Guds ord - skriften som ikke kan gjøres ugyldig

GUDS ORD

- SKRIFTEN SOM IKKE KAN GJØRES UGYLDIG

av H.M.Trangerud

Bli med på et lite tankeekspriment. Forestill deg at du skriver et brev til en person, -la oss si en ny venn du har invitert på besøk-, hvor du gir en detaljert beskrivelse av veien til ditt hjem, og forteller ham om når han skal komme, hva han skal ta med seg og hva som skal foregå. Du putter brevet i en konvolutt, klistrer på et frimerke og legger det i postkassen. Sannsyligvis regner du med at alt vil gå problemfritt og at brevet vil komme frem i rette tid. Men nå viser det seg at den lokale postmannen, som forøvrig er en høyt ansett person, plutselig får en merkelig idé. Tilsynelatende uten grunn finner han frem en saks og klipper over brevet på midten. Den ene halvdelen kaster han i søppelkassen, mens den andre legger han i din venns postkasse. Hvordan ville du reagere når du fikk høre om postmannens handling? Ville du synes det var i orden ettersom det jo var han som skulle overrekke beskjeden og følgelig burde få lov til å bestemme hvor mye mottakeren skulle få? Eller ville du bli fortvilet over at han hadde ødelagt din melding?

La oss trekke det enda litt lenger. Hvordan ville du reagert på å få et slikt brev? Sannsynligvis ville du blitt ganske forvirret. Halve brevet var jo borte, og selv om du anstrengte deg kraftig for å forstå innholdet, ville sjansene være store for at du skulle ta feil, enten det nå gjaldt veivalg, tidspunkt eller hva det måtte være. Kanskje ville du skylde på avsenderen for å ha skrevet et uforklarlig brev. Eller kanskje ville du hørt på postmannen når han forklarte at dette faktisk var den eneste delen som var skrevet for deg (resten var til “han i søppelkassen”), og nå var det opp til deg å finne ut hvordan “brevet” skulle leses. Det var med andre ord din egen subjektive fortolkning som var rett, for det var jo med tanke på denne at det ble skrevet. Eller kanskje du ville overse postmannens lokale autoritet og popularitet, og i stedet gi deg til å lete etter den andre delen av brevet for å finne helheten og få en sikker mening. Det er kun dette siste alternativet som garanterer at du vil komme frem til rett sted.

Det er i dag ikke få kristne som tror og høylytt hevder at Det gamle testamentet ble skrevet for jødene, mens de kristne kun fikk Det nye testamentet. Dette blir at de fleste betraktet som noe “positivt”, men ved å akseptere en slik deling, gjør de bare alt mye mer vanskelig for seg selv.

Ta Jesus som et eksempel; hvordan var det Han forklarte at Han var den Messias som skulle komme? Jo, utfra de gammeltestamentlige skriftene! (Luk.4,16-21; 24,25-27; Matt.21,42; Joh.7,38; 13,18-19)

Eller Paulus, hva gjorde han? Jo, han henviste til Det gamle testamentet! (Rom.4,3; Gal.4,30; 1.Kor.15,3-4)

Og de første kristne? De hadde heller ingen problemer med å godta Guds ord i Det gamle testamentet. Da Paulus og Silas kom til synagogen i Berøa og forkynte Kristus, tok folket imot deres ord med godvilje, og “de gransket Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik.” (Apg.17,10-11) Var dette viktig? Ja, for hvis Paulus og Silas hadde forkynt en annen Kristus enn den det var skrevet om i “loven og profetene”, ville dette være en falsk Messias. Bare ved å studere Guds ord kunne de skille mellom rett og galt. Folket i Berøa holdt seg nær til Skriftene og de kunne se at alt stemte. “Derfor kom mange av dem til tro...” (v.12)

Jesus sa: “Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg.” (Joh.5,39) Skulle vi forkaste noe som vitner om Jesus? Eller kan vi si at deler av Bibelen er “gått over datoen”? Nei, “ Skriften kan ikke gjøres ugyldig!” -sa Jesus (Joh.10,35).

“ Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettleding og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.” (2.Tim.3,16-17) Hele Skriften er inspirert av Gud,- tror du Gud ville tillate Paulus å skrive noe slikt om det ikke var sant? Det er ikke opp til oss selv å finne ut hva som er Guds ord idag og hva som er det i morgen. Det er Gud som står bak HELE SKRIFTEN, og Han har ikke til hensikt å endre det. For å unngå noen misforståelse har Han også sagt: “Jeg skal ikke bryte Min pakt, og DET SOM HAR GÅTT UT OVER MINE LEPPER, SKAL JEG IKKE FORANDRE.” (Sal.89,35) Da burde heller ikke vi prøve å forandre på det.

