Tekel - du er veid på skålvekt og funnet for lett

TEKEL

-“du er veid på skålvekt

og funnet for lett”-

av H.M.Trangerud

Kong Belsasars gjestebud

På grunn av sin ulydighet mot Gud og fordi de nektet å la seg advare, ble Juda (som utgjorde den sørlige delen etter at Israel kort etter Salomos død ble delt i to) på 500-tallet f.Kr. overgitt til babylonerne. Etter lang tids beleiring inntok kong Nebukanesar Jerusalem, og fra tempelet tok babylonerne med seg det de kunne finne av bronsegjenstander, redskaper, fat, kar osv. (2.Kong.25,13-16) De førte også med seg “noen som var av kongelig slekt og noen av de fornemme mennene, unge menn som ikke hadde noen lyte, men som var vakre og se på, som hadde forstand på all visdom, som var flinke til å lære, som hadde evne til å tjene i kongens slott, så de kunne lære dem opp i kalde ernes skrift og tungemål.” (Dan.1,3-4) Blant dem var også Daniel. Til tross for at han ble opplært blant de hedenske babylonerne, lot han seg ikke påvirke av dem, og han holdt seg hele tiden nær til sin Gud. Blant annet fordi Daniel ved Guds hjelp kunne gjenfortelle og tyde kong Nebukanesars drøm (Dan.2), ble han gjort til “hersker over hele provinsen Babylon og leder for alle de vise mennene i Babylon” (v.48), og han ble værende der til Babylon ble inntatt av perserne, under ledelse av kong Kyros.

En tid etter Nebukanesars død holder “kong Belsasar...et stort gjestebud for tusen av stormennene sine, og han drakk vin sammen med de tusen.” (Dan.5,1) Belsasar var ikke Nebukanesars egentlige etterfølger. Det var det Nabonidus som var, og det er han som i alle andre kilder, bortsett fra Bibelen (som nevner Belsasar), blir omtalt som Babylons siste konge. Men i sitt tredje regjeringsår gjorde Nabonidus sin eldste sønn, Belsasar, til medregent og gav ham kongeverdighet. (Dette skjønner vi også utfra Belsasars løfte til Daniel i vers 16, om at han skulle få “herske som den tredje i kongeriket” og “bli kledd i purpur og få gullkjede rundt halsen.) Den episoden vi nå skal se på, skjedde altså mens Belsasar satt på tronen med ansvaret for riket, og den natten han holdt sitt “gjestebud for tusen av stormennen sine”, kom til å bli skjebnesvanger for hele det babylonske riket.

“Mens han smakte på vinen gav Belsasar befaling om å hente de karene av gull og sølv som hans far Nebukanesar[som etter vår terminologi ville vært hans bestefar] hadde tatt fra tempelet i Jerusalem... Så hentet de gullkarene som var blitt tatt fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste gudene sine av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.” (v.2-4) På mange måter vanhelliget de her de kar som var ment å brukes i Guds tjeneste. For det første var det kun de innvidde prestene som skulle bruke disse karene, og for det andre hadde det aldri vært meningen at det skulle komme alkoholholdig vin i dem (ettersom det som er gjæret i Bibelen er et symbol på synd, noe som derfor ikke må brukes i Guds helligdom). Dessuten var det sine egne avguder, -som ikke var annet enn gull og sølv, bronse og jern, tre og stein-, som de priste og gav ære.

Mens de holdt på slik, “kom det frem noen fingrer på en menneskehånd. Den skrev rett overfor lysestaken på den kalkede veggen i kongens slott. Kongen så håndflaten av hånden som skrev.” (v.5) Livredd og forskrekket ropte kongen at “de skulle føre inn åndemanerne, kaldeerne [vismennene] og tegntyderne,” og han lovte å gjøre den som kunne tyde skriften, til “den tredje i kongeriket”. Men det var ingen av dem som hverken kunne lese eller forklare teksten. Mens forvirringen hersket i salen, kom dronningen inn og fortalte Belsasar om “en mann i ditt kongerike, som har den hellige Guds Ånd i seg. I din fars dager [her menes Nebukanesar] ble det funnet opplysning, forstand og visdom hos ham... En enestående ånd, kunnskap, forstand, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige spørsmål, ble funnet i denne Daniel... La derfor Daniel tilkalles nå, så han kan forklare tydningen.” (v.11-12)

