligdomstjenesten og første ledd av soningsplanen.

RTS

Obadja