Kampen i himmelen

Kampen i himmelen

av Rebecca Samsing

Bibelen forteller oss at det finnes makter og myndigheter i den himmelske verden. (Ef.3:10, 1.Pet.3:22) Vi kan derfor regne med at det er mange verdener der ute. Da jorden ble skapt av Gud, står det i Hebreerbrevet.1:2 at Gud skapte verden* (*gresk: verden i flertall) ved Jesus. Jesus var altså vår medskaper. Guds Ord forteller at Faderen og Sønnen er ett. Satan var kun en skapning, også skapt av Faderen og Sønnen.

Satan gjorde opprør mot Gud. Jesaja 14:12-15 forteller oss at Satan ønsket å være like stor som Gud og dermed også større enn Jesus. Satan opponerte mot Guds universelle lov. Han hevdet at Gud var urettferdig. Hva kunne Gud ha gjøre?

Han kunne ha dømt satan til døden, og jorden ville blitt spart for sitt fall. Likevel må vi huske at Bibelen forteller oss at det er makter og myndigheter i himmelens verdener. Hva ville disse tro om Gud hvis Han utslettet Satan bare fordi han satte “spørsmålstegn” ved Guds regjering? De ville adlyde den universelle lov av frykt for Gud, istedenfor å lyde den fordi den er rett, rettferdig og for deres egen beskyttelese. Gud hadde ikke noe valg. Hvis Han skulle la alle skapninger beholde den frie viljen Han hadde skapt dem med, måtte Han la dem se selv hva ulydighet mot den universelle lov førte til, slik at maktene og myndighetene selv kunne støtte opp om loven fordi den er kjærlighet og rettferdighet. Johannes forteller oss at synd er synonymt med lovbrudd. (1.Joh.3:4) Synd hadde aldri vært et problem før, og vi kan regne med at Faderen og Sønnen advarte mot satans filosofi og hans metode. Alle englene, myndighetene og skapninger måtte velge; enten måtte de tro Skaperen Gud eller skapningen Satan. Kjenner vi Guds kjærlighet, så vet vi at alle ble advart mot Satan, til og med Adam og Eva.

Satan mistet sin posisjon i himmelen og ble enda mer ivrig på å lage opprør. Av alle makter, myndigheter og verdener, var det kun en som valgte å tro Satan og opponere mot Guds kjærlighets lov, og det var jorden.

Ifølge første Mosebok hadde Herren, Jesus, allerede forklart Adam og Eva konsekvensene av å velge synd. Straffen ville bli å miste det evige liv. Om ikke synden stoppes, går den ut over andre uskyldige. Gud måtte lage en slik lov for hele universet. Tenk om alle skapninger fikk leve evig med synd! Gjennom få år har vi selv vært vitne til hvordan synd har ødelagt en hel verden; barnemord, menneskeofringer, incest, barneprostitusjon, snøffilmer, drap, massakrer, selvmord, sultkatastrofer, brutale kriger og mye mer.

Vi som har følt resultatet av synd, kan forstå at Gud ikke ønsker at et helt univers skal bli slik for alltid. Det er ikke frihet i synd slik Satan påsto. Det er ikke frihet å være redd for å gå ut av huset sitt etter mørkets frembrudd. Det er ikke frihet å bli bestjålet, eller utsatt for voldtekt, incest og drap. Det er ikke frihet å bli bedratt av dine nærmeste. Frihet er å være trygg og lykkelig, alltid.

Herren advarte Adam og Eva, men de valgte å tro på Satans definisjon av frihet. Da Jesus var på jorden som et menneske, sa Han gjentatte ganger at den som gjorde synd, var en trell. (Joh.8:34) Synd er fangenskap.

En hel planet stilte seg på Satans side men Guds ord om konsekvensen sto fast. Vi kan lese i første Mosebok 3:22 at Adam og Eva etter syndefallet ble nektet retten til å spise av livets tre som ga dem evig liv. Slik ble de dødelige mennesker. Gud og Jesus var sønderknuste. Menneskene var deres verk, og det må ha vært verre enn det er for oss når våre barn gjør opprør mot oss.

I første Korinterbrev 4:9 står det at jorden ble til et skuespill for den himmelske verden. Alle de skapninger og myndigheter som hadde valgt troskap mot Gud, kunne snart se fruktene av Satans ideologi på jorden. Forestill deg en verden uten synd som for første gang ble vitne til syndens konsekvens. Hvem kunne forutse at konsekvensene ville bli så ille? Det er neppe utenkelig at de gledet seg over at de hadde valgt å følge Gud framfor satan. Vi kan tenke oss at de, etter å ha hørt om den ene grusomheten etter den andre, ville ha gjordt opprør mot Gud dersom Han hadde ombestemt seg og tillatt synden å fortsette i evigheten. Hvem ville vel ha elendigheten?

Alle som hadde tvilt på Gud, ble overbevist om Hans rettferdighet. Universet ville aldri mer tvile på Guds kjærlighet for deres ve og vel, som er hele grunnen til at Gud satte en lov mot synd.

Faderen og Sønnen var knust over menneskenes valg, og en frelsesplan skulle snart realiseres. Bibelen forteller oss at Gud er rettferdig og at loven er rettferdig. Gud ville ikke endre Sin rettferdighet. Hvorfor skulle noe som er rett og rettferdig, endres på?

Skaperteamet hadde kun to muligheter hvis de skulle kunne tilby menneskene evig liv: De kunne fjerne selve loven, for hvis det ikke er noen lov, er det heller ingen som kan bryte den. Men ærlig talt: Ville vi løse problemene med kriminalitet ved å fjerne Norges lover? Tenk etter: Hvis en tyv stjeler og blir puttet i fengsel fordi han stjal, er det da loven mot tyveri, som gir personen tittelen tyv, som må fjernes for å løse problemet, eller er det faktumet at tyven stjal, selve gjerningen, som er problemet? Selv om loven som vitner mot tyveri ble tatt vekk, ville ikke tyven slutte å stjele. Det er en meningsløs slagplan å fjerne loven som beskytter andre, for å la tyven fortsette å stjele uten straff...

Hvis Gud hadde valgt en slik tåpelig løsning, hadde synden blitt lovlig i universet. Slik menneskene nå driver på, ville det vært krig i universet i all evighet. Gud er ingen løgner. Han hadde sagt at straffen for å overtre loven var døden. “Gud er ikke et menneske, så Han skulle lyve, eller en menneskesønn, så Han skulle angre. Har Han talt, uten å gjøre det? Eller har Han talt, uten å sette det i verk?» 4.Mos.23:19

Det ville ikke være en kjærlighetens handling å utsette et helt univers av verdener for syndens elendighet, bare for å redde en jordklode med mennesker. Det ville være urettferdig mot resten av verdenene og lite klokt gjort.

Loven som avslørte lovbryterene som syndere, skulle ikke under noen omstendighet avskaffes, verken i himmelen eller på jorden, nettopp for å beskytte hele universet.

Siden syndens lønn er døden, var det kun en måte igjen å gi dem som ønsket å leve i harmoni med Gud og universet, en sjanse. Siden overtredelse av loven førte til døden, var den eneste muligheten for å lage fred mellom overtrederen, loven og Gud at den rettferdige og uforanderlige loven ble tredd i kraft. For «har Han talt, uten å sette det i verk?» Det var derfor måtte Jesus dø for å kunne tilby oss tilgivelse og evig liv.

* * *

(Artikkelen er hentet fra boken Paktens Ark og dyrets merke.)

Obadja