Gud hører bønner

GUD HØRER BØNNER

av E.T.

Vi mennesker har så lett for å bebreide Gud dersom det skjer noe vondt med oss, med våre nærmeste eller i verden rundt oss. Noen mener at Gud forholder seg passiv til alt det vonde og lar dette bevisst skje. De som mener dette, kjenner ikke Gud. Gud er kjærlighet. De som kjenner Ham vet hvordan Han ser på oss. «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker om ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp». Dette løftet finner vi i Jer. 29.11. Dette betyr ikke at de som tror på Ham vil gå gjennom dette jordlivet uten motgang og prøvelser. Jesus, Guds dyrebare sønn og den som står Faderen nærmest, gjennomgikk under sin tid på jorden større prøvelser og mer motgang enn noe menneske noen gang har opplevd eller vil få oppleve. Likevel vet vi at Gud var med Ham hele veien. Jesus levde sin tid på jorden i full lydighet og full overgivelse til sin himmelske Far. På den måten fikk han erfare at Gud er trofast og aldri svikter.

Vi mennesker har så lite åndelig visdom og innsikt. Vi tar som en selvfølge at Gud skal besvare våre bønner på våre premisser. Vi glømmer ofte at Gud ser så mye lenger enn oss og vet så mye bedre hva som er til det beste for sine skapninger. Jeg mottok for litt siden et prospektkort med følgende hilsen påtrykt forsiden: «Gud oppfyller ikke alle våre ønsker, men alle sine løfter». Kortet var sendt meg av en person som har hatt ekstremt mange prøvelser i livet. Likevel har hun beholdt tilliten til at Gud er med henne på livsveien. I Jesaja 41.10 leser vi også et sterkt løfte fra Gud til sine jordiske barn: «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd». Det er godt å vite at om vi så «går i dødsskyggens dal» (se Salme 23. v.4), er Gud ved vår side.

Jeg har ofte vært mismodig og tvilt på om Guds løfter er til å stole på. Jeg vet at det er Guds motstander, Satan,som da har fått lov til å påvirke sinnet og tankene mine. «For Gud gav oss ikke motløshetens ånd, men kraftens og kjærlighetens og sindighetens ånd.» (2.Tim. 1.7). Når vi merker at Den Onde på denne måten prøver å få oss til å tvile på Guds løfter, er det mer enn noen gang viktig å vende seg til Gud i bønn. For Gud hører enhver bønn som kommer fra et oppriktig og fortvilet hjerte.

Paulus taler om noe han kaller «en torn i kjødet». De fleste anser at han med dette mener en fysisk sykdom eller plage. Noen ganger må Gud la oss bære slike «torner» fordi det er til det beste for oss! Uten disse «tornene på veien» ville vi ha vandret på «ville veier». Dette kan være vanskelig for oss mennesker å forstå, men Gud ser det. For egen del har jeg også hatt slike «torner i kjødet». Og jeg har i ettertid sett at disse var nødvendige for at mitt forhold til Gud skulle bli styrket. Jeg har også fått erfare at Gud ikke tillater større fristelser enn at jeg ved Hans hjelp kan utholde dem.»Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare den». (1. Kor. 9.13). Den som er villig til å prøve Gud på Hans ord, vil erfare at «løftene kan ikke svikte».

Jeg har en tid vært sterkt plaget av «en torn i kjødet». For å bli kvitt plagen, som til tider har gjort meg meget mismodig og fortvilet, har jeg forsøkt å innta diverse dyre produkter av benevnelsen kosttilskudd etter råd fra ulike hold. Ingen av produktene har hjulpet det aller minste mot den plagsomme «tornen» min. En sabbat for litt siden kjente jeg meg så sterkt plaget at jeg i stedet for å dra på møte, bestemte meg for å bruke deler av formiddagen hjemme til bønn og samtale med min Skaper. I dyp fortvilelse la jeg mine hjertesukk fram for Gud. Jeg sa at jeg nå hadde prøvd alt, og at jeg visste at Han var den eneste som kunne gripe inn og hjelpe meg ut av min plagsomme tilværelse. Gud bønnhørte meg denne formiddagen. Der og da. Denne sabbaten ble en helt spesiell dag for meg, for jeg kjente ingen ting til den plagsomme «tornen». Straks jeg hadde avsluttet min bønn, slo jeg opp i Bibelen, og jeg fikk for meg at jeg skulle lese Salme 1, v.1: «Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt». Gud hadde denne sabbaten på nytt vist meg at jeg ikke skal søke hjelp hos mennesker framfor hos Ham, men at jeg først skal søke «Guds rike og Hans rettferdighet» og holde meg nær til Ham under alle livets forhold. Til den som måtte tvile vil jeg derfor si: Gud hører bønner!

E.T.

Obadja