Guds Segl - Sabbate eller Den Hellige Ånd

GUDS SEGL -Sabbaten eller Den Hellige Ånd?-

Av H.M.Trangerud

Bibelen lærer oss at vi blir “beseglet med Den Hellige Ånd” (Ef.1,13), og dette er noe som skjer når vi kommer til tro. Men betyr dette nødvendigvis at Sabbaten ikke er Guds segl? La oss først se litt på symbolikken i Det gamle testamentet.

Omskjærelsen ble gitt til Abraham og hans etterkommere som et tegn på at de var Guds folk; et ytre tegn (-”som et segl på rettferdighet ved tro”! Rom.4,11), men samtidig et symbol på noe annet og mye bedre: “Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud...” (5.Mos.30,6 -Se også 5.Mos.10,16 og Jer.4,4)

Den ytre omskjærelsen gjorde ingen til Guds folk, og kunne i seg selv heller ikke frelse dem. For “ sann omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden, ikke i bokstaven.” (Rom.2,29) Om den nye pakt sier Gud: “Dette er pakten Jeg vil opprette med Israels hus... Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter.” (Hebr.8,10) Paulus skrev om de troende: “Det er tydelig at dere er Kristi brev...ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.” (2.Kor.2,3)

Allerede på Esekields tid hadde Gud gjort dette klart: “Så skal Jeg gi dem ett hjerte, og Jeg skal gi en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet bort fra deres kjød og gi dem et hjerte av kjød, for at de kan vandre etter Mine lover og holde Mine dommer og gjøre etter dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.” (Esek.11,19-20)

Dette gir oss følgende symbolikk: “Den gamle pakt; kjødets omskjærelse; Guds lov på steintavler” tilsvarende for “den nye pakt; hjertets omskjærelse; Guds lov i hjeret”. Det første var skyggen/forbildet på frelsesplanen, men alene kunne det ikke frelse noen (Hebr.7,19; 8,5.7-13). I “den nye pakt” ser vi frelsen som en realitet: “En ny pakt, ikke bokstavens pakt, men Åndens pakt” (2.Kor.2,6); “ hjertets omskjærelse, i Ånden” (Rom. 2,29); Guds lov skrevet i våre hjerter (Hebr.8,10). -Alt dette skjer ved Den Hellige Ånd!

“Han (Jesus) fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.” (Rom.8,4) “ Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst... Om disse (kjødets) gjerningene sier jeg ...at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike... Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.” (Gal.5,16. 21.24 Se óg Rom.6,4.6; 2.Kor.5,17)

Guds lov gjelder i “all evighet.” (Sal.111,8) Det fjerde bud, sabbatsbudet, skiller seg fra de andre budene, ettersom dette er det eneste som angir lovgiverens navn (Herren din Gud), tittel (verdens Skaper) og regjeringsområde (universet). [-Dette er vanlig for regenters segl. Det som ble beseglet med dette, stod fast. Sml. Dan.6,18]

Sabbaten er en “påminnelse om Guds gjerninger” (Sal.111,4), og den er “et tegn mellom Meg og dere, så dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.” (Esek.20,20) Ved å holde Sabbaten ærer vi Gud, minner Han som vår skaper, og er lydige mot Hans evige lov. (Se også Åp.14,7)

I kampen mot “Dyrets merke” (søndag) er det klart at Sabbaten spiller en stor rolle som Guds merke, eller segl på Hans folk. For som vi leser: “Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og Jesu tro.” (Åp.14,12 -Se også Åp.13,15-17; 14,9-11)

Da Johannes gikk rundt i “hele området rundt Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse”, ble han nødt til å refse en del av folket som kom til ham, på grunn av deres halvhjertethet og hykleri. “Giftslangers avkom!” kalte han dem. “Hvem lærte dere å flykte unna den kommende vrede? Bær da frukt som er omvendelsen verdig...” (Luk.3,3.7-8)

Jesus lærte at “den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.” Da Han ble spurt om hvordan dette kunne gå til, sa Han rett ut: “Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet er kjød, men den som er født av Ånden, er ånd.” (Joh.3,3.5-6)

“I meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt.” skrev Paulus (Rom.7,18). Det samme gjelder også for oss. I oss selv bor det ikke noe godt, og vi har ikke kraft til å leve lovlydig, uansett hvor sterkt vi måtte ville det. Men når vi omvender oss, -og som et vitnesbyrd om dette tar dåp-, vil Guds Ånd arbeide med oss, slik at vi vil bære “frukter som er omvendelsen verdig”, det vil si ‘Åndens frukter’. Dette er den nye fødsel, hvor vi kan si: “Se, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.” (2.Kor.5,17)

Vi finner Åndens frukter beskrevet i Galaterbrevet: “Åndens frukt er: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike.” (Gal.5,22-23)