“Så ble Daniel ført frem for kongen,” som gjentok sitt løfte om å gjøre ham til “den tredje i kongeriket” dersom han kan tyde skriften. “Da svarte Daniel og sa til kongen: “Gavene dine kan du ha for deg selv, og du kan gi foræringene dine til en annen. Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre tydningen kjent for ham. [-Kanskje vi og kan trekke en lærdom fra dette om ikke å kreve eller ta imot gaver for å gjøre noe for andre?] Konge, Den Høyeste Gud gav din far Nebukanesar et kongerike og storhet, ære og herlighet... Men da han opphøyet seg i sitt eget hjerte, og hans ånd ble forherdet i overmot, ble han avsatt fra sin kongetrone, og de tok hans ære fra ham. Så ble han drevet bort fra menneskenes barn. Hans hjerte ble gjort lik et dyrehjerte, og hans bolig var blant de ville eslene. De lot ham ete gress som oksene, og kroppen hans ble vætet med doggen fra himmelen, helt til han innså at det er Den Høyeste Gud som hersker i menneskenes rike, og Han setter over det den Han vil.

Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette. Du har opphøyet deg selv mot himmelens Herre. Karene fra Hans hus har de satt frem for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer, har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, de som hverken ser eller hører eller forstår noen ting. Den Gud som holder din livsånde i sin hånd, og som råder over alle dine veier, Ham har du ikke æret.Derfor ble denne håndflaten rakt ut fra Ham, og denne innskriften ble skrevet.

Dette er innskriften som ble skrevet: Mene, M ene[~”å telle”], Tekel[~”å veie”], Ufarsin[~”å dele”]. Dette er betydningen av hvert ord:

Mene : Gud har telt ditt rike og avsluttet det.

Tekel : Du er veid på skålvekt og funnet for lett.

Peres : Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.

(v.13.17-28)

Samme natt blir Babylon inntatt av mederne og perserne, og Belsasar blir drept.

TEKEL, -veid på skålvekt

Mange trenger å tenke over ordene “ Tekel : Du er veid på skalvekt og funnet for lett.” Guds ord forteller oss at “Herren er kjennskapens [ev. kunnskapens] Gud. Og av Ham blir handlingene veiet.” (1.Sam.2,3) En skålvekt har to skåler; på den ene plasseres det som skal veies, på den andre plasseres vektloddet, selve standarden. Når Gud skal “dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell” (Sal.97,9), er det Hans lov, De ti bud, som vil være det vektlodd vi skal veies mot. Guds hellige, evige og uforanderlige lov er den norm som alle vil bli bedømt etter.

“La det da stå fast at loven er hellig, og budet er hellig og rettferdig og godt.” (Rom.7,12) “Alle Dine bud er rettferdighet.” (Sal.119,172) “Alle Hans forskrifter er sanne. De holdes oppe for all evighet, og er gjort i sannhet og rettvishet.” (Sal.111,7-8)

Det finnes ingen annen standard for hvordan et menneske vil bli bedømt. Ingen straff kan felles eller forbryter dømmes dersom man ikke har en lov som påpeker overtredelsen. Guds lov avgrenser klart hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre, ved å si: Du skal og du skal ikke. Klarere kan det ikke sies.

Loven kan oppsummeres i de to store prinsipper: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft, og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv.” (Luk.10,27)

Jesus sa: “Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud .” (Joh.14,15) Og “dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. -Og Hans bud er ikke tunge å bære.” (1.Joh.5,3)

“Bli ikke noen skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene: Du skal ikke drive hor; Du skal ikke slå i hjel; Du skal ikke stjele; Du skal ikke vitne falskt; Du skal ikke begjære; og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse!” (Rom.13,8-10)

Gud er kjærlighet! (1.Joh.4,8) Og vi finner Hans karakter uttrykt gjennom De ti bud, kjærlighetens og frihetens lov.

