Drømmen om et fredsrike

DRØMMEN OM ET FREDSRIKE
Forventninger om et guddommelig fredsrike er ikke noe nytt, og har heller ikke bare vært knyttet til tusenårsskiftet. I kristne kretser tror mange i dag at
Bibelen forkynner et slikt Guds rike her på jorden. Spesielt er det knyttet store forventninger om et tusenårsrike, som ventes å
begynne idet vi trer inn i et nytt årtusen. -Men er det egentlig dette Bibelen lærer?

Jødenes feiloppfatning
Det står om Jesus at «Han kom til sine egne. og Hans egne tok ikke imot Ham.» (Joh. l, Il) Gjennom Moses og profetene hadde israelittene fått undervisning om den kommende Messias, men et halvhjertet studie av skriftene, uvitenhet og et ønske om jordisk makt og storhet, la grunnlaget for at de senere forkastet Jesus som Guds sønn. De hadde blandet sammen profetiene om Jesu første og annet komme, og valgte å overse den delen som beskrev
Messias som «det ydmykede, lidende offerlanm, som skulle dø for folkets synder. !stedet forventet de en frelser i pomt og prakt, som ikke skulle frelse sitt folk fra deres S}nder (Matt. l ,21), men befri dem fra Romerrikets herredømme, og opprette et israelsk storhetsrike, hvor menneskelig myndigheter håndhevet Hans rikes lover. Til og med Jesu disipler delte denne oppfatningen, og dette var noe av grunnen til at de ikke fullt ut kunne fatte Jesu egentlige misjon før etter Han var oppstått og fart opp til himmelen, og Den Hellige Ånd ble utgytt over dem på pinsedagen. Til dem og til mennesker gjennom alle tider som har gått med forventninger om et Guds rike her på jorden, sier Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Joh. 18,36)

Joakim av Fiore
Ordet tusenårsrike er ikke nevnt noe sted i Bibelen. I Apenbaringsbokens kapittel 20 er imidlertid en periode på 1000 år nevnt flere ganger. I denne perioden er satan bundet, mens Guds sanne folk hersker og regjerer sammen med Ham. Mang en religiøs og politisk bevegelse har hevdet å være de rette utøvere av dette «rike!». I middelalderen ble dette kapittelet gjenstand for nye spekulasjoner om et tusenårig fredsriket. En av dem som slo igjennom med sine tanker, var Joakim av Fiore (1135-1202), en tidligere benediktermunk, som mot slutten av sitt liv brøt ut og dannet sin egen munkeorden i Sør-Italia. Joakim delte historien inn i tre tidsaldre;
Den første fra Adam til Kristus (-hvor Faderen stod i sentrum, og det var vanlig å være gift); Med Kristus begynte den neste perioden, som ifølge Joakim snart var over (-nå var Sønnen i sentrum, og det var prestene som dominerte); Og snart ville den tredje og siste perioden begynne, tusenårsriket. Denne perioden var Den Hellige Andstidsalder, og det var de utvalgte, åndelige munker som skulle ha makten. Første da, etter et brudd med den gamle tid, ville den perfekte og fullstendige harmoni inntreffe.
Hitler
Adolf Hitler hadde store visjoner om et tusenårsrike, det såkalte «tredje riket» (”der Dritte Reich” ), som skulle begynne når krigen en gang var over. Her skulle det tyske folk og andre av den «germanske rase» herske i fred og lykke, over andre, «lavere raser».
Pavens dagbok
F or noen år siden skal en vaskedame ved ha funnet pave Johannes XXIll's støvete dagbok i et lite brukt lagerrom i Vatikanet. I denne dagboken forteller Johannes om hvordan han gjentatte ganger fikk besøk av (Jomfru Maria», som fortalte ham om

Selv om ideologiene ikke var helt de samme, hadde både hitler og den katolske kike visjoner om et fredsrike.

