Når "en engel fra himmelen" forkynner et annet evangelium

Når “en engel fra himmelen” forkynner et annet evangelium

av H.M.Trangerud

Etter kong Salomos død ble Israel delt i to; Nord-riket, og Syd-riket. På sine gamle dager hadde Salomo vendt sitt hjerte bort fra Gud. Derfor besluttet Gud å rive riket fra ham, og gi ti stammer til Jeroboam, Salomos tjener. Disse ti stammene kom til å utgjøre Israel, Nord-riket. De to siste stammene, Juda og Benjamin stamme, skulle Salomos sønn, Rehebeam, få beholde. Hans rike kom til å bli hetende Juda, og det er etterkommerne av disse vi i dag kjenner som jøder.

De samme betingelsene som Gud har gitt til alle tider, ble også gitt til Jeroboam: «Om du hører på alt det Jeg befaler deg, vandrer på Mine veier og gjør det som er rett i Mine øyne, holder Mine lover og Mine bud, slik Min tjener David gjorde, da skal det skje: Jeg skal være med deg og bygge et grunnfestet hus for deg, slik Jeg bygde for David, og Jeg skal gi Israel til deg.» (1.Kong.11,38) Nettopp disse tingene var det Salomo hadde forsømt. «Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte ikke Herren helt og fullt, slik hans far David hadde gjort.» (1.Kong.11,6) Han tilbad himmelgudinnen og bygde offerhauger for forskjellige avguder.

Da Salomo fikk vite dette, forsøkte han å drepe Jeroboam, men Jeroboam flyktet til Egypt, og der ble han til Salomo døde. Da han fikk høre at Salomos sønn, Rehebeam, hadde dratt til Sikem for å bli kronet til konge, drog han tilbake til Israel. Sammen med folket stod han frem og sa: «Din far la et tungt åk på oss. Derfor skal du nå lette på det harde arbeidet din far påla oss, og det tunge åket som han la på oss, så skal vi tjene deg.» (1.K.12,4) Rehebeam ba om tre dagers betenkningstid, og han spurte sine tjenere om råd. De eldste, som hadde arbeidet for hans far Salomo og hadde lang erfaring, rådet ham til å etterkomme folkets krav. Men Rehebeam ville ikke høre på dem. I stedet vendte han seg til sin egen generasjon og rådførte seg med de unge mennene som han hadde vokst opp sammen med. Deres få erfaringer, og nok også et ønske om mer makt, gjorde at de rådet ham til i stedet å øke byrden og åket. «La min far et tungt åk på dere, skal jeg legge enda mer på åket deres.» stod han frem og sa. «Min far plaget dere med pisker, men jeg skal plage dere med skorpioner.» (v.14) Dette ble for mye for folket, og de vendte ryggen til sin nye konge. «Hvilken del har vi i David? ... Til dine telt, Israel! Se nå selv til ditt eget hus, David!» (v.16) Så ble riket delt, slik profeten hadde fortalt Jeroboam på forhånd. Da Israel hørte at Jeroboam hadde kommet tilbake fra Egypt, sendte de bud på ham og gjorde ham til konge over Nord-riket.

Den tiden Jeroboam hadde tilbrakt i Egypt, hadde dessverre ikke hatt noen god innflytelse på ham. I redsel for at folket skulle dra til Juda for å tilbe Gud i tempelet i Jerusalem, og av denne grunn kanskje ta Rehebeams parti, laget kongen to gullkalver, en i Dan og en i Betel, og sa til folket: «Det er alftor tungvint for dere å dra opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.» (v.28) Hadde israelittene opp gjennom årene gjort jobben sin og fortalt sine barn om Guds lover og forskrifter, Hans under og ledelse ut fra trelldommen i Egypt og inn i «Det lovede land», så hadde folket kanskje allerede da protestert mot kongens påfunn. De ville husket på situasjonen fra Sinai-fjellet, da Moses drøyde med å komme ned, og folket i sin utålmodighet fikk Aron til å lage et gudebilde, en gullkalv. Ropet var det samme som nå: «Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.» (2.Mos.32,4) Men denne generasjonen israelitter hadde ikke lært av forfedrenes erfaringer. Det hadde glemt Guds ledelse gjennom historien og straffen over dem som var ulydige. Derfor gjorde de den samme feilen, og noen kom til og med langveis fra for å tilbe foran kalvene av gull (1.Kong.12,30). Et ordspråk sier: «Lær den unge den veien han skal gå, så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ord.22,6) Såhele skylden for det som nå fant sted, skal denne generasjonen av israelitter slippe å bære. Forsømmelsen av plikt hadde alt funnet sted i flere generasjoner.