Det er brudd på denne loven Bibelen omtaler som ‘synd’ (1.Joh.3,4) Men “Gud gjør ikke forskjell på folk.” (Rom.2,11) Han gav ikke loven bare til jødene for at de skulle få strammere retningslinjer enn alle andre folkeslag. Loven var der helt fra begynnelsen; og det var brudd på denne som førte til at de første menneskene måtte forlate Edens hage, -”slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden trengte seg inn til alle mennesker, fordi alle syndet. For også i tiden frem til loven [altså frem til Moses fikk steintavlene på Sinai] var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov, -likevel hersket døden fra Adam til Moses... [med andre ord, loven var gjeldende også i tiden før Sinai]” (Rom.5,12)

Men ikke alle kjenner til Guds bud. Likevel vil de få en rettferdig dom. “For så mange som syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov,” og i likhet med dem: “Så mange som syn det i loven [de som kjente Guds lov og Hans ord], skal bli dømt ved loven.” (Rom.2,12) Syndens konsekvens er den samme; “Syndens lønn er døden.” (Rom.6,23)

Det spiller ingen rolle om vi hører, bekjenner eller endog skryter av Guds ti bud, “for lovens hørere er ikke rett ferdige for Guds åsyn, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort.” (Rom.2,12) Hva hjelper det om en person går rundt og sier at han er snill, at han aldri lyver, stjeler eller bruker vold, hvis han i neste sekund kaster seg over en forbipasserende eldre dame, slår henne i bakken og stikker av med håndveska hennes?

Det samme prinsippet gjelder for den bekjennende kristne. Ingen kan bekjenne seg til å tro på en Gud som hater synd og som sier at slik og slik skal du ikke gjøre, for deretter å gå bort å gjøre akkurat disse tingene, -og så unnskylde seg med at de på grunn av Jesu død får tilgivelse allikevel. Mange lærer nettopp dette, men gjennom sin profet har Gud advart: “Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner. Kan dere virkelig stjele, slå i hjel, drive hor, sverge falskt, brenne røkelse for Ba’al og følge andre guder, som dere ikke kjenner, og så komme og stå for Mitt åsyn i dette huset som er kalt ved Mitt navn, og si: “Vi er utfridd for å kunne gjøre alle disse styggedommene” ?” (Jer.7,8-10)

Guds ord har klare retningslinjer: “Den som sier: “Jeg har lært Ham [Jesus] å kjenne,” og ikke holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i Ham. Men den som holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kj ærlighet blitt gjort fullkommen. Ved dette vet vi at vi eri Ham. Den som sier at han blir i Ham, han skylder også selv å vandre slik som Han vandret.” (1.Joh.2,4-6) Og “når hedningene som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om de ikke har loven; de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres...” (Rom.2,14-15)

Om vi kunne se oss selv i vektskålen, veid opp mot Guds hellige og rettferdige lov, ville vi neppe opphøye oss selv lenger. Selv tanken på dette er nok til å fylle en med frykt, -frykt for å bli funnet for lett. Det er kanskje denne frykten som gjør at mange ikke vil høre om Guds lov, den standart de så visst vil bli bedømt etter. De vet at de vil bli funnet for lette, men de ønsker ikke å se sannheten i øynene. I stedet er det lettere å lukke øre og øyne, og fortsette som om alt var i skjønneste orden. Men dette løser ikke det virkelige problemet. Gud, derimot, har en løsning.

Guds løsning/ Frelsesplanen

Gud vet at vi er for lette i forhold til Hans lov. Dersom vi ville innse dette selv, vil vi også forstå mer av Hans grenseløse kjærlighet. Hans løsning står beskrevet i det som har blitt kalt Den lille Bibel; “For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh.3,16) Allerede før syndefallet i Edens hage, hadde Gud laget en frelsesplan, og det var håp i de ord Adam og Eva hørte Ham si til slangen: “Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din sæd og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.” (1.Mos.3,15) Løftet om en stedfortreder som skulle sone syndens straff og knuse slangens (Satans) makt, ble forkynt fra generasjon til generasjon, med håp til hvert eneste slektsledd.

Alle mennesker, “både jøder og grekere (hedninger)”, har brutt Guds lov; “alle er under synd. Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke én eneste.” (Rom.3,9-10) Det finnes ikke ett eneste menneske som ikke har syndet eller er rettferdig, slik loven krever. “For det er ingen forskjell, for alle har syndet og har mistet Guds ære. -Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus. ... Slik ville Gud vise Sin rettferdighet i den tiden som er nå, så Han kunne være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.” (Rom.3,23-24.26)

Tenk nøye gjennom disse ord: “Gud viser Sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, når vi nå er blitt rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden! For om vi ble forlikt med Gud ved Hans Sønns død da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved Hans liv etter at vi er blitt forlikt.” (Rom.5,8-10)