Forståelsen av Guds ord er ikke subjektiv . “Ikke noen profeti i Skriften er gitt til egen fortolkning. For aldri er noen profeti kommet frem ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd.” (2.Pet.1,20-21) Det er denne samme “talsmann” som også vil hjelpe oss med å forstå Guds ord. Jesus har lovet at Den Hellige Ånd vil veilede Hans etterfølgere “til hele sannheten.” (Joh.16,13) Og den inspirerte Skrift forteller oss at “SUMMEN AV DITT ORD ER SANNHET.” (Sal.119,160) Vi kan derfor ikke plukke et skriftsted her og et skriftsted der og sette sammen vår egen teologi i håp om at den tilslutt vil lede oss til frelse. “Jeg er veien, sannheten og livet,” sa Jesus. Vi kan ikke plukke fra hverandre Skriftene som vitner om Ham, og så forvente at vi likevel er garantert å komme frem.

Heller ikke kan vi stole på at prester, pastorer, biskoper eller hvem det måtte være automatisk vil tolke Guds ord rett bare fordi de har en viss tittel i tillegg til navnet sitt. De er like mye menneske som oss, og de er like avhengige av Den Hellige Ånds hjelp og veiledning som vi er. “Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på et menneske. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fornemme menn.” (Sal.118,8-9) “Frelse ved mennesker er forgjeves.” (Sal.60,13) Dessuten blir vi en rekke ganger advart mot “falske profeter” og “ulver i fåreklær”, -slike som gir seg ut for å være Guds tjenere, men ikke er det-, og vi blir oppfordret til å ‘prøve alle ting’, med tanke på å ‘holde fast på det som er godt’! (1.Tess.5,21)

Det som var jødenes problem på Jesu tid, og som har vært tusenvis av menneskers problem siden og er tusenvis av menneskers problem i dag, er en manglende bibelkunnskap som kommer av at de har forsømt å studere Guds ord. Derfor velger de feil vei. Til saddukeerne sa Jesus: “Dere FARER VILL fordi dere IKKE KJENNER SKRIFTENE...” (Matt.22,29) Dette er et alvorlig problem. “Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap.” (Hos.3,6) Vi er ikke i den mørke middelalder, hvor Bibelen var en forbudt bok og det var dødsstraff for å eie den, men Bibelen er i dag mer utbredt og lettere tilgjengelig enn noen gang. Det er ikke lyset det er noe i veien med, men det er menneskene som ikke vil ta det imot. Enhver som ønsker å bli kjent med Guds ord og forstå betydningen av det, kan få det. For “hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og det skal bli gitt ham.” (Jak.1,5) “Be, og dere skal få. Let, og dere skal finne.” (Matt.7,7) Så er det også opp til oss selv om vi vil lete. Gud vil i alle fall ikke svikte oss!

“ Hvorfor kaller dere Meg Herre, Herre, og gjør ikke det Jeg sier?” (Luk.6,46) Mange som kaller seg kristne blir hånet av ikke-kristne fordi lite eller ingenting i deres liv er i samsvar med deres bekjennelse. Mange kirker er i dag så utvannet av verdslige skikker og interesser, at det eneste som skiller dem fra omverdenen er munnens bekjennelse og et kors. Problemet kan ha flere årsaker, slik som at lederens/ledernes rolle har fått en mellommannsfunksjon, i den forstand det kun er deres tolkninger og videreformidlinger som blir hørt og akseptert. Men det er også en generell lunkenhet blant mange medlemmer.

En annen ting er at folk ganske enkelt ikke vil høre. Mange har aldri hørt at evangeliet handler om frelse fra synd, og de kommer inn i en menighet hvor lite eller ingenting er annerledes enn i verden. Sinnet blir opptatt av andre ting, og de føler liten interesse for å granske Skriften for å finne ‘veien, sannheten og livet’. Og fordi Guds ord påviser deres feil og synder, finner de det lettere å la være å lese det enn å gjøre noe med selve problemet, synd. Kun noen få tiår etter Jesu død skrev Paulus, under inspirasjon fra Den Hellige Ånd: “Den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster hoper de seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre på sannheten...” (2.Tim.4,3-4)

Årsaken til at mange, -ikke alle, men mange-, kristne foretrekker å tro at Det gamle testamentet ble gitt til jødene (kun) og opphevet på korset, er at de ikke ønsker å høre sannheten. Dersom de virkelig ønsket å høre og lyde Guds ord, ville de ikke avvise over halvparten av det skrivet Han har overlevert til dem, som “ugyldig”. Gud ville at HELE Hans ord skulle bevares og overbringes også til menneskene i den siste tid. Hvorfor? FORDI SUMMEN AV HANS ORD ER SANNHET! Og hvis man ikke vil høre på Guds profeter, vil man da høre på Hans egen Sønn? (Det ville ikke menneskene i Jesu lignelse om vingårdsarbeiderne, -Luk.20,9-16)

I en av sine lignelser konkluderte Jesus med at mennesker som ikke vil omvende seg, heller ikke vil gjøre det om noen skulle stå opp fra de døde og bønnfalle dem. “Hvis de ikke hører på Moses og profetene, så vil de heller ikke bli overbevist selv om en stod opp fra de døde.” (Luk.16,31) Vi så det på Jesu tid; mange av jødene som hadde forkastet Guds ord, -loven og profetene-, til fordel for sine egne tolkninger og tradisjoner (sin Talmud), ville heller ikke tro på Jesus etter at Han hadde stått opp fra de døde. Vi ser det samme idag, uansett hvor høy bekjennelsen om å tilhøre Guds folk måtte være. “For dersom dere trodde Moses, ville dere ha trodd Meg. Han skrev jo om Meg . Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro Mine ord?”(Joh.5,46-47)

Noen hevder at hvis Gud finnes, så burde Han gjort noe mer synlig, sånn som å skrive at Han er til på himmelen, slik at alle kunne se det. Men ville dette omvende mennesker, hvis de egentlig ikke ville det? For det første, Gud tvinger ingen. For det andre, hvis noen virkelig vil søke Gud og omvende seg, så vil de finne Ham. “For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet for.” (Matt.7,8) Gud har skrevet en hel bok, og der kan vi finne all den informasjonen vi trenger, og Han har lovet oss at Den Hellige Ånd skal hjelpe oss så vi ikke tar feil av veien.”Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham.” (Luk.11,13)

Guds ord må sees som et hele, det kan ikke plukkes i fra hverandre, og man kan ikke luke ut deler av det. Det gamle og Det nye testamentet hører sammen. “Gud gjør ikke forskjell på folk.” (Rom.2,11) Det er ikke slik at Han gav ett evangelium til jødene og ett til de kristne. De hører fortsatt sammen, og det dreier seg om det samme evangelium og den samme Gud. “JESUS KRISTUS ER I GÅR OG I DAG DEN SAMME, JA, TIL EVIG TID.” (Hebr.13,8) “Det er ett legeme og én Ånd,...det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far...” (Ef.4,4-6) Gud har bare laget én frelsesplan, og den står Han fast ved.

Når mennesker som hevder de er kristne (-Kristi etterfølgere), velger å forkaste Det gamle testamentet, eventuelt under betegnelsen “jødisk”, viser de at de egentlig ikke ønsker å høre Guds ord og gjøre Hans vilje. Omvendelsen er ikke helhjertet og fullstendig. De ønsker ikke å høre, derfor lukker de ørene (og Bibelen). Samtidig lager de et stort problem for seg selv. Mye som står skrevet i Det nye testamentet, er vanskelig å forstå uten kjennskap til Det gamle testamentet. Paulus og disiplene kjente til de gamle skriftene, og når de henviser til den symbolikken Gud tidligere har brukt for å illustrere frelsesplanen, hvordan kan vi da forstå hva de mener hvis vi ikke vet hva Gud har gitt gjennom sine tjenere tidligere?

La oss gå tilbake til tankeeksperimentet vi gjorde i begynnelsen. Nå sitter du der med et halvt brev i hånden og lurer på hva i all verden dette kan bety. Sent på kvelden banker det på døra. Utenfor står en svært brydd postmann, og idet han beklager sin merkelige opptreden, rekker han deg den andre halvdelen av brevet. Ville du i glede kaste den første halvdelen og i stedet regne med at den andre ville oppklare alt, eller ville du sette de to delene sammen fordi du vet at de kom fra samme person og som en helhet vil gi deg forklaringen? Sannsynligvis ville du gjort det siste.

Mange oppriktige mennesker vokser opp med den lære at Det gamle testamentet ble skrevet og gitt til jødene, og at det for de kristne kun er Det nye testamentet som gjelder. Selv om de ikke har gjort en bevisst forkastelse av de gamle skriftene, møter de de samme problemene når det gjelder å forstå Det nye testamentet. Her hviler det et stort ansvar på “hyrdene”, på pastorer, prester, biskoper osv. Men dersom vi er klar over det, hviler det et like stort ansvar på oss. Vi er alle pliktige til å advare og til å formane.

“Når Jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, og du heller ikke taler og advarere den ugudelige mot hans ugudelige ferd, så han kan berge livet, da skal den ugudelige dø for sin misgjerning. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjerning. Men du har utfridd din sjel.

Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør misgjerning, da legger jeg en snublestein for ham, og han skal dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø for sin synd. Den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han sannelig leve fordi han lot seg advare. Du har utfridd din sjel.”

(Esek.3,17-21)

Obadja