Obadja.no

GUDS RIKE
av H.M.Trangerud

I århundrer har mennesker drømt om fred på jord, om et rike som preges av harmoni og velstand. Ved flere anledninger er det blitt fastsatt datoer for tiden da Gud skal opprette sitt rike, men i alle tilfeller er det blitt med forutsigelsene.

Bibelen (både Det gamle og Det nye testamentet) inneholder flere profetier om og beskrivelser av Guds rike. I mange tilfeller er de likevel blitt misforstått eller dratt inn i en sammenheng hvor de ikke hører hjemme, med resultat av store skuffelser og mistro til Guds ord.

Tradisjon og knuste forventninger
Profetier hadde flere århundrer i forveien angitt tiden for Jesu første komme. Hadde jødene gransket skriftene ordentlig, med ydmyk og oppriktig bønn til Gud om veiledning og hjelp til å forstå, ville de forstått at Messias skulle komme som det ydmyke offerlam, som skulle dø for folkets synder og gjenopprette deres forhold til Gud. Men de var forblindet av sitt hat mot romerne og sitt begjær etter vedslig ære og storhet. De ønsket ikke en frelser som skulle rense dem fra all synd, men én som skulle befri dem fra romernes herredømme og opprette et jødisk storhetsrike.

De blandet sammen profetiene om Jesu første og annet komme. Mennesker som trodde at Jesus faktisk var den Messias de var blitt lovet, var også forblindet av denne tanken, og ved flere anledninger var de innstilt på å krone Ham til konge. Til og med disiplene hadde problemer med å gi slipp på tanken om at Jesus skulle opprette et jordisk rike. Da Jesus ble korsfestet, ble alle deres visjoner knust. Jesus hadde forsøkt å fortelle dem at Han skulle dø og stå opp igjen på den tredje dagen, men de var for farget av den tradisjonelle oppfatningen til å forstå hva Han mente.

Etter oppstandelsen, like før Han ble tatt opp til himmelen, bad Jesus disiplene vente i Jerusalem til de fikk kraft fra Den Hellige Ånd til å forkynne evangeliet i hele verden. Da spurte de Ham igjen: «Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?» Jesus svarte med å si: «Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Faderen har underlagt sin egen myndighet. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.» (Apg.1,4-8)

De to Guds riker
«Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være.» (Joh.14,2-3) Jesus har lovet å komme igjen, og Han har gitt løfter om at hver den som tar imot Ham som sin frelser, skal være arvinger til Hans rike.

Bibelen forteller oss om to riker, nådens rike og herlighetens rike. Mange finner det vanskelig å skille mellom de to. Begge omtales til både som «Guds rike» og «himmelens rike», men de er allikevel av forskjellig karakter.

Profetier om verdens riker
Babylonias konge, Nebukanesar, hadde en drøm hvor han så en statue, en billedstøtte med hode av gull, bryst og armer av sølv, mage og hofter av bronse, bein av jern og føtter dels av jern, dels av leire. Mens han så på dette, ble en stein slått løs, og den traff føttene og knuste dem, og hele statuen ble knust og tilintetgjort, slik vinden blåser bort agner fra treskeplassene om sommeren. Steinen vokste så til et stort fjell som fylte hele jorden. (Dan.2,31-35)

Ved Guds hjelp kunne Daniel, som den eneste i Babylonia, tyde drømmen for kongen. Statuen viste til de forskjellige verdensriker som skulle komme. Hodet av gull representerte Babylonia (v.38). «Men etter det skal det oppstå et annet rike, dårligere enn ditt. Så skal det komme et tredje rike, som er av bronse. Det skal herske over hele jorden. Det fjerde riket som skal komme, skal være sterkt som jern... Slik du så føttene og tærne, dels av pottemakerleire og dels av jern, slik skal riket være delt...» (v.39-41)

På Daniels tid var denne profetien ennå fremtid, men for oss er det historie. Det verdensriket som overtok etter babylonerne, var det medo-persiske riket. Deretter fulgte Alexander den stores rike (Grekenland, eller Javan), og det fjerde riket, som ble symbolisert av jernet, var Romerriket, også kalt «jernriket Rom».

Etter dette skulle det ikke være flere verdensriker, men verden skulle være delt. Vi ser dette tydelig i Europas historie. Selv om forsøk er blitt gjort på å samle og slå sammen landene, både gjennom krig og diplomati (ikke minst ved kongelige ekteskap!), har det ikke lyktes dem. «På samme måten som tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, slik skal riket dels være sterkt og dels skrøpelig. Slik du så jernet blandet med leire, slik skal de blande seg ved menneskers sæd. Men de skal ikke henge fast til hverandre, slik jernet ikke blander seg med leire.» (v.42-43)

Herlighetens rike
«I disse kongenes dager skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene, men det skal selv bli stående til evig tid.» (v.44) Guds rike vil bli opprettet ved vår verdens slutt og gjøre ende på alt som tidligere har vært.