“Rettferdigheten blir tilregnet alle oss som tror på Ham som reiste vår Herre Jesus opp fra de døde, Han som ble gitt for våre overtredelser, og som ble oppreist til vår rettferdighet.” (Rom.4,24-25) Ettersom vi alle har syndet, ligger vi alle under syndens konsekvens, døden. Lovens rettferdighet blir kun oppfylt dersom dens krav blir imøtekommet; lovbryteren må dø. Men fordi Gud elsket verden så høyt, gav Han sin egen Sønn, Jesus Kristus, som en stedfortreder for oss, idet Han sonet den straffen som vi skulle ha. Gud “forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem overtredelsene deres... For Han som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i Ham.” (2.Kor.5,19.21)

“Men Han ble såret for våre overtredelser, Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. ... Ved at de kjenner Ham skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerning. ...Han utøste Sin sjel like til døden, og Han ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.” (Jes.53,5)

Apostelen Johannes skriver om Jesus at “så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn...” (Joh.1,12) Frelsen er Guds gave til menneskeheten, eller som det står skrevet: “For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.” (Ef.2,8-9)

Mange mener at når frelsen ikke er av gjerninger, men av nåde, så må dette bety at vi er fritatt fra å følge loven. En slik ressonnering innebærer at man ser seg fri til å gjøre synd, lovbrudd. -Ettersom det ikke skal være noen lov, vil det heller ikke være noe som kan brytes. Men et mord vil fortsatt være et mord, den eneste forskjellen er at man ikke kan bli dømt for det. En slik tanke er fullstendig ukjent for Bibelen. Paulus skriver: “Hva da? Skal vi synde [bryte loven] siden vi ikke er under lov, men under nåde? På ingen måte !” (Rom.6,15)

Hvorfor loven?

Jødene mistet Guds frelsesplan av syne og trodde de selv kunne sette seg i stand til å holde loven. Ved å utføre gjerninger som for andre kunne se ut til å være en oppfyllelse av budene, var de i stand til å gi et ytre skinn av rettferdighet. Til disse sa Jesus: “...dere hyklere! For dere renser utsiden av beger og fat, men innvendig er de fulle av rov og nytelsessyke.” Og Hans råd til dem var: “Rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!” Han sammenliknet dem også med “hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet. På samme måten gir også dere menneskene inntrykk av å være rettferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.” (Matt.23,25-28)

Ingen blir rettferdiggjort, -gjort rettferdig/lovlydig-, ved lovens bud. Vi er av naturen veid på vekten og funnet for lette. Loven forteller oss dette, slik at vi kan innse vår tilstand og at vi trenger en Forløser. Paulus skriver: “Men vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som er i loven [de som kjenner til den], for at hver munn skal bli lukket igjen, og for at hele verden skal stå straffskyldig for Gud, siden intet kjød blir rettferdiggjort [gjort rettferdig] for Ham ved lovgjerninger [det de selv kan prestere/ ved egen kraft], for ved loven kommer erkjennelse av synd.” (Rom.3,19-20)

Loven påpeker vår synd. Den er ikke synd i seg selv. Hvert bud er hellig, rettferdig og godt (Rom.7,12). “Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven,” forteller Paulus. “For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.” (Rom.7,7.8) Loven sier: Begjærer du? Det er galt. Det er en synd som bærer frukt av død.

Om vi sammenlikner oss selv med loven, vil vi skjønne at vi ikke strekker til. Vi vil innse at vi er for lette. Samtidig vil vi innse hvor nødvendig det er for oss med en Mellommann og en Frelser. Dersom vi velger å ta imot Guds gave, -Hans frelsende nåde-, kan vi i tro gjøre krav på løftet: “Da vi altså er blitt rettferdige av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi roser oss ved håp om Guds herlighet.” (Rom.5,1-2)

Vi skjønner at det er umulig å oppnå rettferdighet ved egne gjerninger eller forsøke å holde loven i egen kraft. Vi er i oss selv funnet for lette, men Jesus er vår stedfortreder. Han sonet den straffen vi skulle hatt, han vant retten til å tilgi oss de synder vi har begått, og Han kan gjøre oss rettferdige/ lovlydige. Slik er det vi blir rettferdiggjort ved tro, for troen griper Guds løfter om frelse og kraft til seier. “Det er den rettferdigheten som er av tro. Men Israel [Paulus snakker her om jødene] som søkte rettferdighetens lov, har ikke grepet rettferdighetens lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger.” (Rom.9,30-32) Et menneske vil aldri være i stand til å rettferdiggjøre seg selv. Det er det kun Gud som kan, og Han ønsker at vi skal komme til Ham slik at Han kan gjennomføre Sin plan med oss.

Guds plan for å gjøre oss rettferdige/ lovlydige

For det første, loven krever at lovbruddet/ overtredelsen må sones. “Den sjel som synder, skal dø.” (Esek.18,20) Lovens krav må oppfylles, ellers ville det ikke være noen rettferdighet. Vi kan sammenlikne det med vårt eget rettssystem. Dersom straffen for å stjele er to års fengsel, vil tyven være nødt til å sone dette, ellers ville ikke lovens krav bli oppfylt og det ville ikke være en rettferdig dom. (-Vi kan også se fra dette at loven sier det er riktig å ikke stjele.)

For det andre må lovbryteren få tilgivelse for de synder som er blitt begått, og dernest må han (den tilgitte lovbryter) bli rettferdiggjort/ lovlydiggjort, slik at han ikke vil begå flere synder.

Siden vi alle er skyldige i å ha brutt Guds lov, er vi alle skyldige til døden. Men Gud ønsket ikke dette. -”For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Jesu død på korset var oppfyllelsen av den straffen vi skulle ha hatt. Hele verdens syndebyrde ble lagt på Guds egen Sønn. For første gang ble Han adskilt fra Sin Far, ettersom synden ikke er forenelig med Gud. Det var under denne dype smerte Han ropte: “Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt Meg?” (Mark.15,34) Her bar Han verdens synder, og her knuste Han slangens makt.

For å få tilgivelse må lovbryteren først erkjenne at han har brutt loven. (Dette kommer gjennom selve loven, som påpeker synden, og Den Hellige Ånds tale gjennom samvittigheten.) Så må han bekjenne sin synd for den han har forbrutt seg mot og be om tilgivelse fra Ham som kan, -og vil-, tilgi. Gud ønsker ikke at noen skal dø. Han sier: “Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! ... For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren. Vend derfor om, så skal dere leve!” (Esek.18,31.32)

En slik omvendelse innebærer at vi er villige til å gi slipp på alt det gamle. Vi må være villige til å gi slipp på selvet, og på alt som viser seg å være i strid med Guds lov. Det er en helomvending fra syndens sti til den sti som fører oppover, mot himmelen. Gud selv kaller en slik omvendelse og overgivelse for den nye fødsel. Vi dør fra det gamle (se Rom.6,1-15), og blir født på nytt ved Guds Ånd. “Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn. De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.” (Joh.1,12-13)

Dette er en endring som klart vil komme til syne i den troendes liv. Den omvendte tyven vil ikke stjele lenger; den egoistiske vil dele med andre, den som lå under et for voldsomt temperament vil være mild og tålmodig; og andre liknende trekk vil bli lagt bort. Da vil det kunne sies om dem: “Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt . Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med Seg Selv ved Jesus Kristus...” (1.Kor. 5,17-18)

For det er av nåde vi blir frelst, ikke av oss selv, det er Guds gave. (Ef.2,8) “ Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus. Han som gav seg selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger.” (Tit.2,11-14)

Guds plan er å legge Sine lover i våre sinn og skrive dem på våres hjerter, -gjøre dem til en del av vårt indre-, slik at vi ikke skal bryte loven mer, men kunne kalles Hans barn. (Hebr.8,10) Derfor sier Han: “Jeg [skal] stenke rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder. Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.” (Esek.36,25-27)

La oss samarbeide med Ham, for Han ønsker å se oss hos seg. Dette har Han vist oss ved å gi Sin elskede Sønn som løsepenge for oss, for at vi skulle leve og ikke dø. Den som ikke vil ta imot Hans frelsestilbud, vil måtte bære straffen for sine overtredelser selv. Hvor mye bedre er det ikke om vi følger Hans løsning og vender om? Han har allerede gitt løftene, -men det er opp til oss selv å gjøre krav på dem.

“For det blir sagt: I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter...” (Hebr.3,15) “Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1.Joh.1,9) “ For Han som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i Ham.” (2.Kor.5,21)

red.

Obadja