To måneder å leve

TO MÅNEDER Å LEVE

(“Two Months to Live” av Jan Marcussen. Til norsk ved Ø.O.Hansen.)

To måneder å leve

Russel satt sammensunket på dr.Mitchells kontor med blodet rennende fra nese og munn. Hans kirurg hadde gitt ham to måneder igjen å leve. Han halvt satt, halvt lå der; gråtende.

“Jeg hadde lyst til å gråte selv,” fortalte dr.Mitchell meg mens han tenkte tilbake på hendelsen. “Radiumbehandlingen og chemoterapien hadde forårsaket at han blødde fra nese, munn og endetarm. Han hadde forferdelige smerter.”

Kreften hadde blokkert tykktarmen og spredningen hadde gjennomsyert lever og nyrer. Kirurgen hadde utblokkert tykktarmen slik at han kunne funksjonere for en kort tid til, men i virkeligheten gav den medisinske ekspertisen ham lite håp.

“Jeg kan ikke gjøre noe mer for deg,” var kirurgens endelige beskjed til ham. Han ga ham beskjed om at det ikke var noen hensikt for ham å komme tilbake for ytterligere medisinsk behandling. Han kunne bare dra hjem og dø i fred.

Ikke rart han gråt.

“Min far har tykktarmskreft,” sa hans sønn. Så kom spørsmålet fra de skjelvende leppene til en mann som ble myrdet fra innsiden. “Kan du hjelpe meg?”

Fra sitt travle program som prest hadde hans sønn, pastor Russel, brakt sin far til en lege som han kun hadde hørt omtale av. Hvilke sommerfugler han måtte ha i magen mens han kjørte gjennom den travle trafikken mot Orlandos sørside! Hvilke fortvilte tanker og bønner raste i hans indre mens han snakket med legen å så sin kjære far i stolen - døende!

“Vil du gjøre nøyaktig som jeg ber deg om?” spurte dr.Mitchell.

“Jeg vil gjøre absolutt alt,” kom det hulkende.

“Vil du love meg at du ikke forteller din lege at jeg behandler deg?”

“Ja!”

Det var gode grunner for legens siste spørsmål. Nummer en, det er ikke etisk for en lege å ta over behandlingen av en annen leges pasienter om ikke pasienten er henvist. Her forelå det ingen slik henvisning. Kirurgen hadde fortalt ham at han ikke behøvde å komme tilbake til ham. Men, tross alt - ingen henvisning.

I hans siste dager, like før slutten, kanskje en pleierske eller hjemmehjelp kunne ha kommet på besøk for å prøve å hjelpe den hjelpeløse, lære familien god sunnhetspleie og forklare hvordan medisinene skulle gis. Disse barmhjertige englene bringer lettelse i smerten og sol og glede i millioner av hjem. Men, etter hva de medisinsk ansvarlige på hospitalet besluttet, var han gitt opp for å dø. Dessuten, Russel var i slutten av syttiårene. En yngre mann kunne kanskje ha blitt behandlet lenger.

Hovedårsaken til at dr.Mitchell stilte spørsmålet var at hans behandling ville være uetisk ifølge A.M.A. og the State Medical Board. Det kunne koste ham lisensen. Selv om moderne skolemedisin hadde gitt opp Russel, ville en skolemedisiner som benyttet uvanlige behandlingsprosedyrer i forsøk på å redde ham, kunne miste lisensen. Underlige behandlinger, dietter eller naturingredienser brukt av en profesjonell istedenfor den aksepterte skolemedisin, ville være et dårlig eksempel for ander M.D.’er, så vel som en fare for etterligning innen profesjonen. Derfor dette spørsmålet: “Vil du love ikke å fortelle din lege om denne behandlingen?”

Først vil jeg fortelle deg hva som hendte med Russel. Deretter vil jeg dele med deg det som mange er dødsinteressert i å få vite - behandlingen han ga ham som gjorde ham frisk. Så vil jeg også fortelle noe om dr.Mitchell som får deg til å sperre øynene opp.