Jesus sier selv: «Se, Jeg gjør alle ting nye.» (Åp.21,5) Apostelen Johannes fikk se dette i et syn mens han var fange på øya Patmos, og han skriver: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer.» (Åp.21,1)

Dette er herlighetens rike, hvor de frelste vil bo i all evighet. Hovedstaden på den nye jord er Det nye Jerusalem, «den store Staden, Det hellige Jerusalem, som stiger ned fra himmelen fra Gud, den som har Guds herlighet.» (Åp.21,10) Johannes forteller videre om det han fikk se: «Men jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. Og staden har ikke bruk for solen eller månen til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den. Lammet er dens lys. Og de frelstes folkeslag skal vandre i dens lys...» (Åp.21,22-24)

Når dette riket, herlighetens og evighetens rike, opprettes, vil all synd, død og elendighet være utryddet og utslettet for godt. Alle spor etter synden vil være fjernet. Det eneste minnet om hva som en gang fant sted, vil være naglemerkene i Jesu hender. Til evig tid vil de minne om den prisen som ble betalt for å befri menneskene fra synden. De frelste vil være til stor glede for Jesus. De er lønnen for Hans lidelser. «Fordi Hans sjel har hatt møje, skal Han se det og mettes. ... Derfor skal Jeg gi Ham de mange til del, og Han skal få de sterke som bytte, fordi Han utløste Sin sjel like til døden, og Han ble regnet blant overtredere.» (Jes.53,11.12)

I herlighetens rike er herlighetens trone. «Det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Staden, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn [dvs. Hans karakter] skal være på deres panne. Og natt skal det ikke være der; de trenger ingen lampe og heller ikke lys fra solen, for Herren Gud gir dem lys. Og de skal herske som konger i all evighet.» (Åp.22,3-5)

Nådens rike
Det andre riket som Bibelen omtaler som «Guds rike», er nådens rike. Det er dette riket Jesus snakker om når Han sier: «Guds rike er inne i dere.» (Luk.17,21) Det var fariseerne, jødenes ledere, som kom til Jesus og spurte når Guds rike skulle komme. Det de hadde i tankene var en blanding av herlighetens rike - Guds fredsrike - og en ny jødisk/israelsk storhetstid slik det var på kong Salomos tid. De visste de nå var inne i den tiden som profetiene om Jesu første komme hadde pekt frem til, men de lot også opprettelsen av Guds fysiske rike bli blandet inn i sine forhåpninger.

Jesus svarte med å henvise til nådens rike, slik at de skulle få øynene opp for Hans virkelige misjon. Disse menneskene var syndere, og dersom de ikke omvendte seg, ville de gå fortapt for all evighet. Jesus ville de skulle innse at de trengte en frelser, en som kunne frelse dem fra synd, ikke fra romernes overherredømme. Han ville gjøre Guds frelsersplan kjent for dem. Derfor svarte han: «Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øyene. Heller ikke skal de si: Se her! eller Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere.» (Luk.17,20,21)

Senere avfeide Jesus en hver spekulasjon om et Guds fredsrike her på jorden idet Han sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Joh.18,36) Også apostelen Paulus ber oss om ikke å fokusere på de verdslige og timelige ting: «For Guds rike består ikke i å spise og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» (Rom.14,17)

Nådens trone
På samme måte som det hører en trone til hærlighetens rike, hører også en trone med til nådens rike. Guds ord oppfordrer oss: «La oss derfor komme frem til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.» (Hebr.4,16)

Nådens rike ble opprettet ved syndefallet, og innebefatter Guds løfter om en stedfortreder som skulle sone menneskenes synd og skyld, om tilgivelse for dem som i tro tar imot denne stedfortrederen som sin frelser, og om et evig liv istedenfor den evige død som er syndens rettmessige lønn. Jesus, Guds Sønn, var denne stedfortrederen. Han var «det sanne offerlam», som alle offerdyr siden Edens hage hadde vært et symbol på. «For ved ett offer har Han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Hebr.10,14)

Som menneskehetens stedfortreder, tok Jesus på seg hele verdens synd. Derfor kan - og vil - Han også tilgi enhver angrende synder som kommer til Ham. Guds løfte til menneskene er: «Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene, og renser oss fra all urettferdighet.» (1.Joh.1,9) Når et menneske overgir seg til Gud, vil Gud ta imot dette menneske og gjøre det til sitt barn. Han vil begynne et arbeid, en rensende og restaurerende prosess, i hans hjerte for å gjenopprette Sitt bilde - som gikk tapt ved syndefallet - i ham.

