Lik sine brødre i alle ting

LIK SINE BRØDRE I ALLE TING

av H.M.Trangerud

Det har i over 1500 år vært et ynde tema for kirkelige ledere, filosofer og teologer å diskutere hva slags natur Jesus hadde da Han kom til denne jorden. At Jesus var helt og fullt Gud, har de aller fleste vært enige om, men hvordan var Han som menneske? Var Han halvt Gud og halvt menneske? Hadde Han guddommelige krefter som hindret Ham i å falle i synd, eller var det andre grunner til at Han ikke syndet? Hadde Han noen fordeler vi ikke har? Tok Han Adams natur før eller etter syndefallet?

Adams natur før syndefallet

Da Guddommen skapte verden, besluttet de å skape mennesket i Sitt bilde. «La Oss gjøre mennesket i Vårt bilde, etter Vår lignelse. ... Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. ... Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1.Mos.1,26.27.31) Mennesket ble skapt i Guds bilde, fullkomment på alle måter. De var ikke underlagt synden eller dødens lover, men var skapt til et evig liv i harmoni med sin Skaper og Gud. Guds lov stod skrevet i deres hjerter og sinn, og de vandret fullkomment på Hans veier.

De var også skapt med en fri vilje, slik at de kunne velge om de ville tjene Ham eller ikke. Da Satan kom og fristet dem, forkledd som den listige slangen, satte han dem på valg. Ville de fortsette å lyde Gud, eller ville de heller høre på ham? Satan hadde ingen makt over dem og kunne derfor ikke styre deres valg. Selv hadde han benyttet sin frie vilje til å gjøre opprør mot Gud, men frem til den dagen han valgte å gå sine egne veier, hadde også han vært et fullkomment vesen som levde i harmoni med Guds lov og vilje.

Bibelen sier om Satan: «Du var som seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner... Du var en salvet kjerub med dekkede vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg. ... Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt, helt til det ble funnet misgjerning i deg. Ved den omfattende handelen ble du fylt med vold i ditt indre, og du syndet. Som vanhellig stengte Jeg deg ute fra Guds berg...» (Esek.28,12-16)

Satan misbrukte sin høye posisjon idet han påstod at Guds styresett, som er grunnlagt på Hans ti bud, var urettferdig, og at han selv hadde krav på Guds tilbedelse. Med list fikk han lokket én tredjedel av englene med på opprøret. Fordi deres hjerter nå var fylt med hat og opprør, ble de stengt ute fra himmelen. På samme måte kunne Adam og Eva, etter at de hadde valgt å lyde slangen fremfor Gud, ikke fortsette å leve i Edens hage. «Så drev Han (Gud) mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre.» (1.Mos.3,24)

Adams natur etter syndefallet

Mennesket hadde valgt å følge Satan. Dermed kom de også under hans herredømme. Så lenge de hadde holdt seg til Gud, hadde Satan ikke hatt noen makt over dem, men nå var de hans fanger, og han betraktet seg selv som denne verdens hersker. Mennesket var kommet inn under syndens og dødens lover. Alle måtte de før eller senere gå inn i dødens søvn, og syndens grusomhet ble med tiden utfoldet mer og mer.

«Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte seg slik] inn til alle mennesker, fordi de alle syndet.» (Rom.5,12) I seg selv hadde ikke mennesket lenger kraft til å stå imot Satan og hans fristelser. De hadde valgt å gå med på hans opprør, og den rettferdige straff de hadde i vente, var døden. (Rom.6,23) Men Gud hadde ikke latt dem være uten håp. Allerede før skapelsen, hadde Guddommen laget en plan som skulle iverksettes hvis mennesket falt for Satans bedrag. Denne frelsesplanen var blitt «holdt skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Matt.13,35)

Jesus, Guds Sønn og verdens Skaper, skulle bli et menneske, sone straffen i vårt sted og gi et levende bevis på Guds kraft til å bryte Satans makt. Adam og Eva og deres etterkommere ble fortalt om dette, og som et symbol på Frelseren som skulle komme, ble offerlammet innført. Et uskyldig, lyteløst lam skulle ofres når menneskene syndet - et symbol på den uskyldige som skulle dø for de skyldige.

Når Jesu disippel Peter senere forteller om dette, skriver han: «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld.» (1.Pet.1,18-20)

Skyld er ikke arvelig

Døden kom inn i verden fordi Adam syndet, men det var ikke på grunn av hans ulydighet at alle mennesker må møte døden. Døden «trengte seg inn til alle mennesker, fordi de alle syndet». (Rom.5,12) Absolutt ingen mennesker vil straffes med døden for en synd som deres fedre har begått. I mange tilfeller vil de bli rammet av konsekvensene av forfedrenes synder - slik som tilfellet er med enkelte sykdommer, eller fattigdom på grunn av foreldres ufornuft - men straffen vil bli dem tilmålt etter deres egne synder.

Gud dømmer rettferdig. Prinsippet er: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esek.18,4) Gud selv illustrerer dette bedre enn noen andre: «Hvis en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet..., hvis han følger Mine lover og holder Mine dommer og gjør etter dem i sannhet, da er han rettferdig. Han skal sannelig leve, sier Herren Gud.