Dr.Mitchell ga ham behand-lingsprogrammet, ba ham dra hjem og så komme tilbake om en uke. Han skulle komme tilbake en gang i uken i tre måneder.

Russel reiste hjem og kom tilbake uken etter. Han kom inn på dr. Mitchells kontor, grep ham og klemte ham.

“Jeg føler meg bedre,” sa han. “Smertene er borte og ingen depresjon mer.” Han smilte!

Hver uke kom han tilbake. Ved enden av tremånedersperioden, dro Russel for å besøke kirurgen som hadde gitt ham opp.

“Her er jeg,” sa ha da han kom inn på kirurgens kontor.

“Du lever fortsatt?!” utbrøt kirurgen. Han tok ham inn på hospitalet og lot ham gjennomgå de vanlige undersøkelsene - tykktarmsscope, røntgenscanning osv. Ikke tegn til kreft var å se.

“Jeg nekter å tro dette,” utbrøt kir-urgen. “Jeg vil åpne deg.”

“Sett i gang,” svarte Russel. Dess sikrere dess bedre.

Dagen etter ble han åpnet. Tykktarmen, leveren, nyrene og omkransende områder ble kontrollerte. Ingen kreft. Den ubekymrede Russel ble rullet inn på et hvilerom. Etter at han var kommet tilbake til sitt eget rom, kom kirurgen raskt inn for å gi ham nyhetene og snakke med ham før utskrivingen. Ingen kreft hadde blitt funnet.

“Det er kun en tilfeldighet,” sa kirurgen før han lot ham dra hjem. “Kun en tilfeldighet.”

Hva hadde dr.Mitchell gitt ham? Hva hadde han fortalt ham at han skulle gjøre hver dag? Og hva hadde han gitt de andre 24 pasientene som fortsatt var i live? 24 andre som også var i ferd med å dø av kreft.

Den følgende beskrivelse, som ble gitt til meg av dr.Mitchell i hans hjem, er programmet han ga til Russel og i hovedsak også til de 24 øvrige individene.

PROGRAMMET MOT KREFT

Behandling - uke 1:

Den første uken ba dr.Mitchell ham kun drikke juice og destillert vann - absolutt intet annet. Hva slags juice og når det skulle drikkes, var av ytterste viktighet.

Kun juice av fersk frukt og friske grønnsaker kunne brukes. Absolutt ingen juice av frosne eller her-metiserte grønnsaker eller frukt.

Kun ferske gulrøtter, selleri, spinat, sitroner, epler, druer og en god variasjon av andre grønnsaker og frukter.

Kun destillert vann kunne brukes.

Hver halve time gjennom alle de 7 ukedagene måtte pasienten drikke. Han skulle ikek spise noe som helst i perioden.

[ 1 ounce = 28 gram; 4 ounce = 113 gram = en drøy dl.]

Når han våknet, skulle han drikke 4 ounces gulrotjuice; en halv time senere 4 ounces destillert vann; en halv time senere 4 ounces sitronvann; en halv time senere 4 ounces destillert vann etc.

Hver dag gjennom en hel uke skulle dette fortsette gjennom hans våkne timer.

Han fikk frihet til å velge hvilke slag juice han skulle drikke, med unntak av at han skulle ha minst 30 ounces gulrotjuice hver dag.

Om man blandet vann i juicen, skulle det kun være destillert vann.

Litt salt kunne han bruke i sellerisaften siden han ikke var diabetiker - men absolutt ikke sukker i noe. Litt honning kunne han bruke i sitronvannet.

(Oversetteren regner med at det her er snakk om juice (saft) som pasienten presser eller moser selv fra frisk frukt og ferske grønnsaker.)

Vann på utsiden av kroppen (dusj, bad) skulle brukes 2-3 ganger hver dag.

Mellom drikkene (halvtimene) måtte pasienten mosjonere litt i forhold til hva han var i stand til - spasere i solskinnet, puste dypt nå og da. Kroppen er et mesterverk; laget av muskler, ben, blod og pust. Den er skapt for å brukes. Mange ruster på grunn av mangel på mosjon.