Guds ønske er: «Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.» (Hebr.8,10) Gud vil gjøre slik at synderen ikke lenger vil synde. «Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder. Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.» (Esek.37,25-27)

Dette er resultatet av Guds nådes innvirkning på menneskene. Nåden har ofte blitt omtalt som om den bare innebærer tilgivelse, noe som også farges sterkt av vår moderne bruk av ordet. Men når det gjelder å forstå den bibelske nåden, den nåden vi finner beskrevet i Guds ord, vil vi utelukkende være nødt til å stole på Bibelens egne definisjoner.

«Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus, Han som gav seg selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger.» (Tit.2,11-14)

Bibelens definisjon av det den kaller «Guds frelsende nåde» er viktig å kjenne for å forstå hva nådens rike er. Dette riket som begynner inne i oss allerede mens vi lever her på jorden - «i den nåværende tidsalder» - kan godt sies å være en forberedelse til herlighetens rike, det som vil bli opprettet ved Jesu gjenkomst og som vil bestå til evige tider.

Når vi kommer frem for Gud, for Hans nådes trone, vil Han oppfylle sine løfter i oss og gjenopprette sitt bilde i oss slik at Han kan ta oss med til himmelen: «Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere andrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem. Da skal dere bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. Jeg skal frelse dere fra alle deres urenheter.» (Esek.37,27-29)

Riket og Den Hellige Ånd
Vi må huske at alt dette er av Gud, og at det er Han som setter oss i stand til å lyde himmelens lover. Men vi er ikke fullstendig passive i denne prosessen. Vi må selv foreta våre valg, og for at Gud skal kunne arbeide med oss, kreves det at vi overgir oss helt og fullstendig til Ham. Ikke bare én gang eller en gang i blant, men hver eneste dag. Da vil Han kunne rense oss fra syndige vaner og lyster, og vi vil bli mer og mer dannet etter Hans bilde. Vår karakter vil mer og mer bli preget av at det er Gud som er Herre i våre liv.

Da de vantro fariseerne anklaget Jesus for å drive ut demoner ved Satans hjelp, svarte Han: «...Hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i stird med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående? ... Hvis Jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, sannelig, da er Guds rike kommet til dere...» (Matt.12,26.28) Igjen viste Jesus dem til betydningen av nådens rike, det riket som begynner i menneskenes hjerte og gir seg utslag i en endret holdning og en endret karakter.

Vi fortelles at «Guds rike består ikke i ord, men i kraft.» (1.Kor.4,20) Det er denne kraften som stilles til rådighet for oss når vi kommer frem for nådens trone for å «få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det» (Hebr.4,16), og som helt siden syndefallet har stått som et åpent tilbud til alle mennesker.

Gud «er i stand til å gjøre langt mye mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss.» (Ef.3,2) «For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje.» (Fil.2,13) De som overgir seg helt til Gud, vil få del i Hans rike, som består i «rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» (Rom.14,17)

«Vi ble altså begravet med Ham [Jesus] ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skulle også vi vandre i et helt nytt liv. ... For vi vet dette, at vårt gamle legeme ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skulle være treller under synden.» (Rom.6,4.6) «Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet [dvs. følger sin syndige natur], men etter Ånden.» (Rom.8,1)

Ved Den Hellige Ånds hjelp og kraft, kan vi vinne seier over enhver syndig tilbøyelighet i våre liv. «Jeg sier dere: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst.» (Gal.5,16) Gud har lovet at Han vil «gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham.» (Luk.11,13) Han vil gjøre oss fri fra syndens trelldom, «virkelig fri». (Joh.8,36)

«Der Herrens Ånd er, der er frihet. Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir omskapt til det samme bildet fra herlighet til herlighet, som av Herrens ånd.» (2.Kor.3,18)

Lignelser om Guds rike
Guds rike begynner i hjertet. Jesus fortalte flere lignelser for å illustrere den åndelige vekst - hvordan et menneske blir forvandlet fra å være en synder uten kjærlighet til Gud og Hans lov til å bli mer og mer lik Gud i karakter, holdning og handling.

I den ene lignelsen sammenliknet Han Guds rike med et lite sennepsfrø: «Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger reir i grenene på det.» (Matt.13,31-32)

Denne lignelsen gir et godt bilde av hvordan Gud arbeider for å forvandle et menneske. Ingen har sunket for dypt til at Han ikke kan nå dem. Uansett hvem de måtte være og hva de har gjort, vil Han begynne sitt arbeid med dem ved forsiktig å plante inn himmelens prinsipper i deres hjerter. Ved stadig kontakt med Ham og ved Hans kraft, vil den kristne erfare en stadig vekst, og bli mer og mer dannet etter Guds bilde. Det som begynte som noe lite og nærmest ubemerket, vil etter hvert vokse seg større enn alt og bli klart synlig.