Jeroboam gjorde flere gale ting enn dette. Han brøt fullstendig med de betingelsene Gud hadde stilt for å gi ham kongedømme. En Guds mann ble sendt til ham for å advare om konsekvensene av det han hadde gjort. Denne mannen kom helt fra Juda, og da han hadde fullført sitt budskap, inviterte kongen ham med hjem. Mannens svar var: «Om du gav meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå inn med deg. Jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet. For jeg fikk dette budet ved Herrens ord, og det ble sagt: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann eller vende tilbake den samme veien som du kom.» (1.Kong.13,8-9) Deretter la han i vei.

I Betel, en av byene hvor Jeroboam hadde plassert en gullkalv og hvor Guds mann hadde talt til Jeroboam, bodde det en gammel profet. Da han fikk høre om det som hadde funnet sted den dagen, fikk han salet sitt esel og drog etter mannen. Han fant ham der han satt under en terebinter. «Er du den Guds mann som kom fra Juda?» spurte han, og da han fikk bekreftet dette, ba han: «Bli med meg hjem og spis!» (v.14-15) Men mannens svar var det samme som han hadde gitt til kongen: «Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn sammen med deg... For det er blitt sagt meg ved Herrens ord: «Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal heller ikke ende tilbake og gå samme vei som du kom.» (v.16-17) Den gamle profeten sa da: «Jeg er også en profet som du, og en engel talte Herrens ord til meg og sa: «Ta ham med deg tilbake til huset ditt, så han kan spise brød og drikke vann.» -Men han løy for ham.» (v.18) Guds mann, som sikkert var både sulten og tørst, valgte etter denne forsikringen å gå bort fra de ord han selv hadde fått av Herren, og i stedet følge med den gamle profetens hjem til Betel. Mens de satt og spiste, kom Herrens ord til den gamle profeten, og «han ropte ut til den Guds mann som hadde kommet fra Juda, og sa: «Så sier Herren: Fordi du har trosset ordet fra Herrens munn, og ikke har holdt budet som Herren din Gud har befalt deg, men i stedet kom tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet der Han hadde sagt til deg: «Spis ikke brød og drikk ikke vann!», derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.» (v.22) Da mannen etter måltidet drog videre, «kom det en løve imot ham på veien og drepte ham.» (v.24) «Da profeten som hadde tatt han med tilbake fra veien, hørte det, sa han: «Det var den Guds mann som trosset Herrens ord. Derfor har Herren overgitt ham til løven, og den har revet ham i hjel, etter det Herrens ord som Han Selv talte til ham.» (v.26)

