Jesus som dommer... Skremseslpropagand ?

Jesus som dommer...

Skremselspropoganda?

Av Rebecca Samsing

I dette nummeret av Obadja er vi innom emnene om Jesus som dommer; den gangen Han ødela jorden med en vannflom, og når Han ved Sitt andre komme vil ødelegge mennesker som har valgt synden. Mange blir forferdet over mye av domsbudskapene vi kan lese om i Bibelen. Kanskje aller mest det siste domsbudskapet som sier at vi alle vil komme til å stå til rette for våre liv.

“Skremselspropoganda,” sier mange og raser over kristne og kristendom. “Latterlig,” sier andre og rister på hodet i forakt. De ser på Gud som en grusom hevner som “truer” mennesker til å bli kristne, ellers blir de tilintetgjort. Er Gud en grusom “hevner” som prøver å true til seg en omvendelse hos mennesker, eller er det bare vi som har tillatt oss å bli blinde for hva som er rett og galt?

I begynnelsen av sommeren bevitnet hele Norge hvordan to små jenter på 8 og 10 år ble funnet voldtatt og drept i et skogholt i Kristiansand. Hendelsen rystet hele landet, og mennesker raste i sinne når de tenkte på mannen som var ansvarlig for å ha gjort denne grusomme handlingen.

En morder går løs og truer samfunnet på en slik måte at foreldre ikke lenger tør å la barna leke like fritt ute som før. Friheten til samfunnet er truet ved at en annen bruker sin frihet til å gjøre urett. Så hva er løsningen om man finner denne mannen som er ansvarlig for forbrytelsen? Her er menneskene klare: “Sett ham i fengsel på livstid, la ham aldri bli sluppet løs igjen!!” De vet at om han får komme ut igjen, vil flere barn bli torturert og drept på de mest avskyelige måter. Ingen har noen betenkeligheter med at denne mannens frihet må tas vekk for at menneskene i samfunnet kan beholde sin frihet. Selvfølgelig vil denne frihetsberøvelsen og straffen føles “ond” og “slem” for mannen som har begått forbrytelsen, men betyr det at rettssystemet er ondt og hevnsykt? Mennesker vet svaret selv, men av og til, når det gjelder oss, så vil vi gjerne få beholde retten til å gjøre akkurat hva vi vil uten å måtte bli “straffet” for det. Og da, selvfølgelig, oppfatter vi dommeren som streng, og vi synes det hele er blodig urettferdig.

Så hvor går grensen? Ved å drepe uskyldige barn? Er det greit med “dom” da? Eller går grensen ved “ran”? Vi vil gjerne bestemme hvor grensen går selv, for da kan vi sette grensen der det passer oss. Hvis vi foreksempel ikke ser noe galt i å leve i hor og utenomekteskapelige forhold, legger vi streken utenfor dette, ettersom vi selv ønsker å fortsette med det vi liker. Så går grensen ved hva vi liker? Er vi enige i at det er her grensen bør gå for alle? Hva da med de som “liker” å rundstjele huset ditt? Mennesker vil gjerne at grensen skal gå utenfor det vi begjærer og liker, og hvis Gud ikke er enig i dette, er han “hevnlysten” og driver “skremselspropaganda”.

Vi er altfor intelligente til å lure oss selv med en slik form for rettferdighetssans. Grensen kan ikke gå ved “hva som føles gøy” og “hva jeg ikke har problemer med” individuelt. Alle har sine grenser og følelser. Det er fullstendig logisk at det må finnes en fellesnorm for alle, en felles “dette er å gå for langt”-strek. Det som oppfattes som gøy og glede for noen, kan skape sorg og elendighet for en annen. Så hvordan kan vi få laget en perfekt slik “fellesnorm” som alle må dømmes etter om de går over denne normen? Kan vi gjøre det? Kan et syndig menneske gjøre dette? Vil de ikke da bare sette normen slik det passer ens egen lille verden?

Må ikke en som ikke har noen egoistisk trekk eller skadelige begjær sette en slik grense? Det er derfor Gud har satt grensen, og denne oppgaven ikke er gitt til noe menneske. Gud har sett alt. Han har sett en manns kone forsvinne sammen med en ny mann. Han ser det lykkelige paret, men han ser også den ødelagte mannen som sitter igjen. Han ser en pedofil som gleder seg innvendig ved å utføre grusomme handlinger som ødelegger andres liv, men han ser også alle ofrene som vokser opp i angst og depresjoner. Gud vet alt. Han har sett alt. Han har satt en grense: “her, men ikke lenger.” Hva er grensen? Jesus skrev dem på steintavler på Sinai-fjellet: Ti enkle leveregler.

Gud vil ikke la denne jorden fortsette i all evighet med dens elendighet. Han orker ikke mer skrik, gråt, krig og urettferdighet. Han ga mennesker evig liv, men Han gav dem også en fri vilje. De fleste brukte sin frie vilje til å skade andre. Hva vil Han gjøre med dem? Vil Han tilby dem evig liv? Ønske dem velkommen til et univers med planeter med mange syndfri vesener?

Som Baneheia-morderen ble født i verden med en rett til å gå hvor han ville, vil han nå, om han blir tatt, fengselet. Friheten hans blir tatt bort, og landet vil juble den dagen det skjer.

Gud satte en grensestasjon mellom jorden og andre verdener slik at ingen mennesker skulle få slippe inn. Denne grensen ønsker Gud å få åpnet igjen. En ny jord, en jord som kan være med på det universelle fellesskapet. Men hvem skal bo på denne jorden? Mennesker med individuelle grenser? «Det er ok for meg å drive hor, så da vil jeg også gjøre det»? Skal flere få dra til andre kloder, bli glad i en annens hustru, ta henne med seg og dra? Den tilstanden som er på jorden i dag ville fort spre seg. Bare èn handling som blir gjort for å tilfredsstille selvet, kan skade andre og åpne for gråt, depresjoner og sjalusi. Det sist nevnte førte til denne planetens aller første mord; mordet på Abel.

