Guds kjærlighetsbrev

Guds kjærlighetsbrev
av Rebecca Samsing

Det hadde vært en tung tid. Israels frafall hadde vært stort. Guds plan for dem som et folk hadde gått i krus da de hadde vendt om for å tjene andre guder og for å tilfredstille seg selv. De hadde gjort alt galt som mulig var. De hadde sviktet hverandre og Gud på de styggeste måter. Det var går mange år siden Gud hadde befridd isralittenes fra egypterenes hånd. Først ved plager slik at egypterne lot dem dra, og så ved å la de to veggene av vann skylle over egypterhæren som forfulgte dem. Men før det hadde Han beskyttet dem med sin egen tilstedeværelse...og ved å sette en vegg av ild mellom hæren og isralittene. Gud hadde kalt dem vekk fra et land de var undertrykt. De var slaver og til og med deres egne babyer var blitt brutalt revet ut av slavenes hender og myrdet. Israel hadde selv også latt seg forføre av avgudsdyrkelse og annen umoral. Men deres gråt, fra både oppriktige og frafalne, hadde nådd opp til himmelen...og Gud bestemte seg for å fri dem ut. Gi dem et eget land. Et land hvor de kunne la barna få vokse opp uten å bli revet fra sine mødre, et land som de hadde overflod av mat, et land som skulle være bygget på kjærlighetens lover. Et land langt vekke fra den umoralske og menneskeforaktede avgudsreligioner hvor det var flere tapere enn vinnere. Et system der den sterkest overlevde og den svakeste ble undertrykt. Nei, Gud ville gi dem et eget land, et land hvor Gud ville love dem at Han skulle gi dem fred fra fiendene rundt dem. Et land som var bygget på regler som alltid skulle sørge for de minste, de uheldige, de fattige og den rike. Et land hvor sykdom og altfor tidelig død ikke skulle være, fordi de skulle få kunnskap om hvilken mat som holdt dem sunne og friske. Samtidig skulle de få vite hvilken mat som ville føre til sykdom slik at de kunne unngå dem. Hvis noen likevel ble syke var det gitt oppskriften på å gi dem helsen tilbake igjen.

Alt var gjort klart. Guds planer for og med dem var de flotteste noen noensinne kunne få tilbudt. Et land med fred, helse og lykke. Men alt var bygget på en enkel betingelse....de måtte ville det selv. Det var deres valg. Gud kunne ikke velge det for dem. Millionantallet av israelitter samlet seg om det veldige Sinai fjellet, og når de hadde fått høre lovene som Gud ga, lovene som skulle gi dem fred imellom dem selv og gi dem Guds velsignelse og beskyttelse, da sa de alle med høy røst: "alt det du har sagt vil vi gjøre."

Dårlige løfter. Isralittene sviktet. Israel fikk innta det lovede land, men med mye mer bekymmring enn det som hadde vært nødvendig. Flere tilfeller hadde de selv stolt på sin egen dømmekraft og ikke holdt Guds råd. De gjorde avtaler med folk de ikke skulle gjøre avtale med, og de var i tillegg latt seg bederve ved å blande seg seksuelt med andre folkeslag. Ja til tross for at Gud hadde fridd dem ut fra et folkeslag som utnyttet dem og gjorde dem til slaver, så lot Israels folk seg lede til avgudsdyrkelse og hor før de hadde rukket å sette foten inn i det lovede land.

Folket ble mer og mer fordervet...og de trodde seg selv smartere enn Gud og tok valg uavhengig av Han. Konsekvensene av disse handlingene gjorde at de levde i krig med folkeslagene rundt seg. Så ba de om å få konge over seg, de ville ligne folkeslagene rundt seg så mye som mulig. Å ha en himmelsk konge som ingen kunne se ville de ikke alene stole på.

Konger kom og gikk, landet ble delt. Israels barn var ikke lenger trygge. Avgudsdyrkelse ble en del av Israel. I Egypt hadde mødrene fått revet sine barn ut av hendene og fått se dem bli drept. Nå ofret de selv sine barn i avgudsritualer. Helsen var på bånn og det var flere enker en det var par. Noe som resulterte i at en mann lett kunne fylle sitt hus med flere koner enn èn. Alle Guds planer for dem hadde de forkastet og foraktet. De gråt over elendighet, mens de nektet å omvende seg til Guds opprinnelig plan for og med dem. Gud gråt. David gråt. Jeremia gråt. Jesaja gråt. Kong Josjia gråt. Esekiel gråt. Mange av isralittene gråt.

