LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND

LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND

av Grete Ryttertoft

“Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: “Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.” Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når det karet han holdt på med, ble mislykket - slikt hender med leiren i pottemakerens hånd - så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: Skulle ikke Jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.” Jer.18,1-6

Er det ikke godt å vite at om noe raser sammen i ditt liv, så kan Gud gjøre det godt igjen?! Jeg har fått erfare dette. Gud har en helt spesiell plan med hvert enkelt kar han har laget. Hans plan er at alle må bli frelst og få komme til himmelen. Han elsker sine kar og vil være sammen med dem.

Et kar kan gå i stykker mange ganger, og på mange vis. Det kan ta Gud lang tid å forme og danne dette karet. Leire er mykt og formbart - slik er vi også i Guds hender. Men ofte kommer en sort hånd, en fiendes hånd, over dette karet for å prøve å ødelegge det. Og mange kar ligger omkring knust. Men Gud vil gjerne ta disse opp, ha på litt mere vann og forme dem om på nytt.

Det kunne skrives en roman om hvert menneske - om hvordan Gud arbeider med hvert kar - og om hvordan den onde prøver å ødelegge. Mange av oss sitter med knuste hjerter i dag på grunn av denne sorte hånden. Skal vi ikke la Gud få reparere oss??

Et av livets viktigste spørsmål er dette: Vil DU la Gud få reparere deg? Gud vil tale til hver enkelt av oss og arbeide med oss. Inni oss har vi muligheter både til det onde og det gode. Det foregår en kamp om hvert menneskesinn.

La oss se nærmere på to personer i Bibelen som opplevde denne kampen - Peter og Judas - to kar i Mesterens hånd. Hva skal det vel bli av disse to barna, spurte foreldre og slektninger.

Og vi kjenner historien, vi vet hvordan det gikk. Judas måtte gå fortapt, sier mange. Men det er ikke sant. Judas behøvde ikke gå fortapt. Rollen til skuespilleren ligger klar, men han kan velge om han vil gå inn i denne rollen. Judas hadde en sjanse, slik alle mennesker har fått. Judas valgte det onde og ble et ødelagt kar.

Peter sviktet også Jesus, på samme måte som Judas. Gud veier ikke synd i kilo og gram. Synd er synd for Gud. Peter avla en ed på at han ikke kjente Jesus. Hans kar gikk også i stykker, men han tillot Gud å reparere det igjen.

Peter

Peter var fisker og vokste opp ved sjøen. Han var en tøff type - en råbarket fisker med grovt språkbruk. Bibelens historie om Peter begynner da han møtte Jesus. Da begynte eventyret for Peter. Han fikk oppleve at døve fikk høre, blinde fikk se og lamme fikk gå. Peter var en impulsiv person, og ligner kanskje på noen av oss. Han var rask til å handle og rask til å tale, langt oppe og langt nede. Jesus både roste Peter og måtte skjenne på ham. Men Peter elsket Jesus!

Da Jesus skulle korsfestes, opplev-de Peter en åndskamp inne i seg. Han var der ved nattverdsbordet sammen med Jesus. Da måltidet var over, gikk de sammen gjennom Jerusalems gater, bort til Getsemanehaven. Jesus går der og snakker med Peter om det som skulle skje. Det kan vi lese om i Matt. 26, fra vers 31.

Han sa: I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra Meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt. Men etter at Jeg er oppstått, skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.

Peter tok til ordet og sa: Om så alle vender seg bort fra Deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.

Jesus svarte: Sannelig, Jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger!

Men Peter sa: Om jeg så skal dø med Deg, vil jeg ikke fornekte Deg. Det samme sa også de andre disiplene.

En stund senere finner vi Peter ved bålet på gårdsplassen til ypperstepresten Kaifas. En liten tjenestepike går bort til Peter og sier: Du var sammen med denne Jesus fra Galilea. Peter ble brydd og sa at nei, han kjente ikke noen Jesus. -Jeg skjønner ikke hva dere snakker om, sa han. Men en annen sier idet det pekes på Peter: Han der var sammen med Jesus, det har jeg selv sett.

Karet Peter slår sprekker...