La oss se nærmere på den første frukten, kjærlighet, siden Guds ord lærer oss at “de blir stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærlighet.” (1.Kor.13,13) Hva er egentlig kjærlighet? I vår tid er ordet så utvannet og tilsmusset at det knapt har noen verdi i seg selv. Den kjærlighet Bibelen beskriver er annerledes. “Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.” (1.Kor.13,4-7)

Den kjærlighet vi møter i Bibelen er for det første en beskrivelse av Guds karakter: “ Gud er kjærlighet.” (1.Joh.4,8). For det andre er det en oppfyllelse av loven: “For budene: Du skal ikke drive hor; Du skal ikke slå i hjel; Du skal ikke stjele; Du skal ikke vitne falskt; Du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt . Kjærligheten er derfor lovens oppfyllelse.” (Rom.13,9-10)

Da Jesus ble spurt om hva som var det største budet i loven, svarte Han: “ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. Dette er det første og det største budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Hele loven og profetene henger på disse to budene.” (Matt.22,37-40)

Hva vil det si å elske Gud? Her er Jesu svar: “Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud. ... Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. ... Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord.” (Joh.14,15.21)

Og hva vil det si å elske sin neste? “På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud.” (1.Joh.5,2) “For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.” (v.3) “Bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.” (Rom.13,10)

Det er ingen motsetning mellom Den Hellige Ånds arbeid i oss og Guds bud (-med Hans Sabbat). Disse ting hører naturlig sammen, og det er en fryktelig feil å utelukke en av dem. Som med veier flest, finnes det også her to grøfter man kan gå i.

Dersom man utelukker Den Hellige Ånds arbeid i oss, og kun anerkjenner loven som autoritet, står man i fare for å ende opp med det som gjerne betegnes som “lovtrelldom”. Man regner med at loven må holdes, men siden man har utelukket Guds gjenopprettende kraft, blir det helt opp til en selv å klare det. Dette er en umulig oppgave, for i vårt “ kjød bor det ikke noe godt.” Det nærmeste man ville komme er en nogen lunde brukbar ytre fasade, men Gud, som “prøver hjertet” (Ord.17,3), har ingen problemer med å se våre innerste tanker.

Om slike mennesker kan Jesus si: “Dere er som hvitkalkede graver... Dere [gir] menneskene inntrykk av å være rettferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av lovløshet.” Og Hans råd er: “Rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!” (Matt.23,27.28.26) Det er ikke nok at vi pusser på fassaden. Gud har en bedre løsning: “Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre... Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover...” (Esek.36,27 -Se også Gal.2,16)

På den andre siden vil man komme skjevt ut dersom man forkaster loven, reduserer Guds Ånd til å kun å være en kilde for “tungetale og mirakler” og lar frelsen kun omfatte tilgivelse. Hvis loven så lett kunne avskaffes og mennesker som har syndet, uproblematisk kan fortsette med det (-et liv i synd og lovløshet), hvorfor skulle da Jesus behøve å komme til verden som et menneske og bære den straffen vi som lovbrytere skulle ha (døden)? Det var ikke loven som var problemet og som Jesus måtte dø for å kunne avskaffe. Loven stod like fast etter korsfestelsen som før. (Les Rom.8,3-4)

I kjærlighet til menneskene ville Gud gi dem et tilbud, slik at de, etter å ha syndet (det vil si brutt loven) og derfor måtte regne med dens lønn (døden), ikke skulle behøve å gå fortapt dersom de angret sin synd og var villige til å avstå fra den. Et oppriktig angrende menneske vil, idet han eller hun innser sin synd, overgi den til Gud og be Ham om tilgivelse. Samtidig vise han at han anerkjenner både Lovgiveren og lovens autoritet, samt Guds rettferdige dom om at “den sjel som synde, skal dø.” (Esek.18,20)

Guds lov står ennå ved lag, og synd (eller lovbrudd) i dag er like mye synd (eller lovbrudd) som det har vært i tidligere tider. “Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.” Men Guds plan er fantastisk: “Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” Det var ikke loven Jesus skulle oppheve, men Han skulle fri menneskene fra synden. “[Jesu] blod renser oss fra all synd.” (Joh.1,8.9.7)

Den Hellige Ånds oppgave er å overbevise oss om vår synd, slik at vi kan overgi den til Gud, ta imot tilgivelse og få kraft til ikke å synde mer. Er ikke Gud sterkere enn Satan, syndens herre? Så vil også Gud gi oss kraft til ikke å lyde synden, men i stedet å holde Hans bud.

“-Han som er i stand til å gjøre langt mye mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss.” (Ef.3,20)

“Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike. Og slik var noen av dere en gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort i Den Herre Jesu navn og ved vår Guds Ånd.” (1.Kor.6,9-11)

Obadja