Hvis han blir far til en voldsmann eller en som utløser blod, som gjør noe av dette, av alt dette som faren ikke har gjort..., skal han da få leve? Nei, han skal ikke leve! Har han gjort noen av alle disse styggedommene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.

Men hvis han blir far til en sønn som ser alle de syndene hans far gjør, han ser dem, men gjør ikke etter dem..., han skal ikke dø for sin fars misgjerning. Han skal sannelig leve!

Likevel sier dere (og denne røsten lyder som et ekko flere steder i kristenheten selv den dag i dag): «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Fordi sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle Mine lover og gjort etter dem. Derfor skal han sannelig leve. Den sjel som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld.» (v.5.9-11.13-14.17.19-20)

Begrepet «arvesynd» står fullstendig uten bibelsk grunnlag, for Gud opererer ikke på den måten. Han dømmer rettferdig. Hverken synd eller skyld er arvelig, men det vi har arvet fra Adam, er hans natur. Vi er underlagt Satans herredømme. Resultatet av dette ser vi i form av drap, tyveri, løgner, bedrag og annen urettferdighet. I egen kraft er vi ikke i stand til å stå imot Satans fristelser, og uansett hvor hardt vi prøver, vil vi mislykkes.

I mitt kjød

Det står om Jesus at «Han, som var i Guds skikkelse [gr. morphé; essens, hva man er], holdt det ikke for et tilranet gode å være lik [gr. isós; likeverdig, like mye som] Gud, men Han uttømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse [gr. morphé] og kom i menneskers likehet.» (Fil.2,6-7) Jesus, som selv var Gud, la av seg Sin guddommelighet og ble menneske. Han tok på seg menneskets natur. Spørsmålet som debatteres, er hvilken?

I Johannes evangelium fortelles vi at «i begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ... Og Ordet ble kjød [gr. sarx] og tok bolig iblant oss...» (Joh.1,1.14) Ordet «kjød» er blitt gjenstand for de heftigste debatter, og trekkes både hit og dit, oversatt på forskjellige måter for å støtte opp om de enkelte teologers syn. De som mener at Jesus hadde Adams natur før syndefallet, hevder at ordet betyr «kjøtt og blod», og at det ikke omtaler annet enn at Jesus kom i et menneskelig legeme. Andre protesterer og viser til at ordet beskriver menneskets syndige natur, noe som beviser at Jesus hadde samme natur som oss, altså Adams natur etter fallet.

Det som i alle tilfeller ikke kan benektes, er at Jesus kom til denne verden i «sarx». Hva dette ordet betyr og innebærer, blir vi nødt til å finne i Bibelens egne bøker. Det hele kan sies ganske enkelt. Paulus sier rett ut: «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød [sarx], bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv. For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom.8,18-19)

Det bor altså ikke noe godt i «sarx», eller «kjødet». «For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke evne til å gjøre det.» (Rom.8,7) «Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» (Gal.5,19-21)

Den samme Paulus skriver også at Gud «sendte Sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse». (Rom.8,3) Utfra disse og flere andre bibeltekster går det klart frem at den natur som Jesus tok på seg da Han kom til jorden som et menneske, var den natur Adam hadde etter syndefallet, altså menneskehetens falne natur.

Derfor måtte Han

Hvorfor var det nødvendig at Jesus tok på seg menneskets falne natur? Ifølge Guds ord fordi vi lever under disse forhold og har nettopp denne naturen. (Se Hebr.2,14-16) «Derfor måtte Han (Jesus) bli gjort lik Sine brødre i alle ting, for at Han kunne være en barmhjertig og trofast Yppersteprest i alt som angår forholdet til Gud, slik at Han kunne gjøre soning for folkets synder. For ved det at Han selv har lidd og blitt fristet, kan Han hjelpe dem som blir fristet.» (Hebr.2,17-18)

Det finnes ingen unnskyldning for å synde. Guds prinsipp er at «den sjel som synder, skal dø.» Men ved Sin død gjorde Jesus det mulig å benåde synderne. Ved å gi sitt liv, gjorde Han «soning for folkets synder». Men ikke bare det. Det var en nødvendighet at Jesus kom i nettopp «sarx». Guds frelsesplan inneholder ikke bare tilgivelse, men også gjenopprettelse av det som gikk tapt ved syndefallet, nemlig Guds bilde i mennesket.