naturkatastrofer, kriger, sult, sykdom og andre problemer som skulle inntreffe de kommende år. Disse treffene, hvor «Maria» skal ha «lettet sitt sorgtunge hjerte», skal ha pågått i perioden fra 1959 til 1962. Ifølge denne dagboken skulle blant annet jordkloden i juni 1995 få besøk av merkelige romvesner, som rydde jorden, «reparere» miljøet og dele mye av sin kunnskap med menneskene. I sitt siste besøk skal «Maria» ha fortalt at Messias skal komme til syne over New York den 25. desember 2000, og lansere begynnelsen på et nytt paradis her på jorda.
Dersom paven i det hele tatt skal ha skrevet en slik dagbok, og hatt besøk av en «Maria», kan vi være sikre på at det ikke er Maria, Jesu mor, som har vært der. Hun er død for lenge siden, og Bibelen lærer oss at døden er en søvn (Matt.9,24), en ubevisst tilstand (Fork.9,5-6.1 O; 12,7; Sal. I 15,17), og at de døde ikke våkner igjen før oppstandelsen ved Jesu gjenkomst (Joh.6,40; Matt.22,3132; Dan.12,2; Joh.5,29; 14,3; l. Tess.4, 16). Samtidig advares vi sterkt mot spiritisme og kontakt med «avdøde», ettersom dette ikke er av Gud, men av satan. (5.Mos.18,10-12; 2.Mos.7,1112; 22,18; Mi.5,1l; Apg.19,1320; Gal.5, 19-21; Åp,21 ,8) KJENNER EI TIMEN! SE MATT.24,36 OG 25,13
Guds rike
«Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her! eller Se der!» sa Jesus, og Han forklarte selv hva Guds rike er; «For sannelig, Guds rike er inni dere.» (Luk.17,20-21) Menneskers ønsker om å oppnå materiell rikdom og verdslig storhet, har fått dem til å lengte og søke etter et «Guds rike» her på jorden. Mang en drøm og filosofisk ide er forblitt uoppfylt, for det er ikke dette Bibelen lærer.
Da de vantro fariseerne anklaget Jesus for å drive ut demoner ved satans hjelp, svarte Han; <<... Hvis satan driver ut satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? .. Hvis Jeg driver ut demonene ved Guds And, sannelig, da er Guds rike kommet til dere ... » (Matt.12,26.28)

Bibelen forteller oss at: «Guds rike består ikke i å spise og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige And» (Rom.14,17) Og «Guds rike består ikke i ord, men i kraft.» (I.KorA,20). Guds rike begynner i hjertet. Gud «er i stand til å gjøre langt mye mer enn alt det vi ber om eller forstår. etter den kraft som virker i oss.» (Ef.3,2) «For det er Gud som virker i dere både å vil/e og å virke for Hans gode vilje.» (Fi1.2, 13) Ved sin nåde oppdrar Gud oss «for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder ... » (Tit.2, 11-12) Men dette krever en fullstendig overgivelse fra vår side. Selvet må dø daglig. «Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skulle også vi vandre i et helt nytt liv. ... For vi vet dette, at vårt gamle legeme ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt. så vi ikke lenger skal være treller under synden.» (Rom.6,4.6) «Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet [dva. vår syndige natur], men etter Anden.» (Rom. 8, l) Ved Den Hellige Ånds hjelp og kraft, kan vi vinne seier over enhver syndig tilbøyelighet i våre liv (Gal.5,16). Gud har lovet at Han vil gi oss sin Hellige Ånd, men det er opp til oss selv å gjøre krav på Hans løfter. Jesus «gav Seg Selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all urettferdighet og rense for Seg Selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger.» (Tit.2, 14)
«Kristi rike blir ikke opprettet ved rettsavgjørelser, i komiteer eller lovgivende forsamlinger. Heller ikke skjer det ved støtte og beskyttelse fra verdens stormenn, men ved at Kristi natur plantes inn i menneskene ved Den Hellige And. «Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn, de er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» (Joh.1,12-13) Her er den eneste kraft som kan løfte menneskeheten. Det menneskelige middel for å kunne gjennomføre dette er å lære å handle etter Guds ord. ( ... ) Som tilfellet var på Kristi tid, blir Guds rikes gjerning heller ikke nå utført av dem som krever støtte og anerkjennelse hos jordiske makthavere og av menneskelige lover, men av dem som i Hans navn fremholder de åndelige sannheter som vil utvirke den erfaring som Paulus hadde: «Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg.» (Gal.2,20) Likesom Paulus vil de da arbeide for menneskenes beste. Han skrev: «Så står vi da i en sendetjeneste på Kristi vegne, som om Gud selv inderlig formaner ved oss: Vi ber på Kristi vegne: La dere forlike med Gud!» (2.Kor.5,20)
(Fra Slektenes håp, E.G. White, s.383)

De 1000 år
«Deretter så jeg en engel som kom ned fra himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slange. som er djevelen og satan, og bandt ham for tusen år. og han kastet ham ned i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene før de tusen år var til ende. Men etter alt dette skal han bli løslatt for en kort tid.» (Åp.20,1-3) For å forstå situasjonen som her omtales, må vi gå tilbake til det 19. kapittel. Versene 11 til 16 beskriver Jesu gjenkomst; «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den heter Trofast og Sannferdig ... Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds ord. (Se Joh. l , 1.14) Og himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham på hvite hester. .. Og Han har et navn skrevet på Sin kjortel og på Sin hofte:
KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE.»
Jesus sammenlignet sin gjenkomst med lynet; «For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være.» (Matt.24,27) Det vil bli en mektig begivenhet, ikke noe som foregår i det skjulte. «Se, Han kommer med skyene, og hvert et øye skal se Ham.» (Ap.l,7) I Paulus brev til Tessalonikeme leser vi at «vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet. For Herren Selv skal med et rop, med en over-engels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren.» (l.Tess 4, 15-17)

