Universet

UNIVERSET

av Jarle Roger Breivik

Nattehimmelen

-du har sikkert sett den, en stjerneklar kveld. Er det ikke vakkert? Du er ikke den første som har studert stjernene. Astronomien blir regnet som den eldste av vitenskapene. De gamle egypterne gjorde observasjoner av stjernehimmelen flere tusen år før Kristus (f.Kr.). Babylonerne, grekerne og de andre sivilisasjonene gjorde det samme. På 1600- og 1700-tallet fikk forskerne tilgang til stadig bedre instrumenter, blant annet stjernekikkerter, og de ble stadig større og kraftigere. Raketter ble sendt opp. Etterhvert ble mennesker med i romfartøyene, og 20. juli 1969 tok mennesket sine første skritt på månen.

La oss ta en tankereise ut i verdensrommet. Ute i rommet ser Jorden, planeten vår, ut som en vakker, blå perle som svever i løse luften. Etter å ha passert månen setter vi kursen utover i solsystemet vårt. Den første planeten vi møter er Mars, “den røde planeten”. Hva slags vesener kan ha bebodd denne planeten? Forskere mener det kan ha vært liv der tidligere, men nå bare i “bakterie-størrelse”. Men marsboere finnes nok ikke. Videre møter vi kjempeplaneten Jupiter, med den karakteristiske røde flekken sør for ekvator. Dette er den største planeten i vårt solsystem, med plass til 1300 jordkloder i seg! Så kommer Saturn, med sine karakteristiske ringer. Deretter Uranus, Neptun og tilslutt Pluto, mindre enn vår egen måne.

I 1979 sendte USA opp to romsonder ved navn Voyager I og Voyager II. Sistnevnte passerte både Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun på vei ut av solsystemet. Underveis tok den nærbilder av planetene som langt overgikk bildene man hadde av dem fra før.

Avstandene i rommet er gedigne! Det er 380 000 km fra Jorden til månen. Lyset, med sin racerfart av 300 000 km per sekund, bruker kun 1,3 sekunder fra månen, og fra sola mer enn 8 minutter til Jorden (150 millioner km). Til Pluto, 5,9 milliarder km fra sola, bruker lyset 5 ½ time! Lyset fra nærmeste stjerne bruker 4,2 år til Jorden!

I astronomien brukes uttrykket “lysår” for avstander; avstander lyset legger bak seg i løpet av et år. Det er milliarder av soler i universet. Mange stjerner er samlet i stjernehoper som kan inneholde tusenvis av soler. Noen er mindre og andre større enn vår sol. Stjernene tilhører en galakse. Vi er i Melkeveien. Galaksene er formet som en stor kule med spiralformede armer. Disse svinger seg utover. Melkeveien har antakelig rundt 100 milliarder soler. Lyset bruker 100 000 år fra den ene enden til den andre. Dette sier noe om størrelsen på en galakse. Dette flotte er syn gjennom teleskop. Den eneste galaksen vi kan se med det blotte øye er nabo’n, Andromeda, med rundt 200 milliarder stjerner. Men de fleste stjernene vi ser, tilhører Melkeveien.

De flotteste synene på himmelen er antagelig stjernetåkene. Storslåtte syn mellom stjernene, og som fargesprakende slør brer de seg utover himmelen. Oriontåka, Krabbetåka og Rosettetåka er blant de mest kjente. For å få fullt utbytte av disse, må man ha teleskoper.

Men vi trenger ikke gå langt ut i verdensrommet for å se fantastiske ting. Dyr, fugler, fisker, trær, planter, mennesker og naturfenomener er minst like fantastiske. Vi kunne sett på “mikrokosmos” i celler, molekyler og atomer, og sett utrolige ting der. Alt følger naturlovene.

Hvor kommer dette universet fra? Og hvor ender det? De fleste holder Gud og Bibelen utenfor alle slike funderinger, men mange vitenskapsmenn er klar over at de ikke har noen god forklaring på universets tilblivelse og utvikling. Patrick Moore uttaler i “Atlas over universet” (Hjemmets bokforlag a/s, 1991, s. 244): Hvordan ble universet til? Dette spørsmålet har vært stilt siden tidenes morgen, uten at man har funnet noe svar. Dessverre er det ennå ingen tegn til at vi er i nærheten av problemets løsning... Ingen teori kan forklare hvordan det stoffet som finnes i universet, opprinnelig ble til... Det eneste vi i dag med sikkerhet kan si, er at jorden og solen ikke vil eksistere evig.

-Når jeg ser Din himmel,

et verk av Dine fingrer, månen og stjernene, som Du har satt der, hva er da et menneske,

siden Du kommer det i hu,

et menneskebarn, siden Du

tar deg av det?

Sal.8,4-5

Obadja