I himmelen finnes ingen bilder

I HIMMELEN FINNES

INGEN BILER.....

Av E.T

J eg tror at Jesus var glad i å gå. I alle fall brukte han sine føtter mye i og med at han til stadighet vandret rundt den tiden han drev sin misjonsvirksomhet på jorden.

Jeg er også glad i å gå. Aller helst vil jeg gå lange turer hver dag. Jeg er så heldig å kunne ha gangavstand mellom mitt bosted og mitt arbeidssted. For meg betyr dette at jeg daglig kan få en spasertur på ca. 40 minutter til jobben, og tilsvarende hjem.

Omtrent halvveis i spaserturen min må jeg daglig passere et uoversiktlig veikryss

med stor trafikk. Dette veikrysset er det eneste negative på hele turen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg de siste årene har vært nære på en påkjørsel her. Ikke fordi jeg har løpt ukontrollert ut i veien, men fordi biler har kommet i 80 km i timen ut av den uoversiktlige veikurven mens jeg har vært midt i den oppmerka fotgjengerovergangen.

Jeg mener å ha lært noe om hvordan folk er via å studere deres adferd bak bilrattet.

Det er skremmende hvor mange hensynsløse mennesker som kjører rundt i “kasser med hjul på” uten å tenke over at en bil også kan være et potensielt drapsvåpen.

I lang tid gruet jeg meg hver morgen til å skulle passere det uoversiktlige veikrysset. Jeg var så takknemlig hver gang jeg kom meg “helskinnet” over at jeg halvhøyt mumlet en takk til Gud. Så plutselig en morgen slo det meg at jeg burde be Gud lede meg over veien før jeg krysset den. Hvorfor hadde jeg ikke gjort det før? Jeg kom til å tenke på at Han som en gang lot sitt folk gå beskyttet tvers over Rødehavet, også i dag fører sine

barn trygt over farefulle veier. I den seinere tid har jeg nå, i det jeg har kommet fram til veikrysset, bedt min Gud om ledsagelse over veien. Og Gud har svart meg hver eneste gang. Selv om trafikken har vært stor like før jeg har kommet til veikrysset, har den på en eller annen måte blitt borte i det jeg har krysset veien. Noen ganger har det kommet en bil fra den ene kjøreretningen, men bilen har stoppet slik at jeg har kunnet gå trygt over.

Det jeg har opplevd i forbindelse med noe så dagligdags som å krysse et fotgjengerfelt, er for meg en bekreftelse på at Gud hører og besvarer bønner fra dem som i sin hjelpesløshet roper til Ham. Og så er det så godt å vite at jeg en gang skal slippe å passe meg for biler i fart, for i Himmelen finnes det ingen biler....

Hilsen EMT

Obadja