"Derfor skal du tale dette ordet til dem: Tårer strømmer fra mine øyne natt og dag, de holder ikke opp. For jomfruen, mitt folk, er blitt knust med et kraftig slag og ligger med et ulegelig sår." (Jer.14,17)

Jerusalem var i ferd med å legges i grus... Gud kunne ikke beskytte dem, for det var konsekvensene av deres egne valg som hadde ledet opp til dette. De hadde fått tilbud om fred, helse, liv og lykke for både fattig og rik. Ingen undertrykkelse skulle være over dem. De hadde fått oppskriftene. De hadde fått Herren til konge. Men de valgte seg en annen konge, en ny gud, den samme avguden som folkeslagene rundt dem tjente. De valgte å bli mennesker som deres forfedre selv hadde blitt befridd fra. De vendte Gud, og hans utstrakte hånd til hjelp, ryggen.

Skulle ikke Gud forlate dem? Skulle ikke Gud snu ryggen til dem og deres utakknemlighet?

Hvorfor skulle ikke Gud få la dem utrydde seg selv fullstendig? Når de nå vendte seg til Ham og gråt lik som deres forfedre en gang hadde gjort i Egypt, hvorfor skulle Han bry seg? HVORFOR? Hadde ikke Gud gitt dem alt? Hadde de ikke forkastet alle gode gaver og tilbedt andre guder? Hva med de andre folkeslagene...hadde ikke også de forkastet Han til tross for at de hadde fått mange muligheter til lære Ham å kjenne..?

Her kommer Guds kjærlighetsbrev. La deg sjokkere:

"Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk, Hvorfor veier dere opp penger for det som ikke er brød, og bruker deres lønn på det som ikke kan mette? Hør! Hør på Meg, da skal dere få ete det gode. Deres sjel skal glede seg stort med fete retter. Bøy øret hit og kom til Meg! Hør, så skal deres sjel leve. Jeg skal slutte en evig pakt med dere, Davids rike miskunn, den trofaste! Sannelig, Jeg har gitt Ham som vitne for folkene, fyrste og hersker for folkene. Sannelig, du skal kalle folkeslag du ikke kjenner, folkeslag som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, på grunn av Herren, din Gud og Israels Hellige. For Han herliggjør deg. Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei, og den urettferdige mann sine tanker. La ham vende om til Herren, og Han skal forbarme Seg over ham, og til vår Gud, for Han tilgir rikelig." (Jesaja 55,1-7) "Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. La deg ikke vanære, for du skal ikke bli gjort til skamme. For du skal glemme din ungdoms skam, og din vanære fra din enkestand skal du ikke minnes mer. For din Skaper er din ektemann, hærskarenes Herre er Hans navn. Din Forløser er Israels Hellige. Han som kalles Gud for hele jorden. For Herren har kalt deg som en kvinne som var forlatt og sorgfull i ånden, som en ungdommelig hustru som ble forkastet, sier din Gud. Bare et lite øyeblikk forlot Jeg deg, men i stor barmhjertighet skal Jeg ta deg tilbake. Under vredesflommen skjulte Jeg et øyeblikk Mitt åsyn for deg. Men med evig miskunn skal Jeg forbarme Meg over deg, sier Herren, din Forløser. For dette er som Noahs vannflommer for Meg. For som Jeg sverget at Noahs vannflommer ikke lenger skulle dekke jorden, slik har Jeg nå sverget at Jeg ikke skal være vred på deg, og ikke true deg. For fjellene skal vike, og haugene skal rokkes, men Min miskunn skal ikke vike fra deg, og Min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer Seg over deg. Du elendige, du som har vært kastet hit og dit av stormen, og som ikke er blitt trøstet. Se, Jeg legger edelsteiner som byggesteiner, og Jeg legger dine grunnvoller med safirer." (Jesaja.54,4-11)
"Sannelig, det er våre sykdommer Han tok på Seg, det var våre smerter Han bar. Likevel regnet vi Ham som rammet, slått av Gud og gjort elendig. Men Han er såret for våre overtredelser, Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, lot Herren ramme Ham. Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke Sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en sau tier for den som klipper den, slik åpnet Han ikke Sin munn. Ved trengsel og dom ble Han tatt bort. Men da han ble revet bort fra de levendes land, hvem i Hans slektsledd var det som aktet på at Han ble rammet for mitt folks overtredelses skyld? Han gav Ham Hans grav blant ugudelige, men hos en rik var Han i sin død, for Han hadde ikke gjort noen voldsgjerning, og det var ikke svik i Hans munn. Men det var etter Herrens velbehag å knuse Ham. Han slo Ham med sykdom. Ved at Du gjorde Hans sjel til et skyldoffer, skal Han få se ætten, og Han får mange dager. Det Herren har velbehag i, har framgang i Hans hånd. Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger. Derfor skal Jeg gi Ham de mange til del, og Han skal få de sterke som bytte, fordi Han utøste Sin sjel like til døden, og Han ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere." (Jesaja.53,1-12)