Russels helse var avhengig av mosjon selv under bekjempelsen av kreften. Når han mosjonerte, inntok han doser av noe som er vitalt for livet - frisk luft - surstoff. Lyset påvirker mer av kroppsfunksjonene enn noe annet, bortsett fra maten. Det utvider blodkarene, øker sirkulasjonen og hjelper kroppen til å kvitte seg med giftstoffer.

Hans mentale tilstand var også meget viktig, og dr.Mitchell ba ham spille salmer hele dagen lang som bakgrunnsmusikk (ikke jazz-salmer eller rockemusikk med religiøse ord, men oppløftende, hellige salmer for å prise Gud). Han skulle ikke tillate seg å tenke negative tanker om tidligere, nåværende eller framtidige problemer. Han måtte tenke glade, takknemlige tanker. Han måtte lære opp sin hjerne og sine lepper til å tale Guds pris - kontinuerlig.

Å gjøre dette var meget viktig av forskjellige årsaker. Først. En positiv sinnsstemning er avslappende. Hvile er en av en god helses viktigste faktorer. Hvile av legeme, hvile av hjerne, hvile av sinn, er en nødvendighet. Russel måtte finne seg en fornuftig og passende tid for regelmessig søvn, men det var ikke alt. Ved å utvikle en vane i å prise Gud for Hans velsignelser, fikk han fred i sinnet.

Dernest. Denne treningen av hans sinn til hele tiden å prise, var med på å utvikle tillit og tro. Tro på at en guddommelig kraft kunne helbrede ham. Dr.Mitchell fortalte meg at han ikke tok æren av å ha helbredet Russel eller noen andre av de 24 personene. Han sa at han visste at det var Gud som gjorde det. Legen sa: “Smil og be alltid!” Bønn. Stadig bønn i takknemlighet er det som ville dra Russel til Gud. Han måtte være villig til fullt og helt å stole på og adlyde Gud. Russels vilje måtte være totalt underlagt hans Skaper. Og han måtte følge Hans vilje.

Fra den første uken gav dr.Mitchell Russel vitaminer og mineraler. Han ga ham daglig følgende doser:

Vitamin D - 400 internasjonale enheter

Vitamin A - 25.000 internasjonale enheter (dette ville være altfor mye for en normalt frisk person)

Kalsium - 1400 mg/dag

Magnesium - 1000 mg/dag

Behandling - uke 2:

Ved begynnelsen av den andre uken skulle han begynne å spise solid mat - først forsiktig. Epler, bananer, grapefrukt, brød av hel hvete, korn etc. Han foreskrev en stor variasjon av frukt, hele korn og grønnsaker.

Dr.Mitchell sa at han foreskrev to måltider om dagen. Ikke flere, og ikke noe å spise mellom måltidene uten destillert vann.

Mr. Russel skulle altså begynne å spise en vegetardiett på to måltider om dagen - uten kjøtt, fisk, kylling, fett, olje, tobakk, alkohol, cola-drikker, kaffe, te, raffinert mel eller sukker.

Doktoren ba ham ta et kaffe-klyster daglig, i alle fall den første uken, for å rense tykktarmen.

Dr.Mitchell fortalte meg at hovedinnholdet av behandlingen som han ga Russel og de øvrige, var en vitenskapelig anvendelse av de åtte naturlover som ble gitt til Syvende-dagsadventistene av Gud via Hans moderne profet, Ellen G. White.

De er:

1)Vegetarisk diett

2)Mosjon

3)Frisk luft

4)Måtehold (å holde seg unna dårlige og helseskadelige vander slik som uregelmessige måltider og søvn, tobakk, sukker, raffinert mel, alkohol, skadelige medisiner etc.)

5) Solskinn

6) Hvile - daglig, og hver uke på Guds syvende dags Sabbat, av Hans 4. bud

7) Rent vann

8) Tillit til guddommelig kraft

Han fortalte meg at ved slutten av behandlingen var alle hans pasienter blitt vegetarianere. Han sa: “Jeg fortalte dem at dersom de ønsket å få kreft igjen, kan de begynne å spise den samme kosten som de gjorde tidligere.”