Peter banner og sverger på at han ikke kjenner Jesus. “Jeg vet ikke hva dere snakker om.” Så galer hanen, og det begynner å bli morgen. Peter får med ett følelsen av at noen ser på ham. Han snur seg rundt og ser inn i Jesu øyne, og plutselig står så tindrende klart for ham alt det han tidligere på kvelden har lovet Jesus.

Karet Peter raste sammen på dreieskiven. Det ligger nå der i småbiter. Peter går ut og gråter bittert.

Guds dreieskive

Jeg har gått i stykker mange ganger og på forskjellige vis, unnlatt å vitne om Jesus, vært bitter på grunn av ting jeg har opplevd, felt harde dommer over andre, vært motløs og kavet på havets dyp uten å se noen mening eller håp i hverdagen, og jeg har måttet gå til Jesus for å bli reparert mange ganger.

Vit at Gud aldri slutter å dreie på deg, så lenge du vil og ønsker at Han skal arbeide med deg. Guds dreieskive står aldri stille. Gud kan gjøre ting godt igjen i ditt liv, gi deg et nytt hjerte og et nytt sinn og gi sjelefred. Jeg har fått erfare dette, og dette kan også du få erfare. I dag, her og nå, kan du få begynne på nytt igjen!

-Elsker du meg???

Vi gjør et hopp i historiens gang og møter igjen Peter ved strandbredden av Tiberias-sjøen. Dette kan vi lese om i Joh.21,15-19. Jesus holder på å reparere Peters kar, og de sitter der og spiser sammen.

Før de skilles, spør Jesus Peter tre ganger: Elsker du Meg??? Peter, elsker du Meg??? Det var viktig for Jesus å få svar på dette, men enda viktigere var det for Peter å få begynne på nytt igjen.

Peter hadde lært en hel del nå, og uten å nøle ser han inn i Jesu øyne og sier: “Ja, Herre, ja, jeg elsker Deg.”

Hva ville du svare på det samme spørsmålet som Jesus i dag stiller til deg og meg? -Elsker du Meg???

Svaret du gir på dette spørsmålet, vil forandre ditt liv. Det vil også få konsekvenser for ditt forhold til Jesus. Det er som i et ekteskap, det er ikke bare å si ja, det forplikter. Du må leve ditt liv som om du mener det, ellers er det bare løgn. Dersom du sier at du er glad i noen, men ikke viser det, er det tomme ord.

-Elsker du Meg???

Svaret du gir avgjør din nåtid og din framtid.

JA!!! Det betyr at du ønsker å leve ditt liv i tjeneste for Gud og for andre.

Men det er ikke lett dette å bli elsket. Det er uvanlig og rart å bli elsket... Jesus konsentrerte hele sin oppmerksomhet om meg og deg.

Peter lengtet etter å få gjøre opp med Jesus. De andre skulle bare visst, det var ikke lett å stå der alene på yppersteprestens plass! Peter var fryktelig redd og feig... og angret bittert.

Jesus spurte ikke Peter om hvorfor han fornektet Ham. Hva ville vi ha sagt?

Hva var det jeg sa, jeg visste at du ikke ville greie det...

Hvordan kunne du svikte meg slik, det hadde jeg ikke ventet av deg...

Vi kunne ikke forvente annet av en slik som deg...

De andre disiplene hadde mistet troen på Peter, men ikke Jesus. Jesus begraver hele menneskets fortid. Han roter ikke rundt i åpne sår, slik vi gjør med hverandre. Han leger våre sår i stedet. Dette ønsker Jesus å lære oss også.

Det eneste som betydde noe for Jesus, var om Peter elsket Ham der og da.

Uansett fortiden, så strekker Guds kjærlighet seg ut til oss. Gud ser ikke på hva vi har gjort eller er, men hva vi kan bli på Hans dreieskive.

-Elsker du Meg???

Svaret på dette spørsmålet bestemmer vår nåtid og vår framtid - det frelser oss. Og Jesus sier at hvis vi elsker Ham, så kommer våre veier aldri til å skilles.

“Kjærligheten gjør evigheten nødvendig, fordi du får aldri lyst til å si adjø.”

Jesus sa i Joh.14,1-3: “Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når Jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil Jeg komme igjen for å ta dere til Meg, så dere for alltid skal være der Jeg er.”