Legg merke til at de som er igjen, skal «bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften.» Jesus skal altså ikke komme ned på denne jorden, på samme måte som vi ikke kan si; «Se, han er i ørkenen!» eller «Se. Han er i de innerste rommene!» (Matt.24,26), men Guds folk gjennom alle tider rykkes opp til Ham og taes med til himmelen, hvor de skal regjere med Kristus i tusen år (Åp.20,4)
Før satan bindes, skjer det et oppgjør med dem som kjempet imot Gud. «Da ble dyret [pavemakten, se Ap.13 og annen artikkel i dette blad] og sammen med ham den falske profeten [som taler løgn i Guds navn og forfører store menneskemasser ] som gjorde tegn framfor ham .... Disse to ble kastet levende ned i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre [de mennesker som har avvist Gud] ble drept med sverdet som gikk ut fra Hans munn som satt på hesten.» (Åp. 19,20-21 ) Deretter følger situasjonen vi begynte med Åp.20, og når vi er kommet så langt, så ser vi at alle Guds barn, både de som lever og de som var døde-, er tatt opp til himmelen, mens de ugudelige, -alle de andre, er døde. Den eneste som er igjen på jorden er satan; Det er ingen han kan forføre, og han kan ikke annet enn å betrakte resultatet av den ødeleggelsen og det opprøret han har stelt i stand. «Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der.» (Jes.13,9) Jeremia beskriver jordens tilstand slik: «Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys. Jeg sa fjellene, og se, de skalv, og alle haugene svaiet. Jeg sa, og se, det fantes ikke noe mennesker mer, alle fuglene under himmelen hadde flyktet. Jeg sa, og se, det fruktbare landet var en ødemark. Alle byene var revet ned framfor Herrens åsyn, framfor Hans brennende vrede.» (Jer.4,23-26)

Guds rettferdige dom
Som vi så, beskriver Paulus i Tessalonikerbrevet oppstandelsen til de som døde i troen på Kristus. «Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var omme.» (Åp.20,5) Johannes beskriver den aktivitet som finner sted i himmelen i disse 1000 år, på følgende måte: «Og jeg sa troner, og noen satte seg på dem. Deretter sa jeg sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, de som ikke hadde tilbedt dyret eller hans bilde, og som ikke hadde tatt imot hans merke på pannen eller hånden. Og de levde og regjerte med Kristus i tusen an> (Ap.20,4) «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i tusen år.» (Ap.20,6)

Jesus snakket om den tid da «alle som er i gravene skal høre Hans røst og komme fram, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh.5,28-29) Den første oppstandelse skjer ved Jesu gjenkomst, men når skal så den andre, -»dommens oppstandelse»-, finne sted? Vi har allerede lest at «de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var omme.» Og det er nettopp på dette tidspunkt, «når så de tusen år er omme», at satan skal «slippes fri fra sitt fengsel.» (Ap.20,7) Igjen vil han ha millioner av mennesker å forføre, «og han skal gå ut for å forføre folkeslagene som er ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid Tallet på dem er som havets sand De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede Staden. Og ild falt ned fa Gud fra himmelen og fortærte dem.» (Ap.20,8-9) Satan gjør et siste forsøk på å gå til strid mot Gud og Hans folk, men han er forlengst slagen. «Djevelen. som forførte dem~ ble kastet i sjøen med ild og svovel ... » (Åp.20,1 O) Det er tiden for dom. Det står at alle, små og store, «ble dømt, hver etter sine gjerninger. Deretter ble Døden og Dødsriket kastet i ildsjøen. Dette er den annen død. Og hver den som ikke ble funnet innskrevet i Livets bok, ble kastet i ildsjøen.» (Åp.20, 13-15) De frelste, som hadde del i den første oppstandelsen, rar sin seierspris; «Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis ... Den som seirer, skal slett ikke bli rammet av den annen død .. Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok .. Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. .. Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone ... » (Åp.2,7.11; 3,5.12.21) -De har arvet det evige liv! De ugudelige, som stod opp til sin dom etter de 1000 år, blir rammet av den annen død (Ap.21,8), som innebærer evig fortapelse og utslettelse.

Er denne evige utslettelse en hard handling fra Guds side? Nei! Gud elsket disse menneskene så høyt at Han gav sin sønn for dem, så de ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3 , 16). Men de tok ikke imot Ham. De valgte å følge lystene framfor å ta opp kampen med selvet, og de elsket verden og sitt eget liv mer enn de elsket Gud. At de har vært død i 1000 år gjør dem ikke mer innstilt på å ære og tjene Gud, nei, isteden følger de igjen satan, når han «samler dem sammen til strid.» Dersom Gud slapp dem inn i himmelen, ville de fortsette med sine onde gjerninger der. «Vær bare nådig mot den ugudelige, men i oppriktighetens land vil han gjøre urett og han vil ikke se etter Herrens majestet. Herre, Din hånd er løftet, men de vil ikke se! Men likevel skal de se og bli til skamme over nidkjærheten for folket. Ja, ild skal fortære dine fiender.» (Jes.26, 10)
H.M.T.

Obadja