Etter hva dr.Mitchell fortalte, vendte stakkars Russel dessverre tilbake til sitt tidligere levesett igjen. Og han fikk atter kreft! Utrolig! Jeg har aldri sett at det har skjedd før. Jeg kontaktet Russel på telefonen. Riktig nok, han hadde fått kreft igjen - for omtrent 6 måneder siden. Denne gangen var det lungekreft. Doktorene ville begynne å gi ham chemoterapi og radium igjen.

“Nei takk,” sa han. Han begynte på nytt med dietten. Jeg spurte Russel: “Du ble vel ikke helbredet av kreften den ander gangen, ble du?”

“Klart jeg ble,” sa han triumferende. Han begynte igjen å prise Gud. Jeg tror ikke at noen noen gang har opplevd det to ganger og overlevd. Russel er nå 84 år.

Det virker nesten unaturlig, gjør det ikke? Hvorfor har da statens medisinske styre forbudt dr.Mitchell å behandle flere kreftpasienter? Men, skrekk og gru - det skjedde!

“Jeg var på kontoret mitt en dag,” betrodde dr.Mitchell meg, “da det kom en inspektør fra det medisinske styret og fortalte meg at saken min var under behandling og at min legelisens kunne bli inndradd.”

Dette var ingen spøk.

“Hva hendte?” spurte jeg.

La meg først fortelle at dr.Mitchell aldri har tatt æren for å ha helbredet noen kreftpasient. Han gir hele æren til Gud.

“Daglig brukte det å komme så mange som elleve kreftpasienter til mitt kontor,” fortalte han meg. “Når noen er helbredet av kreft, begynner folk å snakke, og du behøver ikke å avertere i det hele tatt. De bare kom fra hele landet og fra andre land.

Dr.Mitchell behandler ikke lenger kreftpasienter åpenlyst. Han er pålagt forbud mot det. Om han fortsatte, ville han miste sin legelisens. Her er hvorfor:

En mann som ble spist opp av kreft, kom til dr.Mitchell. Han visste at han var døende. Legen ga ham behandlingsprosedyren og beordret ham til å slutte å røyke. Han sluttet ikke å røyke. Han døde. Hans sønn gikk til en advokat for å saksøke dr.Mitchell for å ha drept hans far. Advokaten ville ikke ta saken. Sønnen gikk til neste advokat. Han ville heller ikke ta saken. Han gikk til den tredje advokaten. Han ville heller ikke ta saken med å saksøke legen, men sa at han ønsket å skade ham, og han visste hvordan det kunne gjøres.

Hvordan?

Få tak i et par leger, gå sammen og utform en klage til det medisinske styret. Det vil skade ham. Styret kontrollerer. De utdeler lisenser og inndrar lisenser.

Kan dere tro dette?

Sønnen gjorde som advokaten hadde rådet ham til.

Så, deretter vandrer altså representanten for styret inn og forbyr dr.Mitchell å behandle flere kreftpasienter. De behandlet saken hans i desember det året.

Dr.Mitchell fortalte meg om det og spurte meg: “Vil du be for meg? Jeg er på prøve nå, og de kan inndra lisensen min.”

“Ja, jeg vil be for deg,” sa jeg. Og det gjorde jeg. Denne erfaringen brakte dr.Mitchell nærmere Gud enn noen gang tidligere i hans liv.

Hvis vi stoler på Kristus og adlyder Ham, vil slagene som er rettet mot oss falle på Frelseren, som omgir oss med Sitt nærvær. Ingenting kan tilstøte oss uten Herrens tillatelse. Huske dette når du er i store vansker, og det vil hjelpe deg til å finne fred.