Dette er karekteren til vår Gud! "Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet" (2.Mos.34,6)

La deg forundre. Han tilbyr oss det samme; fred, kjærlighet, helse og lykke på jorden og inn i evigheten. Ja Han tilbyr oss en ny jord! Men betingelsen er den samme....vi må ville det selv. Vi må velge Ham og Hans veier. Vi må stole på Hans rettledning før vår egen, slik at Han kan gjøre det hele mulig for oss. Vil vi følge Ham eller denne verdens avguder? Vil vi velge prinsippene Han ga oss for et liv i helse...eller vil vi velge sykdom og tidlig død? Vil vi velge Ham? Tross alt du har gjort til nå vil Han tilgi deg og igjen tilby deg ting som er så store at du ikke kan forstå det.

Han sier: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være. Dere vet hvor Jeg går, og dere kjenner veien." (Joh.2,4)

Men du kan ikke ta med deg denne verdens stolthet og elendighet dit. For Gud har lovet de som ønsker seg fri fra denne verdens elendighet et liv uten tårer. Isralittene dro inn i det lovede land med løfter om et godt liv, men de valgte å tjene elendigheten og leve imot Guds råd. Konsekvensen var undertrykkelse og elendighet. Det landet lovet oss i himmelen vil ikke Gud gi annledning for at det samme skal skje der. Du må bestemme deg nå hva du vil og be Gud om hjelp til å bli det. Du må gi opp de ting som ødelegger deg og din neste. De ting som undertrykker andre. Vil du ikke være med? Uavhengig av din fortid får du tilbudet.

"Si da til dem: Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, Jeg har ikke velbehag i den ugudeliges død, men i det at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus?" (Esek.33,11)

Er du redd du ikke klarer å endre dine dårlige sider? Tar du valget, vil Gud gjøre det mulig. Han vil skape ditt hjerte på nytt og gjøre deg i stand til det du ikke før var i stand til. Hør: "Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem. Da skal dere bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. Jeg skal frelse dere fra alle deres urenheter." (Esek.36,26-29)

Han kan gjøre dette. Ikke bare det, Han vil. Han bereder et sted for deg...uten sorg og elendighet. Uten sultende barn, uten mord, uten voldtekter, uten bedrag, uten falskhet, uten baksnakking og sladder, uten krig, uten død, uten alt det som ødelegger oss som individer og som ødelegger jorda. Du bor på en selvutslettende planet. Det ene dyrearten etter den andre er i ferd med å dø ut. Ozonlaget er ødelagt. Sola vil etter hvert dø. Det blir mindre og mindre regnskog og annet grønt landskap. Vil du ikke ta imot Hans tilbud om et sted så mye, mye bedre enn dette? Et liv som er så mye bedre?

Tar du imot vil Han lede deg like så trykt som Han ledet israelittene ut av elendigheten i Egypt. Han vil være nær deg i enhver fare, beskytte deg, våke over deg...dag og natt. Være med deg i vært minste gjøremål. Han vil være din Far for alltid. Og du vil kunne si: " Om min far og min mor forlater meg, så skal Herren ta seg av meg." (Sal.27,3)

Obadja