Nei, Gud har satt en felles norm som alle de som ønsker å bo på “den nye jord”, må være enig i å følge med hjertet. Vi må følge dem fordi vi er enige i dem og vi selv ønsker å følge dem.

Disse ti enkle budene gjør likevel mange rasende, og de mener de blir “bundet” av alle disse reglene og at det hemmer deres frihet og gjør livet “kjedelig”, “vanskelig” og “vrient”. Foran dem legger jeg «Norges lover». En av de tykkeste bøker jeg noen gang har holdt i. Tusener av regelverk og lover. Ingen får komme og bo i Norge om de ikke ønsker å rette seg etter vårt lands lover. Det er greit. Men når Gud sier det samme, er han urettferdig. De fleste av oss klarer å leve etter denne tykke boken uten å klage eller være fiendtlig til dem. Jeg kan legge et enkelt a5-ark med de ti bud påskrevet ved siden av denne tykke «Norges lover»-boken og jeg mister all forståelse for dem som følger denne tykke boken automatisk, men kaller det lille, enkle a5-arket krevende og irriterende, og sier at Gud er altfor streng og vanskelig som setter disse ti enkle budene som “landets lover” i universet. Er Gud vanskelig? Eller er det vi som gjør det vanskelig?

Gud er nådig og tilgir dem som har forbrutt seg mot Hans lov, men de må omvende seg for å kunne få lov til å bo på den nye jord og ha tilgang til andre verdener. Vi må ta avgjørelsen nå. Ønsker vi å lære å like og respektere denne standarden og leve etter den? Det er ofte vi snubler mens vi lærer, men Gud vil hjelpe oss opp igjen. Det Gud ønsker aller mest er at vi skal forstå Hans ideologi og be Ham om hjelp til å få denne ideologien i våre hjerter slik at vi kan leve evig sammen med Ham. Han er alle skapningers Far, han vil åpne grensene slik at Han kan “invitere” oss hjem til Seg. Han har ventet så lenge.

“Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme gjennom portene til Staden.” (Åp.22,14)

De som ønsker å fortsette et liv i synd, som ønsker å bruke sin frie vilje til å såre og skade andre for å tilfredsstille seg selv, må bort fra Guds univers;

-Akkurat slik som vi ønsker å fjerne denne barnedrapsmannens fra vårt samfunn og aldri slippe ham løs blant våre barn igjen.

Er Gud en vrang og grusom dommer? Eller er Han bare rettferdig og gjør det Han gjør for det beste for alle? Hvem tør å anklage Ham? Hvem kan kalle noen av Hans ti enkle bud urettferdige? Vi har alle brutt loven, likevel gir Han alle en ny sjanse til å lære å holde den og slik unnslippe straffen. Hvem vil anklage Gud for å ikke være nådig mot overtrederene? Har Gud vært en uforsonlig dommer? Nei.

Den kristnes lære om dommen er fullstendig logisk. Den er ikke vanskelig å forstå, om ikke mennesker da legger til myter om tortur i all evighet for overtrederen. Det er viktig at vi husker på alt dette når vi leser og hører om den kommende dom.

Under kommer et skriftsted som ofte har hjulpet meg til å forstå Guds vilje, at Han ikke er ute etter å sette klistrelappen “for sent, dømmes nå til døden” på pannen vår. Om vi har snublet eller falt, eller kanskje har gått vekk fra Gud, så er Han ikke ute etter å dømme oss med en gang, men ønsker å få oss til å omvende oss så vi likevel kan være med Ham når Han kommer for å hente oss. Han skjønner ikke hvorfor vi vil dø når Han ønsker at vi skal leve og når Han har gjort så mye for at vi skal få den muligheten. Han forstår ikke hvorfor vi trasser mot ti enkle bud som er laget for alle skapninger skyld, og for å gi oss et lykkelig liv i evigheten. Husk dette skriftstedet hver gang du tenker at det er for sent å snu fra et syndig liv og velge Guds vei. “Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? For jeg har IKKE behag i NOENS død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!” (Esek.18,32)

Gud forventer ikke at vi skal være fullkomne før vi kommer til Ham, men Han ønsker Selv å lære oss og å hjelpe oss til å endre våre dårlige og ødeleggende sider. Ingen spiller fullkomment piano uten å ha blitt lært det først, og selv ikke hvis vi går til en pianolærer vil vi kunne spille fullkomment etter èn dag. Vi vil nå Guds mål med oss kun om vi lar Gud dag for dag lære oss og hjelpe oss til seier. Som hos en pianolærer får vi ett stykke å lære av gangen, og etter hvert vil vi kunne spille disse og andre stykker utenat og uten vanskeligheter. Når vi går fra et syndig liv til et rett liv, er det mye som må endres i oss. Gud vil gi oss ett og ett mål å nå, og slik hjelpe oss til å få et sinn som er opptrent til naturlig å gjøre det rette. Vi har fortsatt en fri vilje, og Gud vil ikke gå foran denne viljen. Derfor må vi samarbeide på hvert steg av veien og velge det rette etterhvert som Gud viser oss det.

Gud kaller ikke rettferdige, men syndere til omvendelse.

“Lær å gjøre det gode! Søk rettferdig dom! Led undertrykkeren på rett vei!” (Jesaja 1,17)

“På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud. For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære”(1.Joh 5,2)

RTS