«Han fortalte dem en annen lignelse: «Himlenes rike er som en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel [ca.18 liter] til alt var gjennomsyret.» (Matt.13,33) Også dette bildet viser hvordan Guds kraft lar himmelens prinsipper «gjennomsyre» hele livet til det til slutt preger alt. Intet aspekt vil være ubehandlet. Gud gjør en fullkommen jobb når Han forvandler menneskenaturen.

Karakterens vitnesbyrd
«Så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn, de er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» (Joh.1,12-13)

Den jødiske rådsherren Nikodemus kom til Jesus om natten av frykt for at noen skulle se ham. Han ønsket likevel å lære mer om Guds sannheter, og Jesus åpenbarte viktige hemmeligheter om Guds rike for ham. Han forklarte: «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Gud rike.» Og som en utdyping av dette sa Han: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden er ånd.» (Joh.3,3.5-6)

Den nye fødsel - av Gud, ved Hans Ånd - innebærer et helt nytt liv. «Om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.» (2.Kor.5,17) «De som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» (Gal.5.24) Livet vil være preget av Åndens frukter: «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt.» (v.22) Disse karakterens frukter vil være et kjennetegn på den kristnes liv. «Slik bærer hvert godt tre god frukt, men det dårlige tre bærer dårlig frukt.» (Matt.7,17)

Det er menneskets karakter som tilkjennegir hvilket riket det er borger av. «Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt... Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.» (v.18.20) Det er ikke bekjennelsen som teller. Jesus sa selv: «Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre», skal komme inn i himlenes rike [herlighetens rike], men den som gjør Min himmelske Fars vilje.» (v.21)

Bekjennelsen er uten verdi dersom den ikke følges av «omvendelsens frukter». (Luk.3,8) En slik tro kalles «død», og blir sammenliknet med et legeme uten livspust. (Jak.2,17-26) Det som betyr noe, er å være «en ny skapning» (Gal.6,15), hvor det gamle livet i lovløshet og opposisjon mot Gud er forbi. Alt er nytt, en forvandling som kommer som en følge av Guds Ånds arbeid med og i menneskehjertet.

Om sitt folk sier Jesus: «De er ikke av verden, slik som Jeg ikke er av verden.» (Joh.17,16) De er i verden, men ikke som den. Hva innebærer dette? Jo, det innebærer at de lar seg lede av prinsipper vi ikke finner i denne verden, som siden syndefallet har vært under Satans makt. De er født av Gud, og blir stadig forvandlet til å ligne Ham mer og mer. De «lever i Ånden» og «vandrer i Ånden», og har «korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» (Gal.5,25.24)

«For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke evne til å gjøre det. De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud. — For kjødet lyster imot Ånden, og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre... — For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. — Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. — [Jesus] fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdige krav skulel bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. — For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.» (Rom.8,7-8; Gal.5,17; Rom.8,13.1.3-4.13)

Der de to rikene møtes
«...Så sant dere virkelig har hørt om Ham og er blitt opplært i Ham, slik sannheten er i Jesus, så har dere avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir forderet ved de forførende lyster, til fornyelse i deres sinn ved Ånden, og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og herlighet.» (Ef.4,22-23)

Alt dette er et resultat av at Gud lar menneskene få del i nådens rike. Idet vi kommer frem for nådens trone og angrer og bekjenner våre synder, «er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1.Joh.1,9) Denne renselsen fra synd er den viktige delen av Guds frelsesplan som restaurerer mennesket slik at det igjen kan komme inn i Edens hage og ete av fruktene på Livets tre. (1.Mos.3,24; Åp.22,14)

Det er medlemmer av nådens rike som også vil bli innbyggere i herlighetens evige rike. David, som var konge i det gamle Israel, stilte spørsmålet om hvem som skulle arve dette riket: «Herre, hvem får bli i Ditt tabernakel? Hvem får bo på Ditt hellige berg?» (sml. Hebr.12,22) Svaret var en beskrivelse av disse menneskenes karakter:

«Den som vandrer ulastelig, som gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte. Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør ondt mot sin neste, og som ikke fører vanære over sin venn. I hans øyne foraktes den som er forkastet (foraktet), men han ærer dem som frykter Herren. Han sverger til egen skade uten å forandre eden. Han låner ikke ut penger mot rente, og tar ikke imot bestikkelse mot den uskyldige. Den som gjør dette, skal aldri rokkes.» (Sal.15)