Gud ønsker at menneskene skal slutte å synde - slutte å bryte Hans lov (1.Joh.3,4) - men dette er et menneske ikke i stand til å klare å klare på egenhånd. Kjødet strider imot Gud og Hans prinsipper. «Det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke envne til å gjøre det.» (Rom.8,7) Hvorfor? Fordi mennesket er underlagt Satans herredømme. Jesus forklarte dette med å si: «Den som gjør synd er syndens trell.» Men Han la til: «Hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.» (Joh.8,34.36)

Men uten synd

Jesus tok på seg menneskets syndige natur for å vise oss at Gud har kraft til å bryte djevelens makt over oss. «For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor; Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn. Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig, Han som selv bar våre synder på Sitt eget legeme opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten - ved Hans sår ble dere legt.» (1.Pet.2,21-24)

«For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd.» (Hebr.4,15) Jesus hadde ikke noe fortrinn fremfor oss mennesker. Han tok på seg vår natur, og ble fristet og prøvd slik vi også blir. Likevel syndet Han ikke. Han gav ikke etter for fristelsene og gav ikke avkall på Guds prinsipper. På denne måten beviste Han at det er mulig, selv for oss, å leve et liv uten å synde. Vi er alle syndere, for vi har alle brutt Guds lov, men vi trenger ikke fortsette å være det!

Det var nettopp av denne grunn at Jesus tok på seg Adams natur etter syndefallet, for å bevise at Satan tok feil når han påstod at Guds lov var urettferdig og umulig og holde, og for å vise menneskene hvordan de på tross av sin falne natur kunne settes i stand til å holde loven. Gud sier: «Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.» (Hebr.8,10) Slik skulle forholdet mellom Gud og menneskene, slik det hadde vært ved skapelsen, bli gjenopprettet.

Ikke Min vilje, bare Din

Som menneske var Jesus avhengig av Faderen. Han sa: «Sønnen kan ikke gjør noe av seg selv...» (Joh.5,19) «Jeg kan ikke gjøre noe ut fra Meg selv. ... Jeg søker ikke Min egen vilje, men Faderens vilje, Han som har sendt meg.» (Joh.5,30) «For Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg.» (Joh.6,38)

Offerlammets symbolikk var ved å bli oppfylt. Århundrer i forveien hadde David profetert om Messias: «Offer og gave hadde Du ikke velbehag i... Brennoffer og syndoffer har Du ikke bedt om. Da sa Jeg: «Se, Jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om Meg. Å gjøre Din vilje, Min Gud, er Min lyst, og Din lov er i Mitt indre.» (Sal.40,7-9/ Hebr.10,9) Kort tid før Han skulle korsfestes, hadde Jesus vært i inderlig bønn til Faderen. «Far,» bad Han, «hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.» (Luk.22,42)

Jesus var klar over Sin avhengighet av Faderen, og Han tilbrakte mye tid i bønn og studie av Guds ord. Det fortelles om Ham: «I Sitt kjøds [sarx] dager, da Han (Jesus) med sterke rop og tårer hadde båret frem bønner og påkallelser til Ham (Faderen) som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av Sin gudsfrykt. Og selv om Han var Sønn, lærte Han lydighet ved det Han led.» (Hebr.5,7-8)

Gudsfryktens hemmelighet

Jesus var fullt Gud og fullt menneske. Da Han kom til jorden, la Han av seg Sin guddommelighet. «Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. Og da Han i Sin fremtreden var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset.» (Fil.2,6-8)

Jesus brukte ingen midler eller krefter som ikke står til rådighet for oss, men Han gav oss et eksempel som vi kan følge etter. «For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss frem til Gud, Ham som led døden i kjødet, men ble gjort levende i Ånden.» (1.Pet.3,18) Det er dette Paulus omtaler som «gudsfryktens hemmelighet»: «Og det skal bekjennes, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud ble åpenbart i kjødet [sarx], rettferdiggjort i Ånden...» (1.Tim.3,16)

Ingen fordømmelse

Gud har igjen stilt menneskene på valg. Vil vi overgi oss selv og vår vilje til Ham som har makt til å frelse oss, eller vil vi fortsette å være «syndens treller»? Vi har fremdeles vår frie vilje til å velge. Dersom vi velger Ham, vil Han også velge oss.»Dere skal vite at Herren har utvalgt Seg den gudfryktige.» (Sal.4,4)

Det var denne gudsfryktens hemmelighet Jesus viste oss i Sitt liv her på jorden. Selv om Han hadde en fallen og syndig natur, lot Han seg ikke styre av den, og Han bevarte Sin karakter plettfri og ren. Dette klarte Han ved en full og helhjertet daglig overgivelse av seg selv og Sin vilje til Faderen. Jesus seiret ved tro!

Det er denne oppskriften vi også rådes til å følge. «Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst!» (Gal.5,16) Vi trenger ikke synde selv om vi har en syndig natur! Guds kraft er sterkere enn Satans! Han kan fri oss og «har kraft til å bevare dere fra å snubleog til å fremstille dere ulastelige fremfor Sin herlighet med umåtelig glede.» (Jud.1,24)

«Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus de som ikke vandrer etter kjødet [sarx], men etter Ånden. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. ... De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud. Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til.» (Rom.8,1-2.8-9)

«Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden.» (Gal.5,24-25) «For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.» (Rom.8,13-14)

«Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus, og gav oss forlikelsens tjeneste, for Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem overtredelsene deres, og har lagt forlikelsens ord ned i oss.

Så står vi da i sendetjeneste på Kristi vegne, som om Gud selv inderlig formaner ved oss: Vi ber på Kristi vegne; La dere forlike med Gud! For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i Ham.» (2.Kor.5,17-21)

Obadja