Blir man predestinert til frelse ?

BLIR MAN PREDESTINERT TIL FRELSE?

Av H.M.Trangerud

Opp gjennom tidene har «store mennesker», det vil si mennesker som har hatt mye å si for utformingen av den vestlige kirkes dogmer, bekjent seg til troen om predestinasjon. Kort fortalt går det ut på at Gud på forhånd har bestemt hvilke mennesker som skal bli frelst, helt uavhengig av deres valg og handlinger. Slike mennesker vil på et eller annet tidspunkt omvende seg til kristendommen, men dette er bare noe som «ligger i dem» fra før. Deres skjebne er allerede bestemt.

Et overfladisk bibelstudium, spesielt der deler av Bibelen regnes som uvesentlige og utelates, kan kanskje gi dette inntrykket. Men er det egentlig slik Gud er? Har han bare utvalgt noen få mennesker til å tro på seg og bli frelst, mens de resterende millioner og milliarder er «skapt for å gå fortapt»? Er dette noe vi kan forvente fra en kjærlig Gud?

Er det noen som er utvalgt framfor andre? Paulus skriver at han utholder «alle ting for de utvalgtes skyld.» (2.Tim.2,10), og i Efeserbrevet skriver han at Gud «utvalgte oss i Ham [Kristus] før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.» (Ef.1,4) Jesus selv sa til disiplene: «Hvis dere var av verden, ville verden elske sitt eget. Fordi dere ikke er av verden, men fordi Jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» (Joh.15,19), og ved en annen anledning sa Han at «mange er kalt, men få er utvalgt.» (Matt.22,14)

Hadde vi nøyd oss med dette, kunne vi kanskje ha slått oss til ro med at vår skjebne allerede var bestemt, og så håpe at Gud hadde plassert oss i den riktige båsen. Men heldigvis gir Guds ord en bedre forklaring enn som så, og den er å finne for alle som oppriktig ønsker det og leter etter den.

Dersom du føler et snev av bekymring når du lurer på om du er blant «de utvalgte», kan du snart puste lettet ut, -for Gud opererer ikke på denne måten. Ta israelittene som et eksempel. De var et utvalgt folk, «men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de ble jo slått ned i ørkenen.» (1.Kor.10,5) Guds utvelgelse kommer ikke før vår respons, den kommer etter. Det er våre egne valg som teller, - Gud har gitt hvert eneste menneske det samme tilbudet -, og dersom vi velger Hans side, kan Han trygt regne oss blant Sitt utvalgte folk.

Guds ord forteller åpent og tydelig: «Men dere skal vite at Herren har utvalgt Seg den gudfryktige!» (Sal.4,4) Han har ikke behandlet menneskene forskjellig, eller bestemt hvem som skal få leve ved lotteri. Gud utvelger den som frykter Ham, den som sier ja til Hans frelsestilbud, den som åpner hjertet når Han banker på og slipper Ham inn med Hans legende nåde. Det var dette som var bestemt fra begynnelsen, ikke ditt og mitt valg!

På samme måte kan man ikke regne seg «en gang frelst, alltid frelst». Guds ord er tydelig også på dette punktet. Nasjonen Israel var bare utvalgt i den grad de gjorde, - og fortsatte å gjøre -, Guds vilje. Så lenge de vandret på Hans veier og holdt Hans bud, gikk det dem vel. Men snudde de seg fra Ham, kunne Han ikke lenger beskytte dem, og de ble overgitt i fiendens hånd. De den jødiske nasjonen til slutt forkastet Jesus som Messias og Guds Sønn, måtte Gud forkaste dem. Ikke under noen omstendighet kunne de fortsette å kalle seg Guds folk. Husk på at det var som et folk Han forkastet dem. Som enkeltindivider hadde de fremdeles den samme rett og mulighet som alle andre til å bli Guds barn og tilhøre Hans utvalgte folk.

Gud sier: «En gang taler Jeg om et folkeslag og om et kongerike, om å rykke opp og rive ned og fører det i fortapelsen, men hvis det folkeslaget Jeg har talt imot, vender om fra sin ondskap, da angrer Jeg det onde som Jeg tenkte å gjøre med det. [Les foreks. om Ninive i Jonas bok!] En annen gang taler Jeg om et folkeslag og om et kongerike, om å bygge og plante det. Men hvis det gjør det som er ondt i Mine øyne, så det ikke lyder Min røst, da angrer Jeg det gode som Jeg hadde sagt at Jeg ville gjøre imot det. [-Her er vel Israel det beste eksempelet?]» (Jer.18,7-8)

Det samme gjelder også oss som individer. Gud gir oss alle et tilbud om frelse. «Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, Jeg har ikke velbehag i den ugudeliges død, men i det at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus?» (Esek.33,11) Og «Gud viser Sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom.5,8) Syndens lønn er fortsatt døden (Rom.6,23), men Jesu offer har sonet straffen, Han har tilgivelsen, og Han har skaffet til veie alt vi trenger for å vende om fra vår onde ferd! Skulle vi ikke gripe Hans hånd som er utstrakt til oss, og følge etter Ham på veien til livet?

Jesus fortalte en lignelse om en hyrde som mistet en sau. Denne gode hyrden forlot da de 99 andre i flokken, og lette til han fant igjen det ene. En slik omsorg er det Jesus har for hvert eneste menneske i denne verden. Han la til: «Jeg sier dere at på samme måte skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke har bruk for omvendelsen.» (Luk.15,1-7) Men dersom denne gleden skal vare ved, er vi nødt til å holde oss til hyrden hver dag. Idet han leder oss videre, er vi nødt til å følge etter, ellers vil vi snart miste ham av syne og tilslutt kanskje bli helt borte.

Hver dag må vi fornye frelsen. «Hvis noen vil komme etter Meg, da må han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og følge Meg,» sa Jesus (Luk.9,23). Hver dag må vi overgi oss til Gud og be om kraft til å seire over de synder, de høye hindringer, vi møter. Vi må lære å se på Ham, stole på Ham, følge Ham og kjempe med Ham. Samtidig må vi innse vår egen skrøpelighet og nød.

«Når Jeg sier om den rettferdige at han skal sannelig leve, og han da stoler på sin egen rettferdighet, da skal ikke noe av hans rettferdighet huskes lenger. Men på grunn av den misgjerning Han har gjort, skal han dø. Når Jeg sier til den ugudelige: «Du skal sannelig dø», og han så vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet, så den ugudelige gir tilbake pantet, gir tilbake det han har stjålet, og følger livets lover så han ikke gjør misgjerning, da skal han sannelig leve. Han skal ikke dø. Ingen av de syndene han har gjort skal bli husket og holdt mot ham. Han har gjort rett og rettferdighet. Han skal sannelig leve.» (Esek. 33,13-16) Slik er det Gud opererer. Slik er Hans rettferdige dommer!

Husk at «Gud gjør ikke forskjell på folk.» (Rom.2,11) Når Jesus kommer for annen gang, kommer Han «til dom for jorden. Han skal dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell.» (Sal.89,9)

«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, men som nå er Guds folk. Dere som ikke hadde funnet barmhjetighet, men som nå har fått barmhjertighet.» (1.Pet.2,9-10)

Obadja