Hadde mannen holdt seg til Guds ord, ville han ikke ha mistet livet, men i stedet valgte han å stole på en mann som påstod at han talte på Guds vegne, og som dessuten kom med et forlokkende budskap. Paulus skriver at «selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!» (Gal.1,7) Det finnes kun ett evangelium, og det står beskrevet i Guds ord. Uansett hvem som måtte komme med et annet budskap enn det vi finner i Bibelen, kan vi være sikre på at det er «noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.» (v.6) Det kan være en høyt aktet prest eller pastor, et menneske med lang karriere eller mange tilhengere, ja, det kan endog være en lysets engel som fremlegger et budskap (2.Kor.11,14-15), men «som vi har sagt før sier vi nå igjen: Hvis noen forkynner dere et annet budskap enn det dere har tatt imot, han være forbannet!» (Gal.2,9). Alt nytt lys må bygge på gammelt lys og kunne føres tilbake «til ordet og til vitnesbyrdet» (Jes.8,20). Derfor er det nødvendig at vi kjenner til Ordet, så vi ikke blir ført vill. Har Gud sagt noe, så mener Han det. «Gud er ikke et menneske, så Han skulle lyve, eller en menneskesønn, så Han skulle angre.» (4.Mos.23,19) Uansett hva et menneske, -eller en engel-, måtte finne på å si, så har Jesus allerede sagt: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig!» (Joh.10,35)

Vi har ingen unnskyldning for å vende oss fra Guds ord, selv om «et annet evangelium» tilsynelatende kommer fra Hans tjenere. Men «disse er falske apostler, bedrageriske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel. Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere.» Og Paulus legger til: «Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.» (2.Kor.11,13-15) I likhet med mannen som ble sendt med Guds budskap til Jeroboam, har vi heller ingen unnskyldning for å følge slike og «trosse ordet fra Herrens munn».

Gud har bedt oss om lydighet. «Herren deres Gud skal dere følge og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene og Ham skal dere klynge dere til.» (5.Mos.13,4) Det er ikke snakk om lovtrelleri, men en ganske enkel frivillig lydighet. «Herrens nåde er fra evighet til evighet over dem som frykter Ham, og Hans rettferdighet når til barnebarn, for dem som holder Hans pakt, og for dem som

husker Hans bud, så de gjør etter dem .» (Sal.103,17-18) «Alle Hans forskrifter er sanne. De holdes oppe for all evighet, og er gjort i sannhet og rettvishet.» (Sal.111,7-8) For å understreke at «budets siktemål er kjærlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro» (1.Tim.1,5), sa Jesus: «Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg.» (Joh.14,21) -»For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.» (1.Joh.5,3) De som ikke bryr seg om Guds bud og bryter loven, synder, for «synd er lovløshet» (1.Joh.3,4). Den lønn de vil høste av dette, er døden (Rom.6,23). «Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd!... For Jeg har ikke behag i noens død... Vend derfor om, så skal dere leve!» sier Gud, «Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være Mitt folk.» (Esek.18,31-32; Jer.31,33)

Selv om det i disse dager er upopulært å snakke om frelse fra synd, -at vi med Guds hjelp kan vinne seier over svakheter i vår karakter og ved Hans nåde bli gjenskapt etter Hans bilde-, så er det like fullt og helt det budskapet som kommer frem i Kristi evangelium. Det er de ord vi har fått fra Gud. Hvis vi velger å glemme Guds budskap til fordel for et evangelium som for øyeblikket kan virke mer forlokkende, og som kanskje blir fremført av kirken eller menighetens eldste og mest respekterte menn, vil vi ene og alene måtte stå til ansvar for det valg vi har gjort. På samme måte som mannen som «trosset Herrens ord», vil vi få erfare at syndens, -og ulydighetens-, konsekvens er døden. Guds folk har til alle tider hatt problemer med falske profeter og lærere. En av Guds sanne profeter, Jesaja, sa om denne saken: «Førerne for dette folket leder vill, og de av dem som lar seg føre, går fortapt.» (Jes.9,16)

Når Gud ber oss om lydighet, har vi ingen unnskyldning for å trosse Ham og i stedet høre på forkynnelse som sier at: «Loven er opphevet, vi trenger ikke lyde den mer!» Noe slikt har Gud aldri sagt. La oss huske på vismannens ord: «Det kan være en vei som synes rett for mannen, men enden på den er dødens vei.» (Ord.14,12) Valget er helt opp til oss; Skal vi lyde Gud, eller skal vi lyde mennesker?

Obadja