Før saken hans ble prøve i desember, fortalte dr.Mitchell meg: “Jeg har bestemt meg for å sette ut mitt hjem og min praksis for salg, flytte til ett eller annet samfunn oppe i fjellene og bygge et helsesenter der. Vi vil bygge hytter som folk kan bo i. Vi vil behandle kreft-pasienter, pasienter med hjerte- og karsykdommer, gikt og diabetes. Vi vil ikke ta betalt av dem. Vi vil basere oss kun på donasjoner. Vi vil ikek føre arkivering. Vi vil ikke kreve penger av noen. Når så A.M.A. kommer og stiller spørsmål om pasienter som vi behandler, kan vi si: “Vi har ingen pasienter, Vi har kun gjester.” Når de spør om å få se pasientarkivet, kan vi si: “Vi har ingen pasient-arkiv.” Om jeg får min lisens inndradd, vil jeg gjøre dette, og om jeg ikke mister min lisens vil jeg gjøre det likevel.”

“Pris Herren,” sa jeg.

“De hadde meg på prøve i 4 1/2 år,” fortalte han meg. “Jeg beviste for dem at mannens sønn og de to legene løy. Jeg mistet ikke lisensen min. Min prøvetid er over nå, men jeg kan fortsatt ikke behandle kreftpasienter med det behandlings-programmet jeg har da de i så fall vil ta fra meg legelisensen. Vedrørende naturmedisiner sier andre leger: “Det er tull!”

“Vil dette behandlingsprogrammet virke for hvilken som helst type kreft?” spurte jeg.

“Ja,” svarte han. “Det hjelper for hjertelidelser og høyt blodtrykk også. Gud sørger for helbredelsen. Om en person ikke følger programmet helt nøyaktig, vil det ikke hjelpe.”

“Hva med andre kreftpasienter?” spurte jeg.

“Jeg kan ikke behandle dem nå, men det kom en dame fra Washington D.C. området som på en eller annen måte hadde forbindelse med en kreftforening. Hun hadde kreft, men følte seg skamfull over å fortelle foreningen at hun hadde det. Så hun kom hit ned og ba meg om å behandle henne. Hun ba meg om ikke å fortelle noen om at hun ble behandlet hos meg. Jeg visste derfor at det ville være trygt for meg å behandle henne fordi hun ikke ville fortelle det til noen personer. Hun ble frisk.”

Til slutt. Dr.Mitchells hender er bundet hva kerftbehandling ved-rører. Men nå har han funnet en eiendom og han nærmer seg målet sitt. Måtte Gud hjelpe ham.

Dr.Mitchell innrømmer at det er Gud som helbreder disse pasientene. Hvorfor helbreder da ikke Gud alle? Hvorfor er det da nødvendig å ha noen behandling i det hele tatt?

Om det finnes et eller annet forhold som gjør at Gud helbreder - hva er det? Hvorfor blir noen helbredet og andre ikke helbredet? Hvorfor blir selv gode mennesker ofte syke, mens onde mennesker ofte er sterke? La oss se på disse og andre spørsmål og se hva vi finner.

Først må vi forstå prinsippet bak helse og død.

Ingen behøver å bli fortalt at verden er syk. Gud, den store Skaper, har gitt helse og satt opp lover og betingelser for helse. Å adlyde disse helselover er det samme som å ha god helse.

Hvorfor finnes det da sykdommer og død? Satan, Guds fiende, som gjorde opprør i selve himmelen, har lurt både menn og kvinner til ikke å adlyde Guds helselover. Han vet at resultatet er sykdom og død - men mange av oss mennesker vet ikke det. Vi får svakheter og forskjellige sykdommer gjennom arvelighet. Dette er resultatet av våre forfedres synder. Men de verste problemene kommer vanligvis fra menneskers egne dårlige vaner og krenkelse av helselovene. Disse lovene fungere alltid - akkurat som tyngdelovene.

Om både en ateist og en kristen faller fra toppen av en bygning, hvem av dem vil falle i bakken?

Det vil de begge, så sant ingen av dem treffer et hinder under fallet. Helselovene er ikke annerledes. Mange krenker dem av uvitenhet. Men de blir syke og dør likevel. Det kreves av oss at vi må være intelligent årvåkne overfor disse lovene som regulerer våre legemer. Det er sjokkerende, men sant, at de fleste som krenker disse helselovene, gjør det mot bedre vitende. Kan du tro det? Likevel tillater mange seg å gi Gud skylden for at de har pådratt seg dårlig helse som en konsekvens av sine dårlige vaner. Millioner dør under slike forhold.

En gang spurte jeg en lege i en kafeteria i et hospital om han kunne fortelle meg om det fantes en eller to hovedårsaker til at de fleste av pasientene kom dit. Jeg ble forundret over hva han svarte.

“Om folk her hadde sluttet å røyke og drikke, ville ni av ti av dem ikke vært her,” sa han. Jeg måpte. Jeg kunne vanskelig tro det. Jeg tror det nå.

Ja, de fleste mennesker vet bedre enn det deres dårlige vaner tilsier. De har ingen andre å klandre enn seg selv. Hvorfor? Jeg kjenner en mann i min egen by som akkurat nå har en forferdelig hjertetilstand. Han har høyt blodtrykk og hoster, hele tiden. Han er fet og tenner den ene sigaretten med den andre. Jeg er glad i ham. Jeg har bønnfalt ham om å slutte å røyke. Jeg har tilbudt meg å hjelpe ham. Jeg har tilbudt meg å hjelpe ham med å gå ned i vekt. Jeg har gjort alt jeg kan. Han peser og hoster så hardt at han blir helt rød. Så tenner han en ny sigarett. Jeg fortalte ham enda til at han ville dø om han fortsatte slik, og at Gud ikke kunne hjelpe ham. Han sa at han trodde at alle ville dø når deres tid kom. Jeg sa: “Du kan dø før din tid.” Han vet at jeg holder av ham. Det er derfor jeg kunne snakke til ham som jeg gjorde. Vi er gode venner. Det opprører meg å se at noen tar livet av seg selv med sin lyst på skadelige uvaner. Det bedrøver Guds hjerte.

Det er ikke Frelserens skyld at mennesker er tynget ned av vekten av smerter, og at deres liv blir kortere av sykdommer. Ofte blir Guds lov brutt med hensikt, synden kommer inn i hjertet, og mennesket mister oversikten over sin avhengighet til Gud. Da kommer de sikre resultater - smerter, sykdom og død. Satan vil ha det slik. Deretter forsøker han å få oss til å gi vår gode himmelske Far skylden. Hvor trist!

Her og nå forteller jeg dere at det slett ikke bør være slik. Før du er ferdig med å lese dette, vil du se at Gud holder av deg. Du vil se at han vil at du skal være lykkelig, frisk, at du skal leve og ikke dø - og dette kan du oppnå.

Selv om du sitter i rullestol, eller er døende av en uhelbredelig sykdom akkurat nå, vil du se at om du setter din lit til Jesus, som døde på Golgatas kors for deg, vil du få fred og få renset ditt hjerte, vel vitende om at Han fjerner alle dine synder. Du vil finne hvile i Hans kjærlighet og vite at enten nå, eller senere, eller i oppstandelsen - vil du bli helbredet. Du og jeg for-tjener det ikke. Men det er sant. Fordi Han elsker deg; fordi Han døde - for deg.

Derfor, begynn å adlyde Guds gode helselover, og alle Hans krav etter som du lærer dem. Og du vil finne styrke fra Ham. Da vil du i sannhet bli fri. Du vil ikke lengre være syndens og Satans slave. Etter hvert som du leser vil du se Guds herlige kjærlighet til deg. Som du ser ham hengende på korset hvor Han lider overfor Guds vrede for dine synder; som du er blodet som renner nedover Hans ansikt, og ser disse skjelvende lepper, vil du vite at dine synder myrdet Guds sønn! Du vil vite at Han henger der i ditt sted - du kan leve! Vel vitende om hva Han gjorde for deg, og vil gjøre, vil du overgi deg til Ham? Selv nå?

Du vil bli så lykkelig om du gjør det. Snart vil din livsstil bli forandret.

Obadja