Men mens du venter - har du sagt: JA, JESUS, JEG ELSKER DEG ??? Elsker Deg for alt Du har gjort for meg, fordi Du kom hit til jorden som et menneskebarn. Du har prøvet å leve her og skjønner at det er ikke alltid så lett å være menneske. Elsker Deg fordi du tok mine synder på Deg og døde på et kors for at jeg skulle får leve. Uansett hva galt jeg har gjort, hvor i stykker mitt kar måtte være, så vil Du tilgi meg og arbeide og dreie på meg, og gjøre meg hel igjen. Du vil gi fred inni meg, og gjøre meg til et godt menneske som tilgir andre og lar andre også få begynne på nytt igjen. Fordi jeg elsker Deg, Jesus, ønsker jeg å leve et liv for andre. Ikke et selvutslettende liv, men et liv der jeg tar hensyn til andre, hva de tenker, føler, synes, mener og tror.

Gud ønsker at vi skal være brukbare kar!

Det var dette Jesus sa til Peter også, at han skulle være noe for andre, spesielt der livet ødelegges og undergraves... Vi skulle mye mer ta faste standpunkter og stå åpent fram for Jesus og for andre. Tørre å være annerledes, som Daniel og hans menn, stå helt på Jesu side. Men Peter har lært oss at det er ikke så lett bestandig, men ikke gi opp, for Jesus lar oss få begynne på nytt igjen.

Les 2. Peters brev og se hvordan Gud har dreiet og slipt og jobbet med Peter. Han sier der til sine brødre og søstre i 2.Pet.3,9: “Han er tålmodig med dere, for Han vil ike at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.” Dette har Peter selv fått erfare.

“For så høyt har Gud elsket verden, at Han ga sin Sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh.3,16

I 1.Pet.5,10 står det: “En kort stund må dere nok lide, men all nådes Gud som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, Han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.”

Han skal arbeide med deg og meg på dreieskiven, så lenge vi lar Ham få lov, dag for dag, helt til Han kommer for å ta oss med hjem.

Jeg takker Gud for Hans nåde, tilgivelse og tålmodighet med meg. Er ikke dette noe å bringe ut til andre mennesker???

“Jeg piper som svalen og trosten, jeg klynker liksom en due. Jeg ser mot det høye med matte øyne. Herre, jeg er i nød. Vil Du gå god for meg! Hva skal jeg si? Han ga meg et løfte, og Han har grepet inn. All min tid vil jeg vandre rolig i min bitre sjelekval. Herre, ved dette får mennesker liv, slik holdes min ånd i live. Gjør meg frisk og la meg leve. Herren vil frelse meg. Kom la oss spille på harpe foran Herrens hus så lenge vi lever.” Jes.38,14-17.20

Mange mennesker kan i dag si det samme som kong Hiskia. De ser med matte øyne mot det høye og spør: Vil Du gå god for meg? Det er ikke alle som har svaret, slik kongen hadde det i vers 17.

Jeg har jobbet flere år på sykehjem og sittet ved mange dødsleier. Det de fleste ønsker å snakke om av de som er klare, er alt som burde vært annerledes i livet, alle man skulle ha gjort opp med - men som kanskje ikke er i live lenger. For mange er dette oppgjørets time. Og de som har mye skyld å bære på, opplever smertefulle sjelekvaler. Slik var det også med frøken Eriksen. Ja, for hun var frøken og ville tiltales slik. Hun hadde aldri vært gift, men levd et langt liv som prostituert og alkoholiker i Oslos gater. Nå var hun begynnende senil dement og generelt i dårlig almentilstand. En hard lungebetennelse gjorde at hun lå på det siste.

Jeg satt hos henne dag etter dag og så at hun ble stadig svakere. En svigerinne - den eneste pårørende - kom av og til for å hilse på henne. En kveld satt jeg og svigerinnen sammen hos frøken Eriksen. Vi satt på hver vår side av sengen og holdt henne i hendene. Det var tydelig at dette ville bli hennes siste kveld, og vi var preget av stundens alvor.

Ja, ja, så var hennes liv snart over, sa svigerinnen. Det var vanskelig å kommentere det. Så skildret hun kort og i forsiktige ordelag at livet hennes kanskje var noe bortkastet og forgjeves. Hun hadde liksom ikke fått til noe i livet. Men forhåpentligvis hadde hun hatt noen gode år på sykehjemmet. Men siden frøken Eriksen var stille av seg og i tillegg noe dement, var det ikke lett å vite hvordan hun selv mente at hun hadde hatt det.

Mens vi snakket lavt og nesten hviskende ved sengekanten, oppdaget vi plutselig at hun lå og gråt. Hun hadde hørt hvert eneste ord vi hadde snakket om - og vi gjettet at det var angerens tårer. Vi begynte å snakke mer direkte til henne.

Jeg sa spontant at jeg tror på en Gud som tilgir og kaster våre synder i glemselsens hav. Det trodde også svigerinnen på. Og henvendt mot den døende damen snakket vi om frelsen, og Guds nåde, og Jesus som døde for oss på korset, og om den sjelefreden han tilbyr oss så fritt.

Vi så at gråten stilnet og et fredens smil bredte seg etter hvert over hennes ansikt. Hun trykket oss svakt i hendene, og døde.

Denne erfaringen har gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg tenkte på alle de gangene jeg ikke hadde nevnt et ord om Frelseren når jeg hadde sittet ved et dødsleie. Dette ble et vendepunkt i mitt liv, og jeg bestemte meg for å bruke anledningens time til å fortelle om Jesus.

Det er min daglige bønn til Gud: Hjelp meg til å bruke anledningene...

Anledninger vi får

En venn av meg, Ole, hadde en annen erfaring, som for ham ble et vendepunkt. Ole jobbet på et reklamebyrå i Oslo. De var to unge, ambisiøse menn som ønsket å bygge opp sin karriere. De jobbet tidlig og sent fra mandag til fredag.

En fredag da Ole jobbet hardt for å bli ferdig før solnedgang, kom hans kompanjong inn til ham og sa at han hadde begynt å tro at det finnes en Gud. Ole hadde en gang sånn i forbifarten nevnt at han var en kristen og adventist. Nå ønsket arbeidskameraten hans å høre mer om dette.

-Fint at du har begynt å tro, sa Ole, men nå må jeg skynde meg å bli ferdig med det jeg holder på med. Og dessuten er jeg ganske sliten etter hardkjøret denne uken. Men vi setter av god tid mandag morgen for å snakke om dette. Da skal jeg fortelle deg om hvor fantastisk det er å tro på Jesus!

Mandag morgen kommer Ole i god tid på jobben, vel forberedt til å snakke med sin kamerat. Han ventet og ventet, men han kom ikke denne morgenen. Ole ringte til kameratens kone som kunne fortelle at mannen hennes hadde vært ute og padlet i Oslofjorden sammen med noen venner i helgen. Dessverre kantret kajakken, og mannen hennes druknet.

Det var ikke ofte Ole gråt - men nå hulket han høyt. Det var angerens tårer, akkurat som Peter. Hvorfor hadde han ikke prioritert annerledes fredag ettermiddag??? Hvorfor, hvorfor?? Halmstrået han klamret seg til var at kameraten sa at han hadde begynt å tro på Gud - altså var det et håp om at de en gang skulle møtes igjen når Jesus kommer igjen og de døde skal oppstå. Men det var en god lekse om at når anledningen kommer om å vitne, så bruk den!

I dag får du og jeg mange anledninger, vi møter mennesker i vår hverdag som trenger å høre om Jesus. Jeg tror det er mange søkende mennesker. Verden er ved å gå av hengslene - det er så mye elendighet over alt på jorden. Mange mennesker strever med sine liv, uten å vite at det er hjelp å få hos Jesus. Noen plages av samvittighetens stemme og lengter etter å få kastet av seg syndebyrden som har tynget dem altfor lenge. Fortell dem om Jesus!

Det finnes en Frelser

Jeg satt lenge på sengekanten til en dame her om dagen. Hun hadde så altfor mye skyld å bære på. Jeg fortalte henne om Jesus, som venter og lengter etter å hjelpe henne av med syndebyrden og gi henne fred inni seg i stedet.

Kunne jeg bare tro at det er sant det du sier, sa hun.

Vi vet det, det er sant. Det finnes en Frelser, Jesus Kristus, som tilgir og hjelper oss i alle store og små ting i hverdagen.

Obadja