Mennesker som møtte Jesus i Det gamle testamentet

Mennesker som møtte Jesus i Det gamle testamentet

av H.M.Trangerud

Da den italienske munken og filosofen Joakim av Fiore på 1100-tallet valgte å dele historien inni forskjellige tidsaldre, avgrenset han Det gamle testamentet som lovens og Faderens periode, mens en ny tid begynte med Jesu fødsel. Fra nå av var det Sønnen som skulle stå i sentrum for en helt ny ordning.

Sett ut fra Bibelen virker en slik lære både uriktig og kaotisk. Likevel er tanken om at Jesus først dukker opp i Det nye testamentet og Det gamle testamentet kun dreier seg om Gud Faderen, utbredt blant kristne i vår tid. Men var Jesus virkelig helt ukjent for de menneskene som levde på “gammeltestamentets tid”?

Flertallet av jødene på Jesu tid nektet å akseptere han som Guds sønn og den Messias profetene hadde talt om. De ble forarget da han påstod at han var det brødet som kom fra himmelen og som mannaen hadde vært et symbol på. I denne samtalen sa Jesus blant annet: “Ikke slik at noen har sett Faderen.” (Joh.6,46) I Det gamle testamentet er det flere fortellinger om mennesker som møtte Gud. Spørsmålet blir da, - hvem var det disse så?

Adam & Eva

Da Eva og Adam hadde spist av den forbudte frukten, “ble øynene åpnet på dem begge, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og dekket seg nedentil. De hørte lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Fuds åsyn mellom trærne i hagen.” (1.Mos.3,7-8)

Hagar

Etter at Hagar, Saras egyptiske trellkvinne, var blitt gravid (med Abram), flyktet hun fra sin husfrue. “Men Herrens Engel (hebr. Malak 1 JHVH) fant henne ved en vannkilde i ødemarken. ... Han sa: “Hagar, Sarais trellkvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du?” Hun svarte: “Jeg flykter bort fra min husfrue Sarais øyne.” Herrens Engel sa til henne: “Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hånd.”

Så sa Herrens Engel til henne: “Jeg skal gjøre din ætt så tallrik, at dens tall ikke skal kunne telles. ... Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal kalle han med navnet Ismael (=Herren hører), for Herren har hørt deg i din fornedrelse...” Da kalte hun Herren ved navn, han som talte til henne: “DU-ER-DEN-GUD-SOM-SER”. For hun sa: “Har jeg da virkelig sett ham bakfra, han som ser meg?” (1.Mos.16,1-14)

Abraham

“Da Abram var 99 år gammel, viste Herren seg for Abram og sa til ham. “Jeg er Den Allmektige Gud. Du skal vandre for mitt åsyn og være ulastelig. Jeg skal opprette Min pakt med deg, og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.” Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa: “Og jeg, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag. Du skal ikke lenger kalles med navnet Abram, men ditt navn skal være Abraham. For jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. ... Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og jeg skal være Gud for deg og din ætt etter deg. ... Men min pakt skal jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg på denne tiden neste år.” Så avsluttet han samtalen med ham, og Gud for opp fra Abraham.” (1.Mos.17,1-22)

“Så viste Herren seg for ham (Abraham) ved terebintelunden i Mamre, mens han satt i teltåpningen midt på heteste dagen. Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod hos ham. [To av disse er engler, se 1.Mos.19,1] Da han så dem, sprang han fra teltåpningen for å møte dem, og han bøyde seg til jorden og sa: “Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg, gå ikke videre forbi din tjener. Sett dere ikke imot at det blir satt fram litt vann, så dere kan få vaske føttene deres og hvile dere under treet...”

Så sa de til ham: “Hvor er Sara, din hustru?” han svarte: “Her inne i teltet.” Da sa han (Herren): “Jeg skal sannelig komme tilbake til deg etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til, og se, Sara din hustru, skal da ha en sønn.” Men Sara lyttet fra teltåpningen bak ham. Abraham og Sara var gamle, godt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik kvinner pleier å ha det. Derfor lo Sara for seg selv...

Herren sa til Abraham: “Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå når jeg er gammel? Er noe for vanskelig for Herren? Etter den fastsatte tiden skal jeg komme tilbake til dere, etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til, og Sara skal ha en sønn.” ...

Sodoma og Gomorra

Så brøt mennene opp derfra og så i retning av Sodoma, og Abraham gikk med dem for å sende dem av sted. Herren sa da: “Skal jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre, siden Abraham sannelig skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal bli velsignet i ham? ...”

Herren sa: “Fordi Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og fordi deres synd er meget alvorlig, vil jeg nå fare ned dit og se om de virkelig har gjort som det lyder i klageropet som har nådd meg. Og hvis ikke, vil jeg vite det.” Så vendte mennene [de to englene] seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt framfor Herrens åsyn.

Abraham kom nærmere og sa: “Vil du også utslette den rettferdige sammen med den urettferdige? Om det nå finnes femti rettferdige i byen, vil du utslette stedet og ikke skåne det, selv om det er femti rettferdige der? ... Hele jordens dommer, skulle han ikke dømme rettferdig?” Da sa Herren: “Hvis jeg i Sodoma finner femti rettferdige i byen, da skal jeg skåne hele stedet for deres skyld.”

Abraham svarte og sa: “Se, jeg som bare er støv og aske, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren: Om det mangler fem på de femti rettferdige. Vil du da ødelegge hele byen fordi det manglet fem?” Da sa han: “Hvis jeg finner førtifem der, skal jeg ikke ødelegge den.”

...

Da sa han (Abraham): “Nå må ikke Herrens vrede opptennes. Jeg vil tale bare én gang til: Om det nå skulle finnes ti der?” Og han (Herren) sa: “Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.” Så gikk Herren bort, straks han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake dit han bodde.

...

[I Sodoma:] Da morgenen grydde, fikk englene Lot til å skynde seg, og de sa: “Bryt opp ta med deg din hustru og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli utslettet av straffen som rammer byen.” Da han nølte, tok mennene [englene] ham og hans hustru og hans to døtre i hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham. Så førte de ham ut og satte ham utenfor byen...

Så lot Herren svovel og ild regne ned over Sodoma og Gomorra, fra Herren ned fra himmelen. Slik ødela han disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken. ... Slik skjedde det da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket på Abraham. han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.” (1.Mos.18,1-33; 19,1.15-29)

Isak

“Det var en ny hungersnød i landet, etter den som hadde vært tidligere på Abrahams tid. Isak drog til filisterkongen Abimelek i Gerar. Da viste Herren seg for ham og sa: “Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg skal si deg. Bo i dette landet, og jeg skal være med deg og velsigne deg. Til deg og dine etterkommere gir jeg alle disse landområdene, og jeg skal gjøre etter den eden jeg sverget for din far Abraham...” Så bodde Isak i Gerar.” (1.Mos.26.1-6)

Siden dro Isak fra Gerar og videre til Be’er-Sjeba. “Herren viste seg for ham samme natt og sa: “Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjøre dine etterkommere mange for min tjener Abrahams skyld.” Så bygde han (Isak) et alter der og påkalte Herrens navn.” (v.24-25)

Jakob

Etter å ha sendt sin familie og sine tjenestefolk i forveien for å møte hans bror Esau, “var Jakob igjen alene, og en mann kom og brøt med ham helt til morgenen grydde. Da mannen så at han ikke fikk overmakten over ham, rørte han ved hofteleddet hans. Hoften til Jakob gikk av ledd da han kjempet med ham.

Han (Herren) sa: “La meg gå, for dagen gryr.” Men han (Jakob) sa: “Jeg lar deg ikke gå uten at du velsigner meg!” Så sa han (Herren) til ham: “Hva er ditt navn?” Han sa: “Jakob.” Og han (Herren) sa: “Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.”

Jakob spurte og sa: “Jeg ber deg, si meg ditt navn!” Han sa: “Hvorfor spør du meg om mitt navn?” Og han velsignet ham (Jakob) er. Jakob kalte stedet med navnet Peniel (=Guds åsyn). “For jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda er min sjel fridd ut.” (1.Mos.32,22-30)

Israels fornemste menn

Etter at Moses hadde innviet den gamle pakt ved Sinai-fjellet, gikk han opp “sammen med Aron, Nadab og Abihu og 70 av de eldste i Israel. Og de fikk se Israels Gud. Under føttene Hans var det likesom en brolegning av safirstein, og det var som selve himmelen i klarhet. Men mot disse fornemste av Israels barn løftet han ikke sin hånd. Slik skuet de Gud, og de åt og drakk.” (2.Mos.24,9-11)

Moses

Etter hendelsen med gullkalven, flyttet Moses Åpenbaringsteltet langt unna israelittenes leir. “Alle som søkte Herren, gikk ut til Åpenbaringsteltet, som var utenfor leiren. Det skjedde slik at hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg opp, og hver mann stod i teltdøren sin og holdt øye med Moses til han hadde gått inn i teltet.

Da skjedde det: Da Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående ved døren til teltet og talte med Moses. Hele folket så skystøtten stå ved døren til teltet, og hele folket reiste seg opp og tilbad, hver mann i teltdøren sin. Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Så vendte han (Moses) tilbake til leiren...” (2.Mos.33,7-11)

Josva

Da Josva var ved Jeriko, skjedde det at han løftet blikket og så, og se, en mann stod rett overfor ham med et trukket sverd i hånden sin. Josva gikk bort til ham og sa: “Er du med oss eller med fiendene våre?” Da sa han: “Nei, men jeg er Høvdingen for Herrens hær. Nå har jeg kommet.” Og Josva falt til jorden på sitt ansikt og tilbad. (Sml. Åp.22,8-9)

Så sa han (Josva) til ham: “Hva sier min Herre til sin tjener?” Da sa Høvdingen over Herrens hær til Josva: “Ta sandalen av foten din, for stedet hvor du står, er hellig.” Og Josva gjorde det. (Jos.5,13-15)

Gideon

“Herrens Engel [“Mal’ak”, se fotnote] kom og satte seg under terebinte-treet i Ofra, det som tilhørte abieseritten Joasj. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene (som på den tiden hadde makten over Israel og var i ferd med å utarme landet). Herrens Engelviste seg for ham og sa til ham: “Herren er med deg, du mektige kriger!”

Da sa Gideon: “Herre, hør på meg! Hvis Herren er med oss, hvorfor er da alt dette hendt oss? (Se Dom 6,1.6-10!) ...” Da vendte Herren seg til ham og sa: “Gå av sted, så sterk som du er, og du skal frelse Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?” ... Da sa han (Gideon) til ham: “Hvis jeg virkelig har funnet nåde i dine øyne, så gi meg da et tegn på at det er du som taler til meg. Jeg ber deg, dra ikke bort herfra før jeg kommer til deg med offergaven min og setter det fram for ditt åsyn.” Og han sa: “Jeg skal vente til du kommer tilbake.”

Så gikk Gideon inn og laget i stand... Alt tok han med ut til ham under terebinte-treet og satte det fram. Da sa Guds Engel til ham: “Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg det her på berget! Så skal du helle suppen ut over.” Og han gjorde det. Så rakte Herrens Engel ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da steg det opp ild fra berget og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens Engel drog så bort fra ham.

Gideon innså at han var Herrens engel. Derfor sa Gideon: “Å, Herre Gud! For jeg har settHerrens Engel ansikt til ansikt.” Da sa Herren til ham: “Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.” Så bygde Gideon et alter for Herren der, og han kalte det “Herren er fred”.” (Dom.6,11-24)

Den brennende busken

La oss gå tilbake til den første gangen Moses var ved Sinai-fjellet. Førti år etter at han selv hadde flyktet fra Egypt, kalte Gud på ham fra en brennende busk for å gi ham oppdraget å lede hans folk, israelittene, ut fra fangenskapet i Egypt.

“Moses gjette småfeet til sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Han førte småfeet til den andre siden av ørkene og kom til Horeb 2 , Guds fjell. Herrens Engel viste seg for ham i en flammende ild midt ut fra en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant ikke opp. Da sa Moses: “Jeg vil nå gå bort dit og se på dette mektige synet, hvor tornebusken ikke brenner opp.”

Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham midt ut fra tornebusken og sa: “Moses, Moses!” Han sa: “Her er jeg.” Da sa han (Gud): “Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.” Han (Gud) sa: “Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Da skjulte Moses ansiktet, for han fryktet å skue mot Gud.

Herren sa: “Jeg har sannelig sett hvordan mitt folk fornedres i Egypt. Klageropet deres over slavedriverne har jeg hørt, for jeg kjenner lidelsene deres. Derfor er jeg kommet ned for å fri dem ut fra egypternes hånd... Derfor, kom nå, så skal jeg sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.” Men Moses sa til ham: “Hvem er jeg, så jeg skulle gå til Farao, og så jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?” Da sa han (Gud): “Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal du tilbe Gud på dette fjellet.”

Da sa Moses til Gud: “Se, når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de sier til meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da si til dem?” Gud sa til Moses: “JEG ER DEN JEG ER.” Og han sa: “Dette skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.”

Gud sa også til Moses: “Dette skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, og slekt etter slekt skal kalle meg ved dette navnet.”

Abrahams, Isaks og Jakobs Gud

Gud presenterer seg for Moses som “Abrahams, Isaks og Jakobs Gud”, og det er også som denne han velger å presentere seg for israelittene. Men hvorfor nevner han nettopp disse mennene? Ganske riktig regnes disse tre som ‘stamfedrene’, men var han ikke også andre menneskers Gud?

Israelittene - og Moses - kjente til historien om Abraham, Isak og Jakob. De hadde hørt hvordan Herren hadde vist seg for Abraham, først en gang og så siden ved terebinte-lunden i Mamre. De hadde hørt om da Herren viste seg for Isak i filisterlandet Gerar og i Be’er-Sjeba, og hvordan Jakob hadde kjempet med Gud og vunnet.

Når så Gud åpenbarer seg for Moses i en brennende tornebusk, henviser han til dette, idet han sier at han er den samme Gud som åpenbarte seg for disse menneskene! “Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Den samme Gud som viste seg for Abraham, Isak og Jakob, talte nå til Moses, og det var denne Gud som hadde bestemt seg for å føre israelittene ut fra Egypt.

Senere, når så israelittene er kommet tilbake til Sinai-fjellet for å tilbe Gud (-det tegnet Gud gav Moses i vers 12), er det den samme Gud som gir dem lovtavlene med de ti bud (se 2.Mos.31,18). “Da kom Herren ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp...” (2.Mos.19,20)

“Gud talte alle disse ordene og så: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellhuset. Du skal ikke ha ander guder enn meg. Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde... osv.” (2.Mos.20,1-4)

Det var altså den samme Gud som kom til Adam og Eva i Eden; som gikk til Saras trellkvinne Hagar i ødemarken; som viste seg for Abraham, Isak og Jakob; som Israels fornemste menn skuet ved Sinai; som styrket Josva før israelittene inntok Jeriko; som satte seg ved terebinte-treet i Ofra, hvor Gideon tresket korn; som talte til Moses fra den brennende busken; som førte Israelittene ut av Egypt; og som skrev sine ti bud på to steintavler på fjellet Sinai, med sin egen finger. Hvem var dette? Jo, Jesus!

Guddommen er ett

Skulle dette på noen måte redusere Faderens stilling? Absolutt ikke. Ved å lese hele Bibelen, vil man ikke stå i fare for å gjøre en slik feil, som enkelte samfunn har gjort med Jesus. Det vi kan vite for sikkert, er at “det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet (Jesus) og Den Hellige Ånd. Og disse tre er ett.” (1.Joh.5,7)

Men sa ikke Jesus: “Jeg har holdt min Fars bud” (Joh.15,10) 3 ? Jo, men han sa også: “Alt det Faderen har, er mitt”, og “Jeg og Faderen, vi er ett.” (Joh.16,15;10,30)

Dette var det samme budskapet som århundrer tidligere lød for israelittene da de stod ved grensen til Kaanans land: “Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én!” (5.Mos.6,4)

HMT

1 “Mal’ak” betyr ambassadør, budbærer, engel og konge

2 Horeb er et annet navn på Sinai-fjellet.

3 “Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i hans munn.” (1.Pet.